Katharina Wolff er postdoktor i samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen. Hun har forsket på hvordan mennesker opplever frykt og risiko etter terrorangrep tilsvarende det vi så på New Zealand fredag.

Overraskende effekt

Og resultatene i forskningen vil være overraskende for mange.

– I samfunn som Norge og New Zealand, hvor man har lite terrorisme, er det avgjørende om terroren er organisert, eller om det er enkeltindivider som står bak, sier Wolff til TV 2.

– Er den organisert frykter man at dette er noe som kan gjenta seg, og risikopplevelsen vil bli større. Men er det en enkeltperson som blir pågrepet, så viser faktisk forskningen at den den opplevde terrorisikoen går ned.

Terrorfrykt i Norge

Wolff og kollegene forsket på nordmenns opplevelse av terrorfrykt etter 22. juli-angrepene. De hadde allerede data på nordmenns frykt for terror før angrepet. Etter angrepet gjorde de nye undersøkelser, og repeterte dette ett år og to år etter terrorangrepet.

– Da fant vi at risikopplevelsen faktisk gikk ned. Det forklarer vi med at folk har en opplevelse av at forferdelige opplevelser er en feilslutning og at den er selvkorrigerende. Man sier gjerne at «lynet ikke slår ned samme sted to ganger», sier hun.

Husker feil

Wolff sier også at undersøkelsesgruppen viser at hukommelsen vår kan lure oss til å tro at vi var tryggere før.

– Når vi spør den samme gruppen år etter år, viser det at risikoopplevelsen er konstant. Men når vi spør dem om å sammenligne det med året før, svarer de at de at det var tryggere året før, sier forskeren.

Hun sier at mennesker er flinke til å tilpasse seg. Vi føler en økt frykt for terror i noen få dager, men fordi man ikke mulighet til å gå rundt i kontant alarmberedskap, går denne følelsen fort ned.

– Slike angrep har ikke de store effekten på fryktopplevelsen i samfunnet, sier Wolff.

Høytreekstrem og voldelig

En mann som identifiserer seg selv som Brenton Tarrant tok seg inn i to moskeer på New Zealand, fredag morgen norsk tid. Han livestreamet angrepet på Facebook.

Tallet på drepte er minst 49, og mange er alvorlig skadd på sykehus.

Tarrant er australsk født med australsk statsborgerskap, bekrefter Australias statsminister, Scott Morrison. Morrison kaller den mistenkte gjerningsmannen en «ekstremistisk, høyrevridd, voldelig terrorist».

I forkant av massakren ble det publisert et 74-siders manifest på sosiale medier. Ingen offisielle kilder har så langt bekreftet at det er den siktede mannen som står bak manifestet, som i form og innhold kan minne om Anders Behring Breviks manifest.

I manifestet beskrives Breivik som gjerningsmannens største inspirasjonskilde.