Reformpartiet fikk 28,8 prosent av stemmene, noe som er 5,8 prosentpoeng mer enn det sosialdemokratiske Senterpartiet til statsminister Juri Ratas.

EKRE mer enn doblet sin oppslutning til 17,8 prosent i søndagens valg, sammenlignet med forrige nasjonalforsamlingsvalg. De er nå det tredje største partiet i nasjonalforsamlingen.

– Vi holder alle koalisjonsmulighetene på bordet, og vi må diskutere det. Forhandlingene er bare i starten, sier Reformpartiets leder Kaja Kallas til estisk TV søndag. Hun er reformpartiets første kvinnelige leder og ligger nå an til å bli ny statsminister.

Skatt og språkundervisning

Valgkampen har mest dreid seg om skatter, offentlig forbruk og språkundervisning for Estlands store russiske minoritetsbefolkning.

Siden Estland ble fri fra Sovjetunionen for snart 30 år siden, har statsminister Juri Ratas' sosialdemokratiske Senterpartiet og det næringslivsvennlige Reformpartiet skiftet på å styre landet. Noen ganger har de også gått sammen i koalisjon.

I årets valgkamp har Senterpartiet gått inn for å øke pensjonene med over 8 prosent og erstatte den nåværende flate skatten på 20 prosent med et progressivt system for å skaffe mer penger til statskassen.

Vil øke skattefritt beløp

Det er Reformpartiet imot. De vil heller øke det skattefrie beløpet og redusere bedriftenes bidrag til arbeidsløshetstrygd for å skape flere jobber.

Kallas understreket forskjellene mellom partiene overfor estisk TV søndag da det var snakk om forhandlinger. Ratas sier han vil jobbe for at partiet hans får fortsette å sitte i regjering.

En firedel av Estlands velgere er russisktalende, og de stemmer normalt på Senterpartiet, blant annet for å beholde skolesystemet som har både estisk og russisk undervisning. Reformpartiet og EKRE vil avskaffe russiskundervisningen.

Populistisk

Begge de tradisjonelle partiene, som er sterke tilhengere av EU og NATO, ønsker å holde det innvandringsfiendtlige partiet EKRE på armlengdes avstand.

I likhet med populistiske partier ellers i Europa er EKRE skeptisk til EU og går inn for en folkeavstemning om en såkalt estxit.

En slik avstemning ville ende i et dundrende nei til utmelding, siden folkemeningen i Estland er sterkt pro-EU og pro-NATO på grunn av landets historie som nær nabo av Russland.

Estland var det første landet i Europa som innførte stemming på nettet. I år valgte mer enn en av fire velgere å stemme på denne måten. 63,1 prosent av de stemmeberettigede stemte ved søndagens valg.

(©NTB)