Frp-topp ut mot Høyres Russland-politikk

– Kan forstå hvorfor Russland handlet som de gjorde

KRITISK: Christian Tybring-Gjedde mener regjeringen må lette på sanksjonene mot Russland.
KRITISK: Christian Tybring-Gjedde mener regjeringen må lette på sanksjonene mot Russland. Foto: Berg-rusten, Ole
Fremskrittspartiets utenrikspolitiske talsperson, Christian Tybring-Gjedde, mener Høyres utenrikspolitikk overfor Russland er lite konstruktiv. Nå vil han at Frp skal få mer makt over regjeringens utenrikspolitikk.

På Høyres landsmøte kom Kåre Willoch med kritikk av Erna Solberg og regjeringens utenrikspolitikk.

Stikk i strid med Høyres utenrikspolitikk, tok Høyre-veteranen til orde for å lette på sanksjonene mot Russland.

– Enkelte vestlige makters utenrikspolitikk synes å bygge på den vrangforestilling om Vestens moralske prektighet, sa Willoch.

Han pekte så på angrepet mot Libya.

– Vesten stiller større, rettslige moralske krav til andre enn til seg selv, fortsatte Willoch.

Fremskrittspartiets utenrikspolitiske talsperson Christian Tybring-Gjedde gir Willoch full støtte.

Mer forsoning

– Jeg er helt enig med Willoch. Vi har latt en stor mulighett gå fra oss når vi skyver Russland bort. Ingen er mer avhengig av et godt forhold til Russland enn Norge. Da bør vi ha en utenrikspolitikk som er mer forsonende og mindre kompromissløs, sier Tybring-Gjedde.

Mandag – på samme dag som Russland feirer at det er fem år siden landet annekterte Krim fra Ukraina – sa Tybring-Gjedde til TV 2 at det er mulig å se Russlands annektering av Krim med flere nyanser.

– USA, med aksept og forståelse fra øvrige NATO medlemmer, utviste liten toleranse for Sovjetunionens ønske om økt innflytelse og tilstedeværelse i USAs nærområder under den kalde krigen. Enten det gjaldt Cuba, El Salvador eller Nicaragua. Det har jeg isolert sett forståelse for.

– Da Russland annekterte Krim, var det i særlig grad for å ikke miste landets marinebase i Sevastopol i Svartehavet og på det tidspunktet foregikk spekulasjoner om medlemskap for Ukraina i Nato. Realpolitisk kan man forstå hvorfor Russland handlet som de gjorde, sier Tybring-Gjedde.

Fjerne sanksjoner

Tybring-Gjedde mener regjeringen må ta innover seg at Vesten og Russland har felles utfordringer.

– Det er etter min mening andre krefter enn Russland man bør være mer bekymret for, som for eksempel Kina og spredning av fundamentalistisk islam. Dette er utfordringer Vesten og Russland har til felles. Russland kunne her vært en god alliert. Nå går tiden og det blir stadig verre. Sanksjonene ble innført på grunn av annekteringen av Krim, så nå bør vi diskutere med våre allierte hvordan de kan fjernes.

Situasjonen er fortsatt høyspent i området rundt Krim, og i november tok russiske styrker kontroll over tre ukrainske marinefartøy med makt.​

– Selvmotsigelse

Tybring-Gjedde beskriver forskjellene mellom Høyre og Fremskrittspartiet slik:

– I dag er utenrikspolitikk i stor grad også innenrikspolitikk. For Frp er derfor utenrikspolitikken et verktøy for å sikre nasjonale interesser. Våre nærområder og det som berører oss direkte. Høyre har i større grad en global tilnærming med større engasjement knyttet til FN.

Han mener det er feil å si at utenrikspolitikken skal ligge fast i en urolig tid.

– Når verden er i enorme endringer og Høyre sier at utenrikspolitikken ligger fast, er det en selvmotsigelse. Vi er nødt til å forholde oss til realitetene. Det er et mantra som ikke holder seg i 2019. Ingen har en utenrikspolitikk som ligger fast.

Tybring-Gjedde mener Høyre har et urealistisk bilde av Norge som supermakt.

IKKE DEN FØRSTE: Tybring-Gjedde er ikke den første Frp-politikeren som mener Norge bør endre Russland-politikk. Carl I. Hagen har sagt det samme.
IKKE DEN FØRSTE: Tybring-Gjedde er ikke den første Frp-politikeren som mener Norge bør endre Russland-politikk. Carl I. Hagen har sagt det samme. Foto: Pedersen, Terje

Vil ta mer plass​

Han vil at Fremskrittspartiet nå tar mer plass i utenrikspolitikken og at det blir en reell diskusjon i regjeringen.

– Jeg vil at regjeringen skal reflektere mer over utenrikspolitikken. Høyre og Frp har ulike stemmer, og vi skal forholde oss til Granavolden-erklæringen, men du kan ikke skrive ned hvilken politikk man skal føre til oppdukkende politiske utfordringer. Hvordan Norge skal forholde seg til IS-flyktninger er et slikt eksempel. Jeg ønsker å understreke at jeg ikke har noen ønsker om å skape splittelse innad i regjeringen, men dersom vi ikke har en mer aktiv og inkluderende diskusjon, blir det utspillspolitikk som ikke gagner noen.

Høyre: – Den største enkelttrusselen

Høyres utenrikspolitiske talsperson Michael Tetzschner avviser at regjeringen vil endre Russland-politikken.

– Vi må fastholde sterk støtte til EUs økonomiske sanksjoner mod Russland, som er koblet til en fredelig løsning på konflikten i Ukraina i overensstemmelse med Minsk-avtalen.

HELT UENIGE: Michael Christian von Tetzschner (H) (t.h.) og Christian Tybring-Gjedde.
HELT UENIGE: Michael Christian von Tetzschner (H) (t.h.) og Christian Tybring-Gjedde. Foto: Åserud, Lise

Han mener «Russland utgjør den største enkelttrussel mot sine europeiske naboland, også Norge».

– Samtidig fastholder vi våre to spor overfor Russland, hvor der på den ene side oppbygges en troverdig evne til at avskrekke og forsvare seg mot uakseptable handlinger, og på den andre side legges opp til praktisk avgrenset samarbeid, hvor det er i vår interesse, sier Tetzschner til TV 2.

Han advarer mot at Russland skal få splitte det samholdet i Europa og med USA.

– Når jeg hører enkelte kaste vrak på de historiske erfaringene med å omgås diktaturstater, legger jeg gjerne til at samhold også er viktig innad i Norge. Fem år etter den ulovlige annekteringen av Krim fortsetter landet sin aggresjon i det østlige Ukraina. Russland har ikke endret sin selvhevdende adferd i Østersjøregionen, og det står klart, at den politiske ledelse i Russland vil et annet Europa enn det som ble oppbygget i fellesskap efter murens fall. Listen av uakseptable handlinger er lang utover Krim og Ukraina, sier Høyre-politikeren.

Han trekker frem «nervegiftattentatet i Salisbury, cyberangrep mot myndigheter og bedrifter, truende retorikk og øvelser, motvilje mot våpenkontroll samt ikke minst innblanding i valghandlinger og påvirkningskampanjer som truer demokratiske prosesser»

– Globalt står Russland i opposisjon til den regelbaserede verdensorden. De multilaterale organisasjoner og regimer anvendes i større grad til obstruksjon enn konstruktivt samarbeide, sier Tetzschner.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook