Slik startet et stort småbil-eventyr
Audi 50 GL var virkelig tidlig ute.
Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i over 50 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland.
Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere. Denne gangen handler det om den første virkelige premium-småbilen – Audi 50, som kom i 1974. Og med et stort sideblikk til dagens tilsvarende modell, Audi A1.
Nylig prøvekjørte jeg 2019-utgaven av Audi A1, den eneste tyske premium-modellen i småbilklassen. Den ble lansert på markedet i 2010, og bilen jeg kjørte var andre generasjon, som kom i fjor sommer.
Og den vakte minner: Visste du at Audi var først ute av de tyske premiummerkene med småbil allerede i 1974? Da kom nemlig Audi 50, som fikk følge av Volkswagen Polo året etter.
Men selv om Audien imponerte mest, ble det den langt billigere VW Polo som «tok» markedet – og allerede i 1978 vinket vi farvel til Audi 50. Det skulle ta 32 år til Audi igjen gikk foran med en småbil…
"Luksusloppen fra Audi"
Spenningen var stor da Audi i 1974 inviterte til lansering av en småbil. Biler i dette segmentet var ikke noe vi forbandt med premium-merkene den gang. Datidens småbiler var nettopp dét: Absolutt små, som oftest med bare to dører, og med kjøreegenskaper som hadde sterke islett av hopp og sprett, med kort akselavstand og en temmelig stiv hekk.
Derfor er det ikke så rart at vi ventet spent da Audi annonserte sin første småbil!
«Luksus-loppen fra Audi» kalte jeg Audi 50 da min test sto på trykk i Alle Menns Blad nr. 24 i 1975. Bilen plasserte seg størrelsesmessig i klassen under VW Golf, og bilen jeg prøvekjørte i april dette året var toppmodellen GL. Den falt i smak:
Dette er de beste blant bil-klassikerne
Baksete som kunne felles ned
«Vi ble såvisst ikke skuffet. Audi 50 GL er nemlig en svært påkostet – og kostbar småbil, med utpreget appell til den som vil ha småbilens praktiske fordeler uten å måtte fire for sterkt på kravene til komfort og utstyr,» skrev jeg, og fortsatte med å fortelle den interesserte leser at bilen langt på vei bygget på samme grunnkonstruksjon som VW Golf.
Dette betydde stor sporvidde og hjul godt ut mot bilens hjørner, tverrstilt, væskekjølt rekkemotor og forhjulstrekk, kompakt byggemåte med uvanlig god plassutnyttelse innenfor beskjedne ytre mål.
Dessuten et baksete som kunne felles ned for å gi ekstra bagasjeplass.
En halv meter kortere enn A1
Og visst lignet bilen påfallende på en Golf sett utenfra. Men den var hele 20 cm kortere.
Om vi ser på de ytre målene, var den første Audi-småbilen 3,53 meter lang og 1,56 meter bred. Høyden var 1,34 meter.
Dagens A1 Sportback er til sammenligning knappe 4 meter lang, 1,75 meter bred og 1,42 meter høy.
I løpet av de 45 årene som ligger mellom disse to bilene, har altså lengden økt med nærmere en halv meter, bredden med nesten 20 centimeter og høyden med 8 cm.
Audi 50 veide 685 kg – A1 veier 1.125 kg
Forskjellen i innvendig plass er også stor, men neppe like stor – dagens dører er for eksempel betydelig tykkere enn de var på 1970-tallet. Til dette bidrar blant annet sikkerhetsutstyr som ikke en gang var påtenkt i 1974.
Forskjellen på egenvekt er minst like illustrerende for den utviklingen som har skjedd. Mens 1974-modellen hadde en egenvekt på 685 kg, og tillatt totalvekt 1.100 kg, så veier A1 Sportback 2019 hele 1.125 kilo (pluss fører)!
Det har skjedd noe med bagasjeplassen også, fra Audi 50s 257 liter, til 335 liter i dagens A1 Sportback.
Ny regel: Nå kan du spare mye penger på drømmebilen
Stålradial-dekk, vet du…
I testen fra 1975 kunne jeg melde at «man får med seg atskillig som man ellers ikke venter i en så typisk småbil.» Hva var så dette? Jo, for eksempel elektrisk ur, rikelige reguleringsmuligheter av forseteryggene, blendfritt speil, make-up speil på solskjerm, teppelagt gulv, sigarettenner og stålradial-dekk! Derimot savnet jeg låsbart hanskerom…
Mot dette stiller dagens A1 Sportback med bl.a. følgende på menyen: Automatisk klimaanlegg, multifunksjonssportsratt i skinn, filskiftassistent, lys- og regnsensor, Bluetooth, cruisekontroll, virtual cockpit og LED-hovedlykter. Så ja, noe har skjedd.
Spesielt god på norsk «slalåm-vei»
At dagens Audi A1 Sportback er en fryd på veien er de fleste enige om. Hvordan sto det så til med «stamfaren»? Jo takk, bare bra:
«Kjøregenskapene ligger på et meget godt nivå, med særlig pluss til retningsstabilitet og veigrep. Særlig på ekte norsk «slalåm»-vei kommer dens beste egenskaper til sin rett. Grensen for hva den tåler før den lar seg nøde til å lette litt på sitt suverene grep til underlaget, ligger så høyt at den bare har hypotetisk interesse,» skrev jeg blant annet.
Dette kan være en god investering
0-80 på 9 sekunder var kjapt
Motoren i bilen jeg prøvekjørte den gangen var den minste Golf-motoren, 1,1 liter, spritet opp til 60 hk, noe som avfødte følgende beskrivelse:
«Med den minste Golf-motoren med 60 hk blir Audi 50 GL en skikkelig sinnatagg på veien – kjapp og spontan med kontant svar på pådrag. Og: «Utover at bilen byr på akselerasjons- og fartsressurser til overmål, er motoren også meget fleksibel. Den lar seg villig hente opp fra ca. 30 km/t i 4. gir uten å protestere,» sto det å lese.
Men sinnatagg? Tja – oppgitt akselerasjon fra 0 til 80 km/t (ikke 100!) var 9 sekunder, mot dagens A1 Sportback med 116 hk som klarer 0-100 på spenstige 7,4 sekunder!
Det skilte også drøyt 50 km/t på toppfart – 152 km/t for 1974-modellen, mot 203 km/t for dagens modell.
Fascinerende, men dyr småbil
Forbruket, da – hva med det? Jo, for landeveiskjøring oppga fabrikken den gangen 0,63 l/mil for Audi 50 GL. Forbruk ved blandet kjøring var ikke noe tema den gangen, men er i dag oppgitt til 0,58 l/mil for A1 Sportback.
Hvis man ser ytelser og forbruk opp mot den store forskjellen på størrelse på disse to bilene, og – ikke minst – egenvekten, så forteller kanskje dette den aller beste historien om hva som faktisk har skjedd av utvikling i løpet av denne perioden.
Og min konklusjon om Audi 50 GL i testen våren 1975, hva var den?
Jo: «Audi 50 GL er en fascinerende og fantastisk morsom småbil. Den er – med et par minus – meget velutstyrt, og den besitter motorressurser og kjøreegenskaper av høy klasse.
Bilen er ellers sparsom med de kostelige bensindråper, den er vedlikeholdsvennlig og vil vel – slik tilfellet har vært for dens større søsken i Audi-familien – komme ut med en rimelig god annenhåndsverdi.
Dyr er den (38.000 kroner), størrelsen tatt i betraktning, men sannelig har den også atskillige egenskaper som forklarer hvorfor den er det,» fastslo jeg.
UP stoppet veteranbil - i 210 km/t
Se video: Dette er en ekte helt fra 80-tallet