UNDER PRESS: Storbritannias statsminister er under kraftig press på grunn av brexit-kaoset.
UNDER PRESS: Storbritannias statsminister er under kraftig press på grunn av brexit-kaoset. Foto: Ho / PRU / AFP)

Sju mulige utfall av Brexit-dramaet

Onsdag skal britene igjen forsøke å løse opp i brexit-floken.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Underhuset i Storbritannia vedtok mandag kveld at parlamentarikerne skal stemme over alternativer til Theresa Mays brexitavtale. Dermed skal de britiske folkevalgte lodde stemningen og holde enda en avstemning om alternativer til brexit.

Det ligger an til en lang og heftig dag i Underhuset.

– Vi kan garantere å levere med tanke på brexit hvis parlamentet støtter avtalen, sier May. Avtalen hun henviser til har allerede blitt avvist to ganger.

Flere avstemninger

Parlamentarikerne tok gjennom mandagens beslutning mer kontroll over brexitprosessen, og har gitt seg selv retten til å stemme over andre alternativer enn statsminister Mays upopulære utmeldingsavtale med EU.

Det er opp til den fargerike speakeren John Bercow å avgjøre hva det faktisk skal stemmes over. Ifølge Sky News er det sju sannsynlige punkter:

  • Tilbakekalle artikkel 50 om utmelding av EU.
  • Sette igang en ny folkeavstemning.
  • Si ja til den fremforhandlede avtalen, som allerede er avvist to ganger i Underhuset.
  • Godkjenne den fremforhandlede avtalen, inkludert en tollunionavtale.
  • Godkjenne den fremforhandlede avtalen, inkludert tollunion og medlemskap i det frie marked.
  • Gå for en standard handelsavtale med EU, lignende den Canada har.
  • No deal Brexit – dette alternativet har tidligere blitt stemt ned i Underhuset, men vil trolig komme til avstemning igjen.

Nederlag

Mandagens vedtak regnes som nok et nederlag for den hardt pressede regjeringssjefen. Tre av juniorministrene hennes har trukket seg for å kunne være med på mandagens avstemning og gå mot sin egen sjef.

Regjeringen sier den er skuffet over vedtaket og mener det «forrykker balansen mellom våre demokratiske institusjoner og skaper en farlig og uforutsigbar presedens».

Samtidig erkjenner regjeringen at onsdagens avstemninger kan bryte den fastlåste situasjonen rundt brexit, som har vart i flere måneder.

May sier hun vil være konstruktiv, men er skeptisk til om den endrede prosessen vil føre til et håndfast resultat.

Kan bli «Norge pluss»

Noe av det politikerne i Westminster kan velge å si sin mening om senere i uken, er om Storbritannia skal stanse hele brexit-prosessen og forbli i EU.

Parlamentet har allerede sagt nei til Mays avtale to ganger, og Bercow har vist til en århundregammel prosedyreregel og sagt at statsministeren ikke får legge fram avtalen enda en gang, med mindre det er vesentlige endringer i den.

May erkjente tidligere mandag at avtalen hennes ikke har nok støtte til å bli vedtatt. Samtidig gjentok hun advarselen til motstanderne om at en fortsatt avvisning av avtalen kan føre til en «langsom brexit», der EU-utmeldingen drar ut og i praksis blir utsatt på ubestemt tid.

Ved å kunne ta stilling til andre veier videre i forholdet mellom øyriket og unionen, øker sjansen for en myk brexit der britene blir med i en tollunion, eller det som omtales som «Norge pluss».

Utsiktene til en mykere overgang til en fremtid utenfor EU er ventet å bli godt mottatt av unionen. EU-parlamentets brexitkoordinator Guy Verhofstadt skriver på Twitter at det nå er «mulighet for å bygge tverrpolitisk samarbeid på vei mot (...) et tettere fremtidig forhold».

Tidsfristen nærmer seg

Førstkommende fredag er det to år siden britene utløste artikkel 50 om utmelding av EU, og i utgangspunktet er det den dagen britenes medlemskap i unionen opphører.

EU har sagt ja til en utsettelse til mai, på betingelse av at regjeringen får avtalen godkjent i parlamentet. Klarer ikke May dette, har hun fått frist til 12. april med å legge fram en ny plan.

I en annen avstemning mandag ble et forslag som skulle utelukke en utmelding uten en avtale avvist med svært liten margin: 314 mot 311 stemmer.

Blir det ingen utsettelse og ingen avtale, risikerer britene at de innen uken er omme må forberede seg på en såkalt hard brexit. Frykten er at en brå utmelding uten avtale vil være skadelig både for Storbritannia og for EU.