I dag begynner ankesaken:

Slik kan du tjene på søksmålet

SØKSMÅL: DNB må igjen i retten mot Forbrukerrådet. Bankens hovedkontor befinner seg i Bjørvika i Oslo.
SØKSMÅL: DNB må igjen i retten mot Forbrukerrådet. Bankens hovedkontor befinner seg i Bjørvika i Oslo. Foto: Espen Brynsrud / DNB
Forbrukerrådet saksøker DNB på vegne av kundene. Hele 180.000 nordmenn kan ha krav på ulike pengesummer.

Tirsdag begynner ankesaken mellom Forbrukerrådet og DNB.

Forbrukerrådet mener 180.000 kunder har betalt opptil 431 millioner kroner for mye i gebyrer til banken, og har derfor anlagt et gruppesøksmål på vegne av kundene.

Kundene som omfattes har kjøpt aktive aksjefond i DNB. Aktive fond er fond som forvaltes av personer som prøver å velge aksjer som gir bedre avkastning på børsen.

Aktive aksjefond koster mye mer enn indeksfond, som bare følger børsens svingninger.

Forbrukerrådet mener DNB har solgt tre aksjefond som aktivt forvaltet, men at fondene er for passivt forvaltet til å ha så høye gebyrer.

I Oslo tingrett fikk Forbrukerrådet ikke medhold. Retten var enig i Forbrukerrådets kritikk av DNBs fondsforvaltning, men mente saken sprengte rammene for hva en domstol kan begi seg inn på.

Forbrukerrådet anket dommen, og det er denne ankesaken som begynner i Borgarting lagmannsrett tirsdag.

Ser en endring i bankenes praksis

I det opprinnelige søksmålet ønsket Forbrukerrådet at DNB betalte 690 millioner kroner til de aktuelle kundene. I ankesaken er summen redusert til 431 millioner.

– I forrige rettsinstans fikk vi ny innsikt i graden av aktivitet i fondene, og har derfor justert vårt krav om prisavslag, forklarer Forbrukerrådets direktør Inger Lise Blyverket.

Hun opplever at banknæringen har endret sin praksis etter søksmålet mot DNB.

– Vi mener å se det helt tydelig. Det er blitt mye vanligere å selge indeksfond istedenfor aktivt forvaltede fond. Prisene har gått ned, og graden av aktivitet har gått opp i aktive fond.

Blyverket synes dette er gledelig for forbrukerne. Samtidig ønsker hun å avklare om kundene har rett til et prisavslag.

– Vi ønsker at DNB skal gjøre opp for seg. Finanstilsynet har slått fast DNB har hatt for høye gebyrer og ikke levert etter avtalen. I de fleste bransjer vil kundene da ha rett på et prisavslag, sier Blyverket.

– Har fått det de betalte for

Forbrukerrådet mener de aktuelle fondene har vært for lite aktive. DNBs kommunikasjonsdirektør Even Westerveld sier derimot at fondene har vært aktivt forvaltet, og at dette vises i avkastningen.

– Avkastningen har svingt opp og ned, og det har vært avvik fra indeksen. De som har spart penger i disse fondene sitter igjen med en avkastning på 44 prosent i den aktuelle perioden.

DNB mener kundene har fått det de har betalt for, og at fondet har tatt tilstrekkelig med risiko for å ha en meravkastning utover indeks.

Kommunikasjonsdirektør i DNB, Even Westerveld. Foto: DNB
Kommunikasjonsdirektør i DNB, Even Westerveld. Foto: DNB

– Det var også tingretten enig i, som slo dette fast i sin dom, sier Westerveld.

– Har dere endret noe i praksisen som følge av dette søksmålet?

– Vi har ikke endret noe direkte som følge av søksmålet. Markedet har vært i endring de siste årene, og i 2015 fikk vi en klar melding fra Finanstilsynet knyttet til disse fondene. Da justerte vi prisen. Prisene er også nylig redusert ytterligere, sist for bare noen uker siden, sier Westerveld.

Omfattes du av søksmålet?

Dersom Forbrukerrådet vinner i retten, vil rundt 180.000 nordmenn ha krav på en viss sum. Hvor stort dette beløpet er, avhenger av hvor stor eierandel man har hatt i fondene. De eksakte summene vil også være opp til retten å avgjøre.

– Vi har fremmet et krav på 431 millioner. Vi har ikke innsyn i hvem dette gjelder, for det vil ikke banken gi oss. De har selv opplyst at det er snakk om 180.000 kunder, sier Blyverket.

Et enkelt regnestykke viser at de berørte kundene gjennomsnittlig vil ha krav på nesten 2400 kroner hver.

Direktør i Forbrukerrådet, Inger Lise Blyverket. Foto: John Trygve Tollefsen / Forbrukerrådet
Direktør i Forbrukerrådet, Inger Lise Blyverket. Foto: John Trygve Tollefsen / Forbrukerrådet

Kundene som omfattes av søksmålet er de som på et eller annet tidspunkt i perioden 1. januar 2010 til 31. desember 2014 eide andeler i følgende tre verdipapirfond: DNB Norge, DNB Norge (I) og Avanse Norge (I).

Hvis du er usikker på om du er blant de 180.000 kundene, må du selv kontakte DNB og spørre.

– Hvis søksmålet fører frem, vil du motta kompensasjon. Hvis søksmålet ikke fører frem, er den eneste konsekvensen at du ikke senere kan fremme samme krav selv, sier Blyverket.

Ankesaken i Borgarting lagmannsrett er berammet til å vare i ti rettsdager.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook