43 år og klubbløs. Derfor har ikke Kjetil Wæhler lagt skoene på hyllen

I flere år har Kjetil Wæhler (43) hatt sesongoppkjøring alene. Han legger ned mye arbeid for å kunne fortsette som fotballspiller.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Se hva superveteranene Kjetil Wæhler (43), Frode Kippe (41) og Azar Karadas (37) sier om konkurransen med ungguttene i norsk toppfotball i vinduet øverst.

Nylig ble han 43 år og det er nå 25 år siden Kjetil Wæhler debuterte for Lyn.

Den norske fotballsesongen er nettopp startet, men selv om han er klubbløs for øyeblikket, har ikke Wæhler lagt fotballskoene på hyllen. Ennå.

– Man følger jo med på kamper på TV, store kamper, og man blir jo giret og sånne ting. Det er vanskelig å si til seg selv at nå er du ferdig. Det er jo noe som pirrer, selvfølgelig. Ellers hadde jeg ikke holdt på med dette så lenge. Det å spille store kamper er jo ekstra stas, og det er det som driver en egentlig. Så vi får se, sier Wæhler til TV 2.

Sesongoppkjøring alene

Det er en kald vinterdag i Oslo. Inne på Sats på Ullevaal Stadion trener Wæhler intervaller på tredemøllen.

Mens fotballspillere flest har rømt fra kulden og har sesongoppkjøringen i varmere strøk, er 43-åringen i Norge. Siden han for tiden klubbløs, må han derfor forberede seg til en eventuell ny sesong alene.

Det har han gjort i flere sesonger nå.

– Jeg har stilt meg selv spørsmålet flere ganger hvorfor jeg gjør dette her. Men er man glad i å trene, så blir det sånn egentlig. Treningslysten er der og vel så det. Jeg er sikkert skrudd sammen litt annerledes enn de fleste, tror jeg. Det er en mental greie å komme seg på trening, trene alene og pushe seg selv. Men jeg har vært strukturert stort sett hele livet, gjort det jeg har fått beskjed om, og vel så det. Så det er blitt en livsstil helt klart, forteller Wæhler.

– Men det er ikke bare, bare å fortsette som toppidrettsutøver?

– Nei, du skal ha litt selvdisiplin. Treningen kan jeg ikke se noen ende på de første årene. Så er det jo gøy selvfølgelig. Det er det som på en måte har drevet meg hele livet, trening, spille fotball, pushe seg selv og konkurrere med de som er litt yngre. Det er gøy, og da må man jo holde formen da.

«Jeg trodde kanskje det var for sent»

De siste årene har han pendlet fra Oslo til Sogndal, og har hatt to sesonger i klubben i saftbygden. Det første oppholdet kom etter en henvendelse så sent som i mai 2017, der Sogndal rett og slett trengte litt Wæhler-effekt etter sesongstarten.

– Da hadde jeg kanskje mentalt sagt til meg selv at «nå er du ferdig». Men så pirret det jo selvfølgelig litt, og det var jo en eliteserieklubb som tok kontakt. Jeg tok noen runder med meg selv og familien. Jeg trodde kanskje det var for sent da oppkjøringen var over, men det viste seg at det var jo ikke det. Og det funket jo bra i 2017 også, så vi får se, men jeg stresser ikke med den biten nå i hvert fall, sier Wæhler.

Siden har han blitt komfortabel med å ta ett år av gangen. Men skal han fortsette, vil han ikke være noe stallfyll.

– Jeg har sagt det hele tiden at om jeg skal fortsette å spille fotball, vil jeg også gjøre en forskjell der jeg spiller. Men enn så lenge så trener jeg for meg selv, og så får jeg se om det dukker opp noe som er interessant. Jeg holder alle dører åpne, jeg.

Å legge opp nå er ikke Wæhler innstilt på. Det vitner alle timene som brukes på treningsstudio om dagen på.

– Når desember, januar og februar kommer så skal det jo sies at det frister ikke så veldig mye å spille fotball ute i det været her. Men det blir jo mildere, har jeg hørt, sier Wæhler og smiler før han legger til:

– Det kan jo hende at jeg spirer litt jeg også.

Kondisjonstrening etterfølges av styrketrening. Vekter løftes, armhevinger tas. Svetten renner og pusten blir tyngre, men Wæhler virker som å kose seg.

Prioriterer familien: – De har ofret mye

Det blir rundt fem treningsøkter på ham i uken. I helgene er Wæhler familiemann.

– De har ofret mye mens jeg har reist rundt omkring, så det er viktig å begynne å bidra litt på hjemmebane også. Da føler jeg at lørdag og søndag må være avsatt til dem, og det fortjener de. Jeg får en normal arbeidsuke kan du si, med fri i helgene. Og det er det lenge siden jeg har hatt, så det er litt deilig det også.

Men skulle det komme et tilbud på bordet, vil det definitivt vurderes.

– Jeg holder alle dører åpne, så får jeg bare ta en vurdering om noe dukker opp. Derfor har jeg heller ikke sagt at nå er det ferdig. Men det kan hende at det bare vil gli over i en normal hverdag for meg også, og det er greit det også. Jeg har vært privilegert og holdt på lenge, så det er ikke noe nederlag det, hvis det skulle skje, sier Wæhler.

For han føler seg heldig som har fått spille fotball store deler av livet sitt. Skulle det være over nå, kan Wæhler se tilbake på en lang karrière i både Norge og utlandet.

Skulle karrièren fortsette, er Wæhler forsiktig med å sette en sluttdato. For kroppen og hodet er der de skal være.

– Er man disiplinert og gjør jobben, så kan karrièren fortsette også etter at man er 35 og godt over 40 også, muligens, sier Wæhler med et lurt smil.

«Kroppen sier ikke ifra før man nærmer seg 50»

På en ferietur for over ti år siden traff Wæhler tidligere Rosenborg-spiller Fredrik Winsnes. Den gang utdannet Winsnes seg til lege, og noe han sa har brent seg fast i Wæhler.

– Han fortalte at kroppen sier ikke i fra før man nærmer seg 50 og at kanskje nok er nok. Det har egentlig brent seg fast i meg, at det er ingenting som sier at man ikke kan holde på et høyt nivå selv etter passerte 40, eller slutten av 30-årene. Det har egentlig fulgt meg hvert eneste år, og det føler jeg at jeg har bevist også, og at det funker veldig bra, sier Wæhler og legger til:

– Og så er det morsomt å bevise at man fremdeles kan, når man nesten kunne vært pappaen til halve laget.

Til fotballspillere som har lyst til å holde på like lenge som han selv, har superveteranen følgende råd:

– Jo tidligere man starer med å ta vare på egen kropp, sørger for å få nok og riktig næring, nok søvn, så tror jeg det er mange som kan holde på til langt over 30. Men alle er forskjellige, og én ting er å si det, en annen ting er å gjøre det. Men jeg tror vi ser flere og flere eksempler på den seriøsiteten som mange unge spillere har nå, som gjør at de lykkes i tidligere alder og også kan holde på lenger på et høyt nivå.