UDI ville ikke vite om kriminalitet blant ulovlige innvandrere

Utlendingsdirektoratet UDI ligger i Hausmannsgate i Oslo.
Utlendingsdirektoratet UDI ligger i Hausmannsgate i Oslo. Foto: Pedersen, Terje/ NTB scanpix

Tidligere polititopper i det private selskapet Pireus sendte rapporter til Utlendingsdirektoratetet (UDI) om arbeidslivskriminalitet og utlendinger med falske pass. Men Pireus hadde taushetsplikt, og UDI var ikke interessert i opplysningene.

«Vi har mottatt mange konkrete opplysninger om adresser der utlendinger med ulovlig opphold/falske dokumenter oppholder seg. I ett tilfelle er det minst 10 personer bosatt i samme hus».

Det skriver de tidligere polititoppene Einar Sagli, Rolf Hegli og Tor-Kåre Vilseth i selskapet Pireus AS i en månedsrapport til UDI 15. november 2018.

De tre tidligere ansatte i Politiets Utlendingstjeneste (PU) har lang og bred erfaring fra utlendingsfeltet, blant annet med alle sider av tvangsutsendelse av ulovlige utlendinger.

Som PU-ansatte aksjonerte de og slo hardt ned mot ulovlige utlendinger som jobbet svart og opererte med falsk identitet, og mot arbeidsgivere og utleiere som tjente grovt på å utnytte dem.

Men da de inngikk kontrakter med UDI i 2017 og 2018 om å oppsøke og informere ulovlige utlendinger om at de kan få støtte til å reise hjem frivillig, ble de pålagt å sikre utlendingene full anonymitet, slik at myndighetene ikke kunne gå etter dem etterpå.

Dette for å skape tillit i miljøer de visste at de kom til å møte folk som jobbet svart, og gikk inn og ut av fengsler.

Falske pass

«Under arbeidet har vi fått kontakt med en gruppe utlendinger fra Tyrkia (kurdiske) som er i Norge med bulgarske pass. Hele gruppen arbeider ulovlig i Norge», skriver ekspolitimennene i rapporten til UDI.

De har kommet over flere forhold, som gir grunnlag for pågripelse og utvisning:

«Flere av de utlendinger vi har vært i kontakt med forteller at de har endelig avslag fra andre europeiske land, og at de ikke har søkt asyl i Norge».

I kontrakten med UDI heter det at Pireus kun kan hente «opplysninger om nasjonalitet, aldersgruppe, kjønn, sivilstatus, utdanning og botid i Norge etter samtykke fra den ulovlige utlendingen. Det skal ikke hentes noen andre opplysninger».

Navn og bostedsadresse er utelukket, bekrefter enhetsleder i UDIs returavdeling, Katinka Hartmann.

– Hva skjer med informasjonen de samler inn om ulovlige forhold?

– Nå samler de ikke inn informasjon om ulovlige forhold. Det kan være at de blir kjent med informasjon om ulovlige forhold, men det vil i liten grad være noe de kan knytte til personer. Vi er opptatt av at det skal være tillit til de som gir denne informasjonen, så derfor ber vi ikke om masse personopplysninger når de går rundt og snakker med ulike personer. Som oftest kjenner de ikke navnet engang til den de snakker med, sier Hartmann til TV 2.

Arbeidslivskriminalitet

Pireus kom over flere tilfeller av arbeidslivskriminalitet da de oppsøke og kartla ulovlige utlendinger i Oslo og Østlandsområdet i fjor og året før.

Dette tilfellet beskriver de som symptomatisk:

«En utlending arbeider 100% stilling, og lønnen er satt til kr.7000/mnd. Han får utbetalt 4000 og arbeidsgiver trekker kr. 3000 i husleie da han også huser utlendingen»

De tidligere politifolkene oppgir at de har kommet over en rekke grupperinger som har etablert seg i ulovlig arbeid, og at de er prisgitt arbeidsgiver både i forhold til jobb og bolig.

TV 2 har bedt både styreleder Einar Saglig og daglig leder Rold Hegli om intervju om Pireus oppdrag, men selskapet ønsker å holde lav profil, og henviser alle spørsmål til UDI.

– De får en god del informasjon om ulovlige forhold. Hadde det ikke vært bedre at politiet gjorde denne jobben?

– Nei, det er ikke enten eller. Politiet har sin oppgave med å bekjempe kriminalitet, vi har en oppgave om å gi informasjon om assistert retur. Vi er avhengig av at de som gir den informasjonen kjenner miljøene og har tillit i miljøene, sånn at vi tenker at dette er godt arbeid, sier Hartmann.

– Ser man ikke da mellom fingrene med kriminalitet?

– Nei, det er jo da politiet som har oppgaven med å drive kriminalitetsbekjempelse, og det gjør de. Så er det samtidig viktig å gi informasjon ut om assistert retur, så det er viktig at de som er her ulovlig vet om den måten å returnere på.

Frykter ikke pågripelse

Flere tusen utlendinger oppholder seg ulovlig i Norge, mange av dem lever i skjul på ukjent adresse. I følge rapportene til Pireus livnærer de seg gjennom bistand fra egne miljøer og blir beskyttet av egne landsmenn.

De beskriver miljøene som lukket, og vanskelig å komme inn i. Pireus skriver at de har jobbet mye for å bygge tillit til miljøene som har gått under jorden, og at de har fokusert på taushetsplikt og vilje til å hjelpe for å «Etablere Pireus som en ufarlig aktør».

Pireus har forpliktet seg overfor UDI til å informere de ulovlige utlendingene de treffer om at « våre medarbeidere har full taushetsplikt, og ikke vil benytte sin kjennskap til deres forhold til annet enn å være behjelpelig etter deres behov med å yte assistanse».

Eks-politifolkene erfarer i rapportene at utlendingsmiljøene vurderer risikoen for å bli avslørt og pågrepet som liten.

– De vet jo i mange tilfeller hvem de har snakket med, hvor de har vært, hvem de ulovlige innvandrerne er, hvem utleierne er, hvem arbeidsgiverne er som bruker ulovlig arbeidskraft. Hva skjer med den informasjonen?

– Hvis de kommer over alvorlig kriminalitet, så plikter de å anmelde og si fra til politiet, på linje med andre personer som kommer over ulovligheter i Norge.

– Men ifølge de dokumentene vi har sett oppfatter de det slik at de har taushetsplikt om dette?

– De har ikke plikt til å fortelle oss det. Det er ikke det som er oppdraget vi har gitt dem. Vi har gitt dem i oppdrag å gi informasjon om assistert retur, også til miljøer der vi vet at det kan forekomme kriminalitet, men det er altså ikke kriminalitetsbekjempelse som er dette oppdragets formål. Det er det politiet som har oppdrag om. Dette gjelder for alle disse organisasjonene som jobber for oss under denne avtalen.

– Så dere vil ikke ha den informasjonen, rett og slett?

– Det er ikke viktig for oss i forhold til å få gitt informasjon om assistert retur, sier Hartmann.

TV 2 har vært i kontakt med de ansatte i Pireus. De har fått saken forelagt, men de ønsker ikke å kommentere innholdet.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook