Sjokkrapport om dyrevelferd:

– Noen ganger spør vi oss selv hvorfor de har dyr i det hele tatt

SKREKKGÅRD: I 2018 gjorde Mattilsynet skrekkfunn på en gård i Østfold. Flere av hundene var utsultet og dårlig stelt.
SKREKKGÅRD: I 2018 gjorde Mattilsynet skrekkfunn på en gård i Østfold. Flere av hundene var utsultet og dårlig stelt. Foto: Privat.

Anmeldelser mot dårlig dyrevelferd har nesten doblet seg fra 2017 til 2018. I tillegg blir det gitt ut flere strengere straffer, kommer det frem i ny rapport.

Det er nesten en dobling av antall anmeldelser for brudd på dyrevelferdloven fra 2017 til 2018, kommer det frem i årsrapporten til Mattilsynet.

– Vi driver et risikobasert tilsyn, hvor vi prøver å ta de sakene hvor dyr lider. Vi er flinkere til å plukke ut dårlige dyrehold, og det er først og fremst en sånn effekt hvor vi klarer å finne de dårlige forholdene som fører til høyere tall for alvorlige lovbrudd og strenge tiltak. Sånn sett er økningen bra, sier Torunn Knævelsrud, leder for seksjonen dyrevelferd i Mattilsynet.

Av totalt 86 anmeldelser Mattilsynet gjorde er 57 av dem på grunn av brudd på dyrevelferdsloven. Det er nesten dobbelt så mange som året før med 29 anmeldelser.

– Det er flere faktorer som gjør at politianmeldelsene har økt så mye. Blant annet ser vi at det nytter å anmelde i mye større grad enn før. Økning viser at vi er på riktig sted. Selv om vi selvfølgelig har et ønske om at det aldri skulle vært en grunn til å anmelde noen. Vi har en nullvisjon av alvorlig vanskjøtsel av dyr, sier Knævelsrud

STOPP: Seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet, Torunn Knævelsrud, vi stoppe dyrehold hold som er dårlig over lengre tid
STOPP: Seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet, Torunn Knævelsrud, vi stoppe dyrehold hold som er dårlig over lengre tid Foto: Mattilsynet

Alvorlige tilfeller

I tillegg til økningen i antall anmeldelser, har antall sterke vedtak økt betraktelig. Sterke vedtak er vedtak som omfatter nektelse av å ha dyr, anmeldelse eller forbud mot ha dyr.

I alt var det 81 saker hvor dyrehold ble avviklet.

I 78 saker ble det fattet vedtak hvor saken endte med et forbud om å ha dyr. I 2017 var tallet 30.

– Det er hvor det er dårlig velferd over lengre tid vi ønsker å følge opp raskere og strengere. Vi ser nå resultatet av en streng tilnærming, hvor vi får avviklet dyrehold hvor dyrene har hatt det dårlig over lengre tid , sier seksjonslederen.

– Bryr seg ikke om dyr

Små dyrehold og saker hvor dyrene blir behandlet dårlig over lengre tid er vanskeligere å oppdage, opplyser Mattilsynet.

Mattilsynet forteller flere av sakene så lider dyr på bekostning av personer med dårlig økonomi, helse og andre personlige forhold.

– Det er gjerne dyreeiere med lav kompetanse. De ser ikke dyrenes behov, og nekter for at forholdene er dårlige. De bare har dyra der, uten å tenke over velferden. Noen ganger spør vi oss selv hvorfor de har dyr i det hele tatt sier Knevelsrud.

– Vi fatter vedtak, men så bryr de seg ikke videre med å fikse opp. Det er ikke så mange dyr som dør på kort tid slike steder, men det er like ille for de dyrene det gjelder som i mer akutte saker, påpeker Knævelsrud

Viktig med strengere straffer

Én av årsakene til den dramatiske doblingen av anmeldelser er at Mattilsynet ser at de i mye større grad ser at bruddene på loven får en betydelig straff.

– Vi ser at flere av dommene er sånn karakter at det er en vits å anmelde. Før gikk det veldig tregt i systemene, pluss at straffene ble ganske lave. Vi ser at høyere straffere gir mer verdi i det arbeidet vi gjør. Det er likevel viktig å poengtere at vi ikke ønsker anmelde flest mulig, men de riktige sakene, sier seksjonslederen.

I tillegg til de strenge straffene, peker hun på en god lov.

– Vi har en dyrevelferdslov som er veldig omfattende. Folk i Norge har generelt en holdning som tilsier at dyrene skal ha det godt. Tallene for alvorlige forhold og strenge tiltak er tross alt lave i forhold til antallet dyrehold og antall tilsyn vi har utført, påpeker hun.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook