Frykter at bloddoping har falt utenfor det norske lovverket

– Det er behov for å gå gjennom hele lovgivningen, sier Linda Hofstad Helleland.

Doping er, som i Østerrike, kriminalisert i Norge - og har vært det siden 2013.

Men dopingskandalen som daglig eskalerer i Tyskland og Østerrike i disse dager har eksponert en mulig svakhet ved den norske lovgivningen:

For mens tradisjonell bloddoping i Østerrike, med bakgrunn i at doping kan regnes som svindel og økonomisk kriminalitet, kan forfølges strafferettslig, og ikke bare idrettslig, tyder mye på at en formulering i norsk lov har resultert i at bloddoping ikke er straffbart i Norge.

– Forstår det sånn at dette faller utenfor

– Det er interessant at du spør om det, for jeg satt meg ned og gikk litt dypere inn i materien på det temaet i forrige uke. Slik jeg har lest bestemmelsen tidligere, så forstår jeg det sånn at dette (bloddoping, journ.anm.) faller utenfor, sier Britha Røkenes, leder for kontroll og påtale i Antidoping Norge, til TV 2, og forklarer:

– For det er i utgangspunktet stoffer som står i dopingforskriften som er forbudt i Norge. Men så står det også i forskriften av blandinger, som inneholder forbudte stoffer, kan omfattes. Og da er spørsmålet om blod er en sånn type blanding. For blodet kan jo inneholde EPO og testosteron, for eksempel, så om du har tatt det ut og satt det inn igjen, så er spørsmålet om det da blir en slik blanding. Men det må man se nærmere på, sier hun.

Men bare så det ikke er noen tvil: god, gammeldags bloddoping er ikke lov å drive med i norsk idrett. Her er det altså snakk om det sivilrettslige. Sagt på en enkel måte: driver du med bloddoping i Norge, er sjansen liten for at du får politiet på nakken.

Røkenes peker på at blod som er tilsatt forbudte stoffer sannsynligvis vil omfattes av lovgivningen, men å ta ut sitt eget ubehandlet blod og sette det inn igjen, som virker å være tilfellet i dopingskandalen i Østerrike og Tyskland, virker altså til å ha falt utenfor.

– Er det ønskelig fra deres side å også få bloddoping innenfor definisjonen av det som er kriminalisert?

– Ja, det er ønskelig fra vår side. Det første vi bør gjøre er å sjekke om det er omfattet slik ordlyden er nå. Og da må vi ta kontakt med aktuelle myndigheter om det. Men vi vil alltid være en pådriver i antidopingarbeidet, så vi kan jobbe videre for å gjøre noe med det om det ikke faller innenfor, sier Røkenes.

– Norge må gå gjennom lovverket

Linda Hofstad Helleland, visepresident i Verdens antidopingbyrå (WADA), er for at også bloddoping blir kriminalisert.

– Vi må erkjenne at doping er kriminalitet av verste sort. Ofte står det bakmenn bak doperne som profiterer på idretten og utøverne. Vi må ha et lovverk som gjør det mulig å ta dem og stille de til ansvar. Ikke minst økonomisk. Derfor er det et behov for å gå gjennom hele lovgivningen, sier hun, og legger til:

– Dette er kriminalitet. Økonomisk kriminalitet. Det kan være snakk om korrupsjon. Og da der det viktig at vi har et lovverk som kan ta bakmennene. For ofte er det ikke bare utøverne selv som har skyld i dopingen. Og da mener jeg at Norge må gå gjennom lovverket.

Dopingskandalen i Østerrike og Tyskland har, som de fleste andre store dopingsaker de siste tiårene, blitt avdekket av politiet, og ikke de nasjonale eller internasjonale antidopingbyråene.

– Politiet har helt andre muligheter til å bruke tvangsmidler

Festina-saken i sykkelsporten i 1998, BALCO-skandalen i amerikansk friidrett tidlig i forrige tiår, Operacion Puerto-skandalen i sykkelsporten i 2006... Listen over store dopingsaker i internasjonal idrett som har blitt rullet opp av politi og/eller myndighetene er lang - listen over saker som har blitt rullet opp av antidopingbyråer er betydelig kortere.

Antidoping Norge ser derfor gjerne at også politiet i Norge involverer seg i enda større grad.

– Det er viktig for oss å samarbeide godt med politiet. Vi har en samarbeidsavtale med de fra 2014 som går på at man skal gi hverandre kunnskap og forståelse for området. Vi sitter med en fagkunnskap som jeg tenker er viktig for politiet. Og politiet har også kunnskap som er viktig for oss. Og politiet har jo helt andre muligheter til å bruke tvangsmidler enn det vi har. Vi kan ikke pågripe, ransake, ta beslag i telefoner og lignende. Så politiet har en helt annen mulighet til å gå dypere inn i problematikken, forklarer Røkenes.

Lik TV 2 Sporten på Facebook