Justisministeren ber UDI forklare seg om million-kontrakter

Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) stiller spørsmål til UDI om million-kontrakter med tidligere politi-topper og NOAS om frivillig retur.

UDI har gitt millionkontrakter til private aktører for å få hjelp til å overtale utlendinger uten lovlig opphold til å reise hjem.

Etter TV 2s avsløringer om saken, krever justisminister Kallmyr nå svar på om dette er effektiv bruk av skattebetalernes penger. Kontraktene hadde en verdi på 17 millioner kroner, men førte til at svært få personer faktisk reiste tilbake til hjemlandet.

– Jeg synes det er høy kostnadsbruk for et kanskje dårlig resultat, så jeg vil nok spørre UDI om de synes dette er en effektiv måte å bruke penger på, sier justisminister Jøran Kallmyr (Frp).

Trosset råd

Konkurranseutsettingen skjedde til tross for at et internt pilotprosjekt i UDI, Politiets Utlendingsenhet (PU) og Utlendingsnemnda (UNE) på asylmottak viste at slike samtaler ikke ga noe resultat.

«Vi finner tvert imot en negativ sammenheng mellom orienteringssamtale og sannsynligheten for assistert retur», konkluderer Proba samfunnsanalyse i evalueringen av piloten i 2016.

Det viste seg at flere personer i stedet fikk behandlet saken sin på nytt, og fikk en ny sjanse til opphold på et annet grunnlag.​

Nye piloter ga samme resultat

Året etter lyste UDI ut konkurranse på to nye piloter om såkalte «realitetsorienterende samtaler» med ulovlige utlendinger som ikke bodde på asylmottak.

Kontrakter og rapporter TV 2 har fått innsyn i, viste at heller ikke de nye pilotene førte til noen strøm av ulovlige utlendinger ut av Norge:

UDI inngikk i 2017 en kontrakt med Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) om en pilot til 1, 1 million kroner. Resultatet var at tre asylsøkere søkte om pengestøtte til frivillig retur.

Tidligere politi-topper i selskapet Pireus vant en tilsvarende kontrakt, og rapporterte om at èn person hadde reist tilbake til hjemlandet frivillig.

Forsvarte prosjektet

NOAS og Pireus fikk likevel nye kontrakter, med mulighet til forlengelse ut 2021. Tre andre private leverandører fikk også avtaler. UDI droppet da kravet om å rapportere om antallet som søkte om frivillig retur.

UDI innrømmet at det er vanskelig å måle noe resultat, men forsvarte pengebruken.

– Jeg tror det er summen av tiltak, og hvordan ting ser ut i hjemlandet som er med på å avgjøre om de velger assistert retur, uttalte enhetsleder Katinka Hartmann i UDIs returavdeling.

Mangler avtaler

Frps innvandringspolitisk talsmann Jon Helgheim tok opp avsløringene med den nye justisministeren da Kallmyr deltok på Frps gruppemøte på Stortinget denne uken.

– Alle tiltak vi bruker penger på, som ikke virker, bør vi slutte med, var Helgheims beskjed til statsråden.

– Vi skal selvsagt spørre UDI om ressursbruken her, for det høres for meg ut som det er veldig høyt i forhold til det resultatet vi får, men jeg understreker at når det gjelder dem som ikke reiser frivillig, så vil vi gjøre alt vi kan for å sende dem ut med tvang, sier Kallmyr til TV 2.

Ifølge Politiets Utlendingsenhet (PU) var det ved inngangen av året registrert 4.700 ulovlige utlendinger i Norge.

– Det er ikke slik at folk som får avslag på oppholdstillatelse skal få bli i Norge. Vi kommer til å gjøre alt vi kan for å returnere folk med tvang, så det beste er at de reiser ut frivillig, sier Kallmyr.

Men det er ikke mulig å tvangssende alle som ikke har opphold i Norge tilbake til hjemlandet, blant annet fordi Norge ikke har returavtaler med alle land.

Styrker arbeidet med returer

Justisministeren varsler at han vil styrke arbeidet med å få til flere til å reise tilbake til hjemlandet, og sier at han jobbe målrettet mot en rekke land for å få til returavtaler.

– Vi har våre måter å jobbe på, og kommer til å jobbe knallhardt for at vi skal få returnert alle til alle land. Så lenge folk har fått avslag, har de ikke behov for beskyttelse i Norge, og da skal de i utgangspunktet tilbake til sitt hjemland.

Helgheim er fornøyd med signalene.

– Hvis noe ikke funker må vi stoppe med det, og derfor synes jeg det er bra at vi har en minister som har tenkt å gå dette nærmere etter i sømmene for å finne ut hvorfor det ikke funker, og hva UDI måtte mene om denne saken. Så må vi gjøre endringer hvis vi bruker offentlige midler på ting som ikke funker, sier han.

Skal varsle om kriminalitet

TV 2 har avslørt at de tidligere PU-toppene i selskapet Pireus kom over flere kriminelle forhold da de oppsøkte ulovlige utlendinger i ulike miljøer i Oslo og Østlandsområdet i fjor og året før.

Pireus rapporterte blant annet om en gruppe utlendinger fra Tyrkia med bulgarske pass. «Hele gruppen arbeider ulovlig i Norge», skrev ekspolitimennene i en rapport til UDI.

De kom over flere tilfeller av alvorlig arbeidslivskriminalitet.

«En utlending arbeider 100% stilling, og lønnen er satt til kr.7000/mnd. Han får utbetalt 4000 og arbeidsgiver trekker kr. 3000 i husleie da han også huser utlendingen», rapporterte de.

Men UDI ønsket ikke personopplysninger, bostedsadresse eller annet som kunne avsløre identiteten til de kriminelle utlendingene, og viste til at det var politiets arbeid å avdekke kriminalitet.

UDI påla Pireus taushetsplikt, og eks-politifolkene garanterte anonymitet overfor utlendingene uten oppholdstillatelse:

« Våre medarbeidere har full taushetsplikt, og ikke vil benytte sin kjennskap til deres forhold til annet enn å være behjelpelig etter deres behov med å yte assistanse», lovet Pireus.

Justisministeren slår fast at verken Pireus eller andre aktører som tilbyr samtaler om frivillig retur er underlagt lovfestet taushetsplikt.

– Da forventer jeg at de varsler om kriminalitet, sier Kallmyr til TV 2.

Han sier det er bra at man motiverer mennesker uten lovlig opphold til å reise frivillig.

– Det må likevel ikke være sånn at arbeidet med å få folk til å reise frivillig skal gå på bekostning av arbeid med å bekjempe kriminalitet. Kriminelle utlendinger har ingenting i Norge gjøre, sier Kallmyr.

Sterk nedgang i returer

Å få utlendninger uten oppholdstillatelse til å reise hjem frivillig er ett av hovedoppdragene justisdepartementet har gitt UDI. Det er billigere og mer humant enn tvangsreturer.

UDI driver selv informasjon om frivillig retur for asylsøkere som har fått avslag på mottakene.

Tall TV 2 fikk denne uken viser en sterk nedgang i det totale antallet frivillige returer. 242 personer reiste frivillig til hjemlandet i fjor, mot 569 året før og 1456 året før der igjen.

– Det er færre assisterte returer nå enn tidligere fordi målgruppen er mindre. Det skyldes at det for tiden kommer få asylsøkere til Norge, og dermed er antall utreisepliktige redusert. Den målgruppen som er igjen i Norge er vanskeligere å motivere til assistert retur siden flertallet har vært her lenge, mange har uavklart identitet, og de kommer gjerne fra land det har vært vanskelig å tvangsreturnere til, sier Hartmann.​

Frykt for å bli skilt fra familien i Norge for alltid, og situasjonen i hjemlandet er to grunner til at asylsøkere ikke tar i mot pengestøtte og reises hjem frivillig, ifølge NOAS rapporter.

Målet for dette året er å få gjennomført 300 frivillige returer, viser tildelingsbrevet fra justisdepartementet til UDI.

– Selv om det er krevende å få til assisterte returer, er det verdt å arbeide videre med dette. Selv noen få returer vil ha en samfunnsmessig positiv effekt, ikke minst fordi det er betydelige kostnader knyttet til å ha illegale migranter i Norge over lang tid. For å få til assistert retur er vi imidlertid helt avhengig av at personen selv velger å returnere. I denne typen motiveringsarbeid er sjelden ett tiltak nok. Vi må jobbe over tid, og det vil være summen av en rekke tiltak som gir effekt, sier lederen for returavdelingen.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook