Mange kosttilskudd kan gi positive dopingprøver

Det er studien «Dopingmidler i kosttilskudd», publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening, det er snakk om.

– Risikoen er betydelig om du kjøper produktene i Norge også

– Hovedfunnene er at vi har tatt ut noen høyrisikotilskudd og analysert innholdet i de. Tilskudd som er kjøpt i nettbutikker som er markedsført mot norske forbrukere. Vi har funnet forbudte stoffer, legemidler og store mengder av koffein i en betydelig andel av de tilskuddene som er markedsført mot norske idrettsutøvere og andre, sier Fredrik Lauritzen, avdelingsleder for forebygging og folkehelse, til TV 2.

23 prosent ville gitt positive dopingprøver eller bestå av stoffer som er forbudt i kosttilskudd på grunn av helsemessige årsaker, mens ni prosent av tilskuddene inneholdt dopingmidler.

Alle stoffene med dopingmidler hadde dopingmiddelet deklarert på emballasjen.

– Vi hadde ikke noen forventning om hvor stor prosentsatsen ville være. Tilsvarende internasjonale studier har vist at risikoen er høy, men dette er jo oppsiktsvekkende. Vi har lenge trodd at det er tryggere så lenge man kjøper tilskuddene i Norge. Men nå viser jo dette at risikoen er betydelig om du kjøper produktene i Norge også, fortsetter Lauritzen.

– Det er jo hissig mye

I det pågående VM i skiskyting i Östersund blir utøverne overrasket når de blir presentert med tallene.

– Det er jo litt skummelt. 23 prosent?! Det er jo hissig mye. Men det er greit å forholde seg til, sier Tiril Eckhoff, som sier at hun kun tar tran og litt jern til vanlig.

Ingrid Landmark Tandrevold, som kun tar multivitamin og D-vitamin, sier:

– Det er jo ett av fire kosttilskudd, så det er ekstremt mye. Det er noe vi prøver å være påpasselige med. Som regel kan man få i seg det man trenger gjennom ordinær kost, så det er det vi fokuserer mest på, forteller hun.

– Så du er på trygg grunn?

– Jeg tror det jeg tar er trygt, men man har jo sett mange ganger at utøvere tar noe de tror er trygt og har blitt tatt. Det er en indre uro man alltid har, men det er ikke alt man kan styre heller.

Grimseths sak

Eksemplene er mange på at kosttilskudd har resultert i positive dopingprøver.

Ifølge studien, som igjen refererer til en studie av Simon Outram og Bob Stewart, er 6–9 prosent av alle internasjonale dopingsaker et resultat av bruk av forurensede kosttilskudd.

I Norge fikk spesielt vektløfter Stian Grimseths sak mye oppmerksomhet, da han under Sydney-OL i 2000 testet positivt på nandrolon. Kilden til stoffet fant man i kosttilskuddet Ribose.

Grimseth ble til slutt frikjent og tilkjent en stor sum penger i erstatning fra firmaet.

– Vi opplever positive prøver på grunn av kosttilskudd med jevne mellomrom. Jeg tror det er en viktig del av å forhindre dopingbruk, og det er viktig for å forhindre ubevisst doping. Derfor er det viktig å passe på hva man spiser av tabletter og piller og vite hva det inneholder. Man må passe på hva man smører på huden, og man må vite hva man inntar av pulver eller drikke, sier daglig leder i Antidoping Norge, Anders Solheim, til TV, og legger til:

– Det er absolutt grunn til å være varsom.

– Mange bruker det uten å ha bruk for det

Lauritzen har følgende råd til norske utøvere som vil bruke kosttilskudd:

– Vil du bruke kosttilskudd, så bør du snakke med en person som har ernæringsfaglig kompetanse for først å finne ut om du trenger å bruke kosttilskudd. Om du ønsker å bruke det, må man forsikre seg så langt det er mulig om at produktet ikke inneholder forbudte stoffer, sier han.

Tall på hvor mange i norsk idrett som benytter seg av kosttilskudd er vanskelig å oppdrive, men tallet er sannsynligvis uansett høyere enn det trenger å være, mener Lauritzen.

– Vi vet at mange bruker kosttilskudd. Det er en bekymring, for mange bruker det nok uten å ha bruk for det. Men så er det viktig å understreke at dette ikke gjelder alle kosttilskudd. Dette er kosttilskudd som har en høyere risiko, og det er viktig å få frem at noen kosttilskudd er tryggere enn andre, sier han.