SAKSØKT: Statsminister Erna Solberg
SAKSØKT: Statsminister Erna Solberg Foto: Samuel Habtab

Acer-søksmål mot Erna Solberg havner i retten

Regjeringsadvokaten ber retten om å avvise Acer-søksmål mot statsminister Erna Solberg.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I novbember 2018 ble staten representert ved statsminister Erna Solberg saksøkt av Nei til EU. Nå kommer staten med sitt tilsvar.

Vårt standpunkt er at dette søksmålet bør avvises. Vi mener dette ikke hører hjemme i domstolene, sier advokat Torje Sunde ved Regjeringsadvokatens kontor.

I følge Nei til EU er Stortingets vedtak om at Norge skal bli underlagt Acer og EUs tredje energipakke i strid med Grunnlovens paragraf 115.

Krever tre firedels flertall

– Dette er suverenitetsavståelse som krever tre firedels flertall i stortinget, sier leder Kathrine Kleveland i Nei til EU.

Regjeringsadvokaten derimot mener Stortinget har gjort en korrekt beslutning og viser til Grunnlovens paragraf 26, som krever vanlig flertall.

– Dette spørsmålet har vært grundig vurdert av både Justisdepartementets lovavdeling og ikke minst av Stortinget selv, da de voterte over nettopp dette spørsmålet, sier Sunde.

Grunnlovens paragraf 15 krever tre firedels flertall på Stortinget i saker som innebærer en myndighetsoverføring, eller suverenitetsavtståelse fra Norge til EU. Men da Stortinget behandlet saken i mars i år ble vurderinger fra Justisdepartementets lovavdeling lagt til grunn. De mente at denne suverenitetsavståelsen var så «lite inngripende» at Stortinget kunne se bort fra paragraf 115.

SAKSØKER STATSMINISTEREN: Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.
SAKSØKER STATSMINISTEREN: Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU. Foto: Larsen, Håkon Mosvold

Det fikk en av Norges fremste spesialister på forvaltningsrett og EØS til å reagere. Jusprofessor Hans Petter Graver har bistått Nei til EU med å skrive en juridisk betenkning om Grunnlovens paragraf 115 og Acer-saken.

– Det er all grunn til å stille spørsmål ved den vurderingen om at dette bare er en folkerettslig forpliktelse. Dette er noe mer enn det, mener Graver.

– Tar lovavdelingen i Justisdepartementet feil?

– Det er iallefall ikke sikkert at de har rett, sa Graver til TV 2 i november 2018.

Misliker omkamp i retten

Regjeringsadvokaten liker ikke at organisasjoner med «politiske særinteresser» bruker domstolene til å etterprøve politiske vedtak i Stortinget.

– Dette er noe helt nytt. Det er ikke tradisjon for at domstolene avgjør denne form for spørsmål. Og jeg forstår dem som ser på dette som en omkamp om noe som har vært debattert og grundig utredet i Stortinget, sier Sunde.

– Har ikke staten et poeng når sier at at denne type politiske saker ikke har noe i retten å gjøre?

– Vi mener det er en rett vi har. Det er udemokratisk når staten ikke liker at vi bruker domstolen i spørsmål om brudd på Grunnloven. Vi mener det er en demokratisk rett vi har, sier Kleveland.

Dermed havner saken om Norge skal bli underlagt EUs regler for strøm og gass i retten.

– Vi ser frem til å møtes i retten, sier Kleveland som mener at dette er en prinsipiell sak som kan gå helt til Høyesterett.