Dette vogntoget fra Bulgaria kjørte seg fast og lammet hele morgentrafikken inn og ut av Oslo tidligere i vinter. Det er dessverre ingen uvanlig situasjon. Foto: Stein Inge Stølen/NLF.
Dette vogntoget fra Bulgaria kjørte seg fast og lammet hele morgentrafikken inn og ut av Oslo tidligere i vinter. Det er dessverre ingen uvanlig situasjon. Foto: Stein Inge Stølen/NLF.

Snart kan sensorer i veibanen avsløre verstingene

Fremtidens kontroller kan bli mye smartere

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Utenlandske vogntog som skaper farlige situasjoner på norske veier er en gjenganger. Problemet er ekstra stort på vinteren, når snø og is gir vanskelige kjøreforhold over store deler av landet.

Da florerer det med eksempler på vogntog som kjører seg fast og skaper køer eller i verste fall: Lager ulykker.

Dessverre er det slik at mange av disse vogntogene rett og slett ikke er rustet for norske vinterveier. Mange har dårlige dekk, andre mangler kjettinger. Og ofte har ikke sjåførene erfaring som gjør dem skikket til å ratte rundt på mange tonn, på norske vinterveier.

Men å gjøre noe med dette er ikke alltid så enkelt, i alle fall med dagens teknologi.

Men her er det endringer på gang. Kjetil Wigdel er leder for Trafikant- og kjøretøyavdelingen i Statens vegvesen Region øst. Han har nå skrevet en kronikk om fremtidens tungbilkontroll. Her kan du lese hans tanker om dette:

Hvorfor blir de ikke stoppet?

Om få år håper vi å kunne sjekke dekk, bremser, vekt og kjøre- og hviletid på vogntog automatisk i det de krysser grensen. Løsningen ligger i ny teknologi.

Det snør tett på Østlandet. Flere veger er stengte eller har redusert framkommelighet på grunn av vogntog som ikke kommer seg hverken fram eller tilbake. Enkelte steder rapporteres det også om ulykker som involverer slike kjøretøy.

Scenariet er dessverre så altfor kjent. Utenlandske vogntog får spesielt stor oppmerksomhet. Som leder for Trafikant- og kjøretøyavdelingen i Statens vegvesen Region øst blir jeg ofte konfrontert med spørsmålet: Hvorfor blir ikke disse bilene stoppet på grensen? Hvordan kan dere la de få kjøre så langt inn i landet med dekk som ikke egner seg?

Kjetil Wigdel er leder for Trafikant- og kjøretøyavdelingen i Statens vegvesen Region øst
Kjetil Wigdel er leder for Trafikant- og kjøretøyavdelingen i Statens vegvesen Region øst

Sjokkerte kontrollørene: – Har aldri sett maken

Enorm oppgave

Jeg forstår godt at spørsmålet stilles. Det korte svaret er at vi ikke kan stoppe alle på grensen med de ressursene vi har til rådighet i dag. Skal vi gjøre det, må vi mangedoble antallet kontrollører. Vi må også godta lange køer på grensen, sannsynligvis døgnet rundt.

Hver dag passer det i gjennomsnitt 4500 tungbiler over de mest trafikkerte grenseovergangene Svinesund, Ørje og Magnormoen. Og trafikken er økende.

Bare det å kontrollere alle dekkene på disse bilene og å sjekke at alle har med seg riktig antall kjettinger er en enorm oppgave. Vi må i tillegg håndtere alle de som har for dårlige bremser, overlast, dårlig lastsikring, de som jukser med kjøre- og hviletid osv. Når vi legger til at det til sammen er nærmere 80 bilveier inn i Norge, blir oppgaven enda mer omfattende.

Litaueren fikk bruksforbud, så kjørte han bare videre!

Leser av skiltene

Vi har økt antallet kontrollører de senere årene. Kravene til dekk har også blitt skjerpet inn. Dette har hjulpet en god del på situasjonen, men likevel opplever vi ulykker og stengte veger som følge av dårlig utrustede vogntog. Jeg tror vi vil kunne løse noe av dette ved å bli enda bedre til å utnytte teknologi og til å gjennomføre automatiske kontroller.

I snart ti år har vi gjennomført det som på fagspråket kalles ANPR-kontroller langs små og store veier landet rundt. Den engelske forkortelsen ANPR står for Automatic Number Plate Recognition. Det er et system som leser av registreringsnumrene på passerende biler, og som sjekker disse opp mot våre databaser.

Sensorer i veibanen

Dersom en bil er begjært avskiltet på grunn av for eksempel manglende EU-kontroll, blir denne markert av systemet og vi kan vinke bilen inn på kontrollplass noen hundre meter lengre ned i veien.

Slike løsninger ønsker vi å utnytte enda bedre i årene som kommer, blant annet på landets største grenseovergang – E6 Svinesund.

Om få år håper vi å kunne kontrollere dekk, bremser, vekt og kjøre- og hviletid på vogntog før de i det hele tatt har kommet inn på kontrollområdet vårt.

Vi håper blant annet å få på plass sensorer i veibanen som kan lese av mønsterdybde og akselvekt, infrarøde kamera som kan sjekke eventuell varmgang i bremser og nedlasting av data fra kjøretøyene som vil kunne gi indikasjoner grove brudd på kjøre- og hviletidsreglementet.

Vegvesenet: Hårreisende å oppleve ting som dette

Kundene har et ansvar

I samarbeid med Tolletaten jobber vi nå med planer for å oppgradere kontrollområdet vårt på Svinesund. Målet er bedre kvalitet og økt effektivitet på grensekontrollene. Vi legger til rette for at vi kan få installert mest mulig av den teknologien vi trenger for å kunne målrette kontrollene våre enda bedre enn i dag.

De som har alt i orden vil kunne kjøre raskt gjennom kontrollstasjonen, mens vi kan bruke tiden på de som trenger en nærmere sjekk.

Automatisering av kontroller på grensen vil ikke bety at problemene med vogntog på norske vinterveger vil forsvinne. Sjåførkompetanse kan for eksempel ikke avsløres ved hjelp av sløyfer i vegbanen eller infrarøde kamera.

Her har transportbransjen og deres kunder et hovedansvar gjennom å sørge for at de som får i oppdrag å kjøre tungbil i Norge om vinteren, har den kompetansen og de kjøretøyene som kreves for at alle skal komme trygt fram langs vegene våre.

LES MER: Kjørte seg fast – koster samfunnet millioner

Se video: Slik sjekker de hvor glatt det egentlig er