Martine (21) og Ida (20) telte antall reklamer om kropp de fikk på én uke – er rystet over resultatet

Helsekontrollen (TV 2): – Nesten all helseinformasjon du får i sosiale medier er helseskadelig, mener forsker ved Norges idrettshøgskole.

Sosiale medier som Snapchat, Facebook og Instagram sender hele tiden ut en jevn strøm av målrettet reklame til sine brukere.

I tillegg kommer også sponsede innlegg fra influencere, bloggere og venner man ser opp til.

Massiv eksponering

Influencer Martine Halvorsen (21) og venninnen Ida Aasella (20) har gjennom en uke sjekket hvor mange poster de har fått i sin feed i sosiale medier. Hver dag har de fått opp til 30 oppmuntringer om å blant annet få hvitere tenner, flatere mage, lengre øyevipper, større lepper og bedre rumpe.

Etter bevisstgjøringen er jentene sjokkerte over omfanget.

– Jeg har aldri tenkt over hvor ofte jeg får en påminnelse om «sånn kan du bli penere» eller «sånn blir du tynnere». Det er sykt mye, jeg trodde jo at jeg ikke fikk opp noe, men jeg vet ikke om hodet mitt har blokket det ut, eller om det har blitt så vanlig, sier Halvorsen.

Se Helsekontrollen på TV 2, torsdag kl. 20.00!

Aasella kjenner at hun har latt seg ubevisst påvirke av det enorme utseendepresset i sosiale medier.

– Jeg tror at alle blir påvirket. Jeg har ofte tenkt at jeg skulle hatt litt større lepper, eller litt mindre pupper. Man finner alltid komplekser med seg selv som man vil endre på.

FORSKER VED NIH: Kethe Marie Elgesem Engen er skeptisk til det massive kroppspresset i sosiale medier.
FORSKER VED NIH: Kethe Marie Elgesem Engen er skeptisk til det massive kroppspresset i sosiale medier.

Veldig usunt

Doktorgradstipendiat Kethe Marie Elgesem Engen på Norges idrettshøgskole forsker på ungdommers kroppsbilde, selvfølelse og bruk av sosiale medier. Hun bekrefter at det er uheldig å få en konstant påminnelse om hvordan man burde se ut og hva man kan gjøre for å oppnå en viss type utseende.

– En veldig uoffisiell gjennomgang av studenter ved Norges idrettshøgskole viser at ca. 80-90 prosent av helseinformasjonen som postes i sosiale medier, ikke er assosiert med det å få en god eller bedre helse, sier hun.

– Ikke realistisk

Mye av reklamen i sosiale medier kommer som sponsede innlegg eller velmente råd fra profiler som unge eller voksne ser opp til. Det at linjene mellom reklame og «gode råd» fra forbilder viskes ut gjør det enda vanskeligere å være kritisk.

– Mange glemmer å minne seg på at alt det man ser der ute enten ikke er sunt eller bra, eller at det ikke er realistisk, sier Engen.

Sammenligner seg

Halvorsen synes ikke det er rart at mange streber etter et bedre utseende. Før sammenlignet man seg med nabojenta, men nå er lista mye høyere.

– Nå er det liksom sånn at «girl next door» er her på telefonen. Man har så mye å sammenligne seg med. Det er ikke rart at det gjør at man ikke føler seg bra nok når man stadig får beskjed om at man kan få litt hvitere tenner, litt finere bryn, og at du kan fjerne lange hår på overarmen.​

– Burde være ulovlig

Både Halvorsen og Aasella mener at det ikke burde være lovlig å reklamere for for eksempel restylane, botox eller implantater.

– Jeg tenker at mye hadde vært løst hvis det ble ulovlig å reklamere for kosmetiske inngrep. Hadde det blitt ulovlig, så tror jeg at verden hadde blitt et bedre sted. Jeg tror at mange hadde fått det litt bedre med seg selv, sier Halvorsen.

Vanskelig å være kritisk

Ifølge Medietilsynet bruker norske ungdommer to timer eller mer på telefonen sin hver dag, og mye av tiden går til sosiale medier.

Den massive strømmen av stadige oppfordringer om å se bedre ut er ekstra vanskelig for de unge fordi de har vanskeligere for å være kritisk, mener Engen.

– Det er vanskelig når du er ungdom eller ung voksen. Det handler om ferdigutvikling av hjernen, den er ikke ferdig utviklet, tilføyer hun.

​​

Lik TV 2 Underholdning på Facebook