– Synet av meg i kort drakt var tydeligvis mer interessant

SOMMERSTIL: Jessica Diggins gikk tynnkledd under VM. Her fra kvinnestafetten. Foto: JOE KLAMAR / AFP)
SOMMERSTIL: Jessica Diggins gikk tynnkledd under VM. Her fra kvinnestafetten. Foto: JOE KLAMAR / AFP)
Jessica Diggins forteller om hvordan den intense varmen skapte problemer under VM i Seefeld.

– Jeg var ikke kald da jeg konkurrerte i shorts og korte ermer. Du burde prøve det, og ja, det var forfriskende at den kalde «slushen» traff leggene mine, skriver Jessica Diggins i sitt nyeste blogginnlegg.

Amerikaneren var en av flere løpere som valgte å gå mer lettkledd enn vanlig under vårtemperaturene i VM. Hun er overrasket over all oppmerksomheten det medførte.

– Tydeligvis var synet av meg konkurrere i en kort drakt mer interessant og oppsiktsvekkende for de fleste reporterne enn løpet i seg selv. De har helt klart aldri opplevd en kuldebølge i Minnesota. Det er kaldt, det!

– Vanskelig å beskrive hvor ubehagelig det føles
​Videre skriver langrennsstjernen om de problemene varmen medførte.

– Det er vanskelig å beskrive hvor ubehagelig det føles for meg å bli overopphetet, men la meg forklare det slik: Å konkurrere på ski er fra før av noe av det mest smertefulle man kan gjøre.

– Hvis jeg må håndtere å bli svært ukomfortabel, svimmel og at jeg føler at kroppen min begynner å bryte sammen fordi jeg er for varm, blir det enda vanskeligere å presse kroppen til det ytterste, fordi da er man allerede mye nærmere den grensen, skriver Diggins.

Diggins' viktige regel
​27-åringen forklarer også hvordan hun jobber med seg selv mentalt etter et hardt renn.

– Jeg har en regel for meg selv jeg må huske: Før jeg ser opp på resultattavlen etter målgang, tar jeg meg noen sekunder for å tenke tilbake på løpet. Jeg tenker på min mentale tøffhet, tempo og teknikkmål, før jeg bestemmer meg for om løpet var en suksess eller ikke.

Hun mener også at det er utrolig mange faktorer som en utøver selv ikke kan gjøre noe som helst med i løpet av et renn.

– Presset jeg satt meg selv under var nesten knusende. I ethvert løp er det kun tre medaljer, og minst et dusin utøvere som har en god sjanse til å ta medalje.

– I alle løp er det også så mange ukontrollerbare faktorer som man som utøver ikke kan endre. Som løypeprofilen, været, farten på snøen, skismøringen, staver som knekker eller et fall. Og jeg slet definitivt med noen ukontrollerbare faktorer. For eksempel misset vi på smøringen på 10 kilometeren, og samtidig brant jeg opp fra innsiden i varmen.

Fikk en knekk da hun så resultatlisten
​Diggins skriver videre at hun trodde hun hadde gjort et bra løp, men at hun fikk en liten selvtillitskrise da hun så opp på tavlen. Samtidig fortalte det henne at det var nok et bevis på at resultatene aldri forteller den fulle historien.

– Vi bør ikke dømme vår prestasjon ut i fra resultatene alene. Formen min hadde ikke forsvunnet over natten, den kom heller ikke plutselig tilbake i tide til tremilen.

– Jeg suger ikke på klassisk, selv om jeg av og til hater det, men det er en annen historie. En kombinasjon av smøreproblemer og overoppheting dyttet meg lengre ned på resultatlisten enn jeg hadde vært i nesten hvert verdenscuprenn, men jeg måtte fortsette å ha troen på meg selv, skriver amerikaneren.

Etter den overraskende 25. plassen på 10 kilometeren, slo Diggins tilbake med en sterk fjerdeplass på tremilen.

NESTEN PALLEN: Jessica Diggins jobbet hardt under tremilen. Det endte med fjerdeplass. Foto: BARBARA GINDL / APA / AFP
NESTEN PALLEN: Jessica Diggins jobbet hardt under tremilen. Det endte med fjerdeplass. Foto: BARBARA GINDL / APA / AFP

– Der hadde jeg fantastiske ski og fantastisk smøring. Det var nok de beste skiene der ute.

– Jeg lot meg selv ha det gøy uten å føle at resultatet var det eneste som betydde noe, og ironisk nok ble det resultatet mitt beste den uken.

Selv om det ikke ble noen medaljer i løpet av mesterskapet i Østerrike, er Diggins fornøyd med innsatsen hun gjorde.

– Til syvende og sist forlater jeg VM med en stolthet over innsatsen jeg viste. Det var den eneste tingen jeg selv kunne kontrollere og jeg ga virkelig alt.

– Jeg forberedte meg på best mulig vis, holdt ingenting tilbake i samtlige løp, og viktigst av alt: Jeg hadde det gøy med laget mitt.

– Jeg regnet en av jukserne som en venn
I det samme blogginlegget skriver Diggins også om dopingskandalen som kastet en stor, mørk skygge over mesterskapet.

– Jeg regnet en av jukserne som en venn, og jeg følte meg personlig skuffet. Min første tanke var at jeg trodde denne personen var et godt menneske. Min andre tanke var at jeg følte meg veldig sint på vegne av alle oss som gjør vårt beste hver eneste dag og konkurrerer rent.

Videre skriver hun at hun følte seg rasende på trenere som oppmuntrer til doping, og hvordan utøverne har skadet idretten i sitt eget land og den skaden de har påført sine lagkamerater.

– Jeg måtte grave virkelig dypt, men jeg prøvde å finne litt medfølelse og kanskje litt forståelse. Hvordan kan vi forebygge doping uten å ta oss tiden til å prøve å forstå hva som drev sidde mennene til å gjøre det?

– Så lenge vi har utøvere som konkurrerer rent og bruker sine stemmer til å si at juksing ikke er akseptabelt på noe som helst nivå, er det håp for fremtiden.

Jenten fra Minnesota tror fortsatt at det er mulig å vinne på rene premisser.

– Jeg tror at man kan være ren og vinne. Men viktigere enn det, jeg er stolt over å være en del av et lag som verdsetter hvordan du konkurrerer mer enn resultatet i seg selv. Hvis du vinner, men er en grusom person, er det mye verre enn å konkurrere med integritet og god personlighet og å være en god lagkamerat og venn, skriver Diggins.

Lik TV 2 Sporten på Facebook