Det skulle bli deres Utopia. Dagen etter at Leslie rømte, døde moren, broren og søsteren – og 915 andre

DØDE: Hundrevis av døde etter det kollektive selvmordet i Jonestown, Guyana, november 1978. (AP Photo/File)
DØDE: Hundrevis av døde etter det kollektive selvmordet i Jonestown, Guyana, november 1978. (AP Photo/File)
Leslie Wagner-Wilson trodde på et bedre liv i det sosialistiske idealsamfunnet i Jonestown. Hennes flukt derfra var til slutt det som reddet livet hennes.

I 1969 var Leslie Wagner-Wilson 13 år gammel. Da hennes storesøster ble avhengig av tunge rusmidler, fikk familien tips om en menighet som tilbød gratis rusavvenning.

Menigheten het «Folkets tempel», og skulle komme til å bety en tidlig død for fire av Wagner-Wilsons nærmeste familiemedlemmer.

Se Leslie Wagner-Wilson fortelle om livet i den isolerte menigheten hos Skavlan på TV 2 lørdag kl. 22:30, og på TV 2 Sumo nå.

«Folkets tempel» var et religiøst samfunn, startet og drevet av predikanten Jim Jones fra midten av femtitallet, frem til 1978.

Jones ideal skal ha vært å skape et klasseløst samfunn, uten skiller basert på farge, rase, kjønn eller seksualitet. I 1974 flyttet Jones menigheten fra California i USA til Guyana i Latin-Amerika. Her, midt i jungelen, bygde menigheten «Jonestown» for å iverksette planene om dette idealsamfunnet helt uten ytre påvirkning.

En av dem som fulgte ham dit var da 18 år gamle Leslie Wagner-Wilson og hennes familie.

Utopia

Wagner-Wilson levde i Jim Jones sitt sosialistiske samfunn i ni år av sitt liv.

– Jim var både karismatisk og skummel. Han kunne snakke til deg og vite alt om deg, og vise så mye kjærlighet. Og neste gang, kunne han beordre noen til å slå deg fordi du sov under en preken, sier hun.

Det skulle bli deres Utopia. Dagen etter at Leslie rømte, døde moren, broren og søsteren - og 915 andre

Hun forteller at han hadde en evne til å relatere til og berøre hver enkelt publikummer med sine prekener. Da han flyttet menigheten til Jonestown, fikk han med seg rundt tusen følgere.

– Jim sa at det skulle bli et Utopia. Det skulle være et sted hvor vi ikke ville trenge å låse dørene våre, der barna våre ville være trygge, forteller Wagner-Wilson.

Idéen var at samfunnet skulle bli et selvforsynt økosystem, helt uten innflytelse fra utsiden, og dermed også fritt for rus, sigaretter og alkohol.

– Det skulle være et rent og ubesudlet liv, der alle i samfunnet skulle ta vare på hverandre. I prinsipp et paradis på jorden.

Matmangel

Men det tok ikke lang tid før det dukket opp problemer i Jones paradis.

– Ingenting kunne dyrkes i Jonestown. De hadde ødelagt jorda. Så det endte opp med å bli ris hver dag, tre ganger om dagen, forteller Wagner Wilson.

Med mangelen på næringsrik mat, sier hun at hun begynte å merke en endring i samfunnet.

Det var også noe som endret seg i oppførselen til lederen Jim Jones. Wagner-Wilson forteller at han ble mer paranoid, og at han satte opp høyttalere over hele leiren for å kommunisere ut til den lille befolkningen.

– Noen ganger snakket han hele natten. Han snakket til jeg sovnet. Og i bunn og grunn så var det «Stakkars meg, stakkars far. Jeg elsker dere så høyt. Og jeg ofrer så mye, og jeg lider så mye for dere».

Hun sier også at Jones iblant kom med lange tirader om at samfunnet de hadde bygd opp var under angrep fra utsiden.

Kongressmannen

Utsiden hadde imidlertid hatt lite å gjøre med «Folkets tempel» de første årene i Jonestown. Men etter påstander om overgrep og misbruk innad i leiren, var noen nødt til å se hvordan det sto til.

I november 1978, fløy kongressmannen Leo Ryan fra California til Jonestown for å finne ut om ryktene var sanne.

Da Ryan etter én dags besøk skulle tilbake til California, skal flere medlemmer ha forsøkt å hoppe på bilen for å rømme fra leiren. Ryan kom seg til flystripen, men idet han var på vei inn i flyet, ble kongressmannen og hans følge beskutt. Leo Ryan, og tre journalister som fulgte ham, omkom i angrepet.

– Det var derfor vi ikke dro den kvelden. For vi visste at de virkelig kom til å holde et øye med oss, forteller Leslie Wagner-Wilson.

Neste dag, tidlig om morgenen, tok hun med seg sin tre år gamle sønn, og flyktet fra leiren sammen med ti andre medlemmer.

– Stemningen i leiren den dagen var uhyggelig. Det var stille. Når jeg ser tilbake på det, så tror jeg det var en følelse av kommende død.

Hun løy til moren og sa hun skulle på en piknik. Wagner-Wilson sier hun tror moren gjennomskuet henne, men at hun likevel lot datteren og barnebarnet dra.

918 omkom

Dagen etter hun forlot menigheten, var Wagner-Wilson langt inne i Guyanas jungel. Lite visste hun da om hva som foregikk i det beleirede området i Jonestown.

Predikanten Jim Jones hadde fått nok av de angivelige truslene fra omverdenen. Han, og hele hans følgerskare skulle få slutt på frykten. Det ble delt ut kopper med giften cyanid blandet ut i saft. Først gitt til barna, og så til de voksne.

– Jeg visste ikke hva som hadde skjedd med familien vår før to dager senere, da de fløy oss inn til hovedstaden Georgetown, og de sa at alle hadde omkommet, forteller Wagner-Wilson.

Hun mistet sin mor, bror, søster og ektemann, samt to tantebarn den dagen. Totalt 918 mennesker hadde omkommet i Jonestown. Over 300 av dem var barn.

Skyld og skam

Leslie Wagner-Wilson sier den første tiden etter dødsfallene handlet om å komme seg på beina. Hun hadde reist fra Guyana til New York, og fikk husrom hos svigermoren.

– Jeg følte skam. Avisoverskriftene i USA var brutale, og fortalte om «Sexkulten», og ditten og datten. Vi fortalte det ikke til noen og jeg endret navnet mitt, forteller hun.

I mange år var hun sterkt preget av hendelsen.

– Jeg ville ikke leve. Hver dag var forferdelig, og jeg fikk ikke noe hjelp. Så jeg holdt alt det der inni meg, sier hun.

Men etter 20 år bestemte Wagner-Wilson seg for å begynne å prosessere hendelsene, og lege de mentale sårene.

– Måten jeg gjorde det på var å tilgi Jim Jones. Og da jeg klarte å tilgi Jim Jones, så kunne jeg også tilgi meg selv, smiler hun.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook