Flere tusen bor i brannfeller:

Brannvesenet: – Boligene kan forveksles med en søppelhaug

^
BRANN: Disse boligene utgjør en betydelig større risiko for brann enn andre boliger. Foto: Asker og Bærum Brannvesen
Siden 1. januar 2014 har brannvesenet i Asker og Bærum foretatt 850 hjemmebesøk i boliger som utgjør en betydelig større risiko for brann enn andre.

– Vi er nok en av de som har satt av veldig godt med ressurser til dette, forteller Jørn Røed i brannvesenet i Asker og Bærum.

Han er seksjonsleder for brannvesenets Trygg Hjemme, som i utgangspunktet var et prosjekt for forebyggende arbeid.

– Nå er det en permanent drift brannvesenet bedriver. Det er først og fremst våre egne erfaringer som gjør at vi satser på dette, sier Røed.

I 2012 kom «Norsk offentlig utredning (NOU) 2012:4 Trygg Hjemme» som påpeker at det i klartekst er enkelte risikogrupper som utgjør størst brannfare i hjemmet.

Som en følge av utredningen ble det bestemt at de skulle omprioritere aktivitetene for å konsentrere seg mer om de risikoutsatte gruppene.

– Dette ser vi i alt fra villaer til kommunale boliger. Det er en ganske stor spredning, og kan forekomme nesten hvor som helst, forteller seksjonslederen.

Saken ble først omtalt i Budstikka.

– Kan ligne en søppelhaug

De risikoutsatte gruppene har en betydelig større risiko for å skades eller omkomme i brann, enn den øvrige befolkningen.

Gruppen inkluderer eldre, personer med rusproblemer, personer med psykiske lidelser eller annen fysisk utviklingshemming, og innvandrere med en annen sikkerhetskultur enn vi er vant med i Norge.

– Når det ser ut som på disse bildene, så har det tatt av litt. Det hender vi kommer inn i en bolig som ved forveksling ligner på en søppelhaug. Andre steder kan det være det bare er uryddig, sier Røed.

TRYGG HJEMME: Seksjonsleder for Asker og Bærum Brannvesenets Trygg Hjemme, Jørn Røed. Foto: Asker og Bærum Brannvesen
TRYGG HJEMME: Seksjonsleder for Asker og Bærum Brannvesenets Trygg Hjemme, Jørn Røed. Foto: Asker og Bærum Brannvesen

Øker brannfaren

Den største brannfaren i boligene, er at beboerne ikke har mulighet til å holde komfyren fri for brennbart stoff. Det inkluderer alt fra tomgods til papir.

– Det kan også føre til tildekking av faste og transportable varmekilder, eller at rømningsveiene blir lite tilgjengelig eller helt blokkert, sier Røed.

Han forteller at tilstanden til disse boligene øker sannsynligheten for at det skal begynne å brenne ganske betydelig. Rotet kan for eksempelføre til at det hoper seg opp i nærheten av ildkilder.

– Blander man røyking og bruk av levende lys midt oppi dette her, så blir det enda farligere i slike omgivelser, sier Røed, og legger til:

– Det er definitivt problematisk at det ser slik ut i en bolig. Hvis man bor i en flermannsbolig, så er det en risiko at andre blir påvirket.

Barn i boligen

Siden 1. januar 2014 har brannvesenet vært i 850 boliger med høy risiko for brann. Det er derimot veldig mange flere enn 850 personer som blir påvirket, ettersom det gjerne bor flere i hjemmet.

Det inkluderer også både barn og dyr.

– Det har skjedd at det lever barn eller dyr i boligene. Da rapporterer vi det til rette instans, sier Røed.

Hvis det er kritisk, blir det aksjonert umiddelbart.

– Hvis det er en helt uakseptabel situasjon, så forlater vi ikke stedet, sier Røed.

Variabel mottakelse

Det kan være en utfordring å få tilgang til en bolig hvor det er nødvendig med forbedring, selv om de aller fleste tilfeller skjer i samarbeid med de som bor i boligen.

– Noe av utfordringen er at vi stort sett forsøker å gjøre dette frivillig. I de aller fleste tilfellene klarer vi også det, men vi kan også benytte oss av myndigheten vår, sier Røed.

Han forteller at mottakelsen brannvesenet får hos boligeierne er variabel. Hos noen må de tilnærme seg forsiktig, og møte opp flere ganger før de får innpass i boligen.

– Om vi får innpass kommer vi som regel i mål med forbedring. Vi lukker ikke en sak uten at vi har forsikret oss om enten at noen andre har overtatt saken, eller at vi greier å få til en forbedring selv.

^
RISIKO: Hos noen er det en enda større risiko for brann enn hos andre. Foto: Asker og Bærum Brannvesen

– Kontakt oss

Det er et vidt omfang av personer som kontakter brannvesenet med opplysninger om brannfarlige boliger. Alt fra pårørende, naboer og håndtverkere til tilfeldige funn ved brannalarm kan gjøre at boligen dukker opp på brannvesenets radar.

– Vi ønsker at flere tar kontakt med oss dersom de opplever noe slikt. Man kan også kontakte andre i kommunen. Vi har et godt samarbeid med de andre instansene, som er helt avgjørende i slike saker, sier Røed, og legger til:

– Vi kan kanskje bli flinkere til å bry oss om hverandre. Hvis man ser at noen sliter med ett eller annet, så bør vi alle prøve å hjelpe vedkommende. Vi registrerer at det ofte er slik at de vi kommer i kontakt med sliter med noe, sier Røed.

Traumatiske opplevelser

Professor Emeritus ved Institutt for psykologi på NTNU, Patrick A. Vogel, sier det er viktig å skille samlemani fra problemer mange personer kan ha med opphopning av eiendeler.

– Selv om det er en glidende overgang, vil folk med samlemani nesten alltid ha hatt traumatiske opplevelser i barndommen som gjør at de blir sterkere tilknyttet sine eiendeler enn folk flest, sier Vogel.

Det er biologiske og psykologiske sårbarhetsfaktorer som psykologer tror er årsaken til hvorfor noen har samlemani, og er avvisende til ryddeassistanse fra familien og andre.

– Etter en overkjørende ryddesjau kan den psykiske helsen hos personen med samlemani bli skadelidende. Årsaken til at man har lidelsen er heller ikke endret, så samleren vil fylle opp huset på nytt etter en stund.

Pårørende?

Dersom man har mistanke om at en person lever i et brannfarlig hjem, kan man kontakte brannvesenet for hjelp til forbedring av boligen.

Kontakt din lokale brannstasjon for riktig kontaktinformasjon til Trygg Hjemme.

Man kan også kontakte andre kommunale instanser, som vil samarbeide med brannvesenet.

Ifølge psykolog Patrick A. Vogel, kan det være nyttig med profesjonell hjelp dersom man er pårørende til en samler.

Han legger også til at eldre personer oftere er utsatt for problemer med samling, fordi kognitive evner kan reduseres ved høy alder. Det er også noen medisinske tilstander beslektet med demens som har samlemani som følgesymptom.

– Ting betyr mer

Psykologen forteller at ting betyr mer for samleren enn menneskelige relasjoner, på grunn av de traumatiske forholdene tidligere i livet.

– Samlerne ser ofte rotet selv, og lider under sosial isolasjon fordi det rett og slett ikke er noen plass for gjester å sitte. I min kliniske erfaring skaper det konflikter og stress når familiemedlemmer klager på dette, sier Vogel.

Ifølge Vogel blir samleren isolert fra den nærmeste familien når de pårørende ikke orker mer. Det er i tillegg en fortvilelse og angst hos samleren som blir for sterk til å gjøre noe med problemet selv.

– De vil ofte ha andre psykiske lidelser som depresjon, som stjeler kreftene som trengs for å fjerne rotet, sier Vogel.

Han forteller at familien kan trenge trening i hvordan man oppfører seg som coach for å unngå å bli for konfronterende eller ettergivende.

– Det har vært noen gode resultater fra å lære familien teknikker, men hos noen må man regne med tilbakefall og behov for livslang oppfølging. En fagperson bør, om mulig, trekkes inn i prosessen for å unngå at «hjelpere» blir utbrent.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook