nav-veilederen som endret alt:

– Da jeg lå på sykehuset, var Ragnhild den eneste som ringte

Peter har vært rusavhengig i flere perioder i livet. I prosjektet Lyset i hverdagen får han et nytt miljø - uten rus.
Peter har vært rusavhengig i flere perioder i livet. I prosjektet Lyset i hverdagen får han et nytt miljø - uten rus. Foto: Live Marie Hagen Wold
Prosjektet «Lyset i hverdagen» har gitt unge med rusutfordringer bein å stå på. For noen betyr det alt.

En varm sommerdag i juni i 2018 samlet en gruppe unge mennesker seg for å gå tur til Sæteren Gård i Bærum. De grillet pølser, spilte kubb og nøt solskinnet.

Flere av dem hadde tidligere ruset seg sammen. Nå fikk de sjansen til å begynne på nytt.

NAV-veilederen som endret alt

Peter (34) ruset seg for første gang da han var tolv år. Da han var 15 år gammel ruset han seg fast.

Samme år begynte han å selge narkotika. For han var rusen en tilhørighet, det var det han kjente. En ting han var god til. Men ti år etter raknet livet helt, etter et brudd med samboeren. Peter fikk ikke lenger treffe barna sine. Da satte han sin første sprøyte med amfetamin.

I møte med et tyngre rusmiljø ble han utnyttet. Han ble frastjålet alt han eide, og alle gamle bekjentskaper forsvant.

– Jeg husket den gutten jeg en gang var, men jeg greide ikke leve han ut. Alt jeg møtte var ondt. Jeg satt igjen helt alene, forteller Peter.

Så møtte han Ragnhild, veilederen fra NAV, som introduserte han for «Lyset i hverdagen».

Et lys ble tent

Nylig fikk prosjektet «Lyset i hverdagen» tildelt to millioner kroner av Bærum kommune. Ragnhild Guddal fikk gå fra å være veileder i NAV, til å kunne jobbe med prosjektet på fulltid.

HÅP:Peter, Ragnhild Guddal og Tina jobber tett sammen i Lyset i Hverdagen. Foto: Live Wold
HÅP:Peter, Ragnhild Guddal og Tina jobber tett sammen i Lyset i Hverdagen. Foto: Live Wold

Sammen med Aleksander Hagen realiserte hun drømmen om å gi unge med rus-utfordringer et tilbud som var ikke-eksisterende. Nå kunne de gi opplevelser som kinoturer, julemiddager, klatreturer og utflukter til stranden.

Kanskje hverdagslige ting for noen, men som kunne bety alt for enkelte.

Men veien dit var lang og krevende.

Sosial angst

Det tikker inn en melding på Ragnhild sin mobil. «Den sosiale angsten er for sterk. Jeg klarer ikke komme», står det. Ragnhild ringer personen opp, og prøver å overtale vedkommende til å stille opp likevel.

Etter en hyggelig spillkveld «Lyset i hverdagen» får hun en ny melding.

«Takk for at du overtalte meg. Jeg er så glad for at jeg dro.»

Det er disse beskjedene Ragnhild lever for.

– Alle trenger vi å ha noen i livet vårt. Særlig denne gruppen fortjener det. De har gått for lenge uten å bli sett godt nok. Jeg er så takknemlig for å få jobbe med dette på fulltid, sier Ragnhild.

I begynnelsen hadde Aleksander og Ragnhild ingenting. Hvis de ville samle gruppen for å grille, slet de med å kunne betale pølsepakkene. Og det var viktig å servere mat, da det for noen kunne være det eneste de spiste den dagen.

Begge var tilgjengelige døgnet rundt for de som trengte dem, langt utenfor vanlige kontortider. Ragnhild jobbet egentlig med saksbehandling på NAV-kontoret i Bærum, men hvert ledige minutt gikk til å stille opp for de unge rusmisbrukerne. Bli den de kunne stole på.

Etterhvert fikk de hjelp av Petter Uteligger-stiftelsen. Kinobilletter, tur til Høyt og Lavt-klatrepark. Petter Nyquist, eller Petter Uteligger, ble med de unge på tur til Kolsåstoppen.

– Da vi var på kino sa noen at de kunne ikke huske sist de var i et så fint rom som en kinosal, forteller Ragnhild.

Knivstukket

For Peter har møtet med gruppen i «Lyset i hverdagen» blitt det viktigste som skjer i løpet av uken. Han trekker frem bowlingen med Petter Uteligger som et ekstra godt minne.

– Jeg har brukt lang tid på å finne et positivt miljø som jeg ikke har funnet noe annet sted i landet. Så ble jeg med her. Det er ingenting som kan måle seg med dette, forteller han.

BOWLING: Daniel og Peter hadde en spesielt fin dag på bowling med resten av gruppen og Petter Uteligger. Foto: Ragnhild Guddal
BOWLING: Daniel og Peter hadde en spesielt fin dag på bowling med resten av gruppen og Petter Uteligger. Foto: Ragnhild Guddal

Gruppen har nylig vært på en overnattingstur. Soveposer fikk de av Petter Uteligger-stiftelsen. Peter hadde gledet seg.

Men han hadde ikke klart å legge fra seg hasjrøykingen, og oppsøkte et hasjmiljø. Han ble alvorlig skadd.

– Jeg ble knivstukket to ganger i ryggen. Hadde knivbladet vært rotert litt mer mot høyre ville jeg dødd. Jeg hadde englevakt, sier Peter.

Da han lå på sykehuset var Ragnhild den eneste som tok kontakt. Hun oppdaget at han ikke hadde kommet til gruppens møter, og ble bekymret.

– Hun bryr seg virkelig. Det kommer fra hjertet, sier Peter.

Han forteller at miljøet han er i har bidratt til at han nå ikke ruser seg. Det å ha et miljø som godtar, og som skjønner at man vil slutte, det gir motivasjon.

STIKKSKADER: Peter ble knivstukket to ganger. Foto: Live Wold
STIKKSKADER: Peter ble knivstukket to ganger. Foto: Live Wold

– Når disse får muligheter griper de dem med begge hendene. Hvem vil sitte og ruse seg ihjel? Det er ingen som vil det, sier Ragnhild.

Fikk brev

Etter turen til Kolsåstoppen i 2018 fikk Petter Nyquist et brev fra en av deltakerne, Tina (26). Tina var livredd for at «Lyset i hverdagen» skulle ta slutt. Nyquist lovet at han ville hjelpe dem videre.

– Brevet var veldig rørende, og jeg tenkte at det ville være utrolig trist hvis det prosjektet som betyr så mye for brukerne ikke skulle bestå, sier Petter Nyquist.

Tina sendte også et brev til lederen av hovedutvalget for bistand og omsorg i Bærum Kommune, Torbjørn Espelien (Frp). Han ble interessert og ville finne ut hva «Lyset i hverdagen» var. Han ble da invitert med på tur for å bli kjent med deltakerne.

I FELT: Ragnhild Guddal og Torbjørn Espelien griller pølser på tur med de unge med rusutfordringer. Foto: Privat
I FELT: Ragnhild Guddal og Torbjørn Espelien griller pølser på tur med de unge med rusutfordringer. Foto: Privat

I kulissene jobbet han for at prosjektet skulle leve videre. Han kontaktet kommunaldirektør Kristin Nilsen og Kommunalsjef Grete Syrdal for å kunne videreføre «Lyset i hverdagen».

– Jeg tror det er viktig å satse på «Lyset i hverdagen» for å få brukerne ut av livssituasjonen de er i. Man ser at mange ikke har hatt bolig, men det har man løst gjennom enkle aktiviteter og tillitsforhold, sier Espelien.

På juleselskapet de hadde 18. desember 2018 fikk de vite at de får to millioner hvert år for videre drift.

Livsgnist

Anna (28) har gjennom «Lyset i hverdagen» flyttet inn i bolig. Før sov hun på gata. Marlin (28) har vært rus-avhengig i syv år. Sommeren 2018 var hun i fengsel fem måneder. Da hun kom ut fant ut Lyset i hverdagen. Nå er hun rusfri. Tina (26) har vært med helt fra begynnelsen. Hun forteller at hun har fått livsgnisten tilbake.

– Jeg er blitt flinkere til å stå opp. Jeg klarer å komme presis. Det har vært utrolig givende for meg, forteller Tina.

FÅTT LIVSGNIST: Tina gjør en viktig jobb som referatskriver og hjelper til på deres Instagram og Facebook. Foto: Live Wold
FÅTT LIVSGNIST: Tina gjør en viktig jobb som referatskriver og hjelper til på deres Instagram og Facebook. Foto: Live Wold

Hun har også nådd målet sitt om å klare å spise fire måltider om dagen. I tillegg skriver Tina referater og blogginnlegg fra hver tur de er på. Hun elsker å skrive, og synes det er fint å kjenne at det er bruk for egenskapene hennes. At hun trengs et sted.

Tidligere har ikke hennes møte med NAV vært like positivt. Derfor smiler hun når hun forteller at det har vært spesielt at Ragnhild er ansatt i NAV.

– Det har vært bra for oss å se at kommunen bryr seg om brukerne de jobber med. Sånn har man egentlig aldri følt det før. Det burde være flere som Ragnhild, forteller Tina.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook