Skavlan:

«Liv» snakker for første gang ut om Tysfjord-overgrepene

SKAVLAN (TV 2): Da venninnen sa ifra til en lærer om overgrepene, var «Liv» sint på henne i flere dager. Så tok læreren beskjeden på alvor.

I juni 2016 sto elleve personer frem i VG Helg og fortalte om en langvarig og dyptliggende overgrepskultur i den lille kommunen Tysfjord i Nordland.

Like etter ble det igangsatt en politietterforskning som skulle avdekke 151 saker som omhandlet seksuelle overgrep. De eldste sakene er datert helt tilbake til 1954.

I lørdagens avsnitt av Skavlan, forteller overgrepsutsatte «Liv» om sin oppvekst i Tysfjord, og om venninnen som var tøff nok til å sladre til en voksen.

Se «Liv» fortelle hele den sterke historien hos Skavlan på TV 2 lørdag kl. 22:30, og på TV 2 Sumo nå.

Som nålestikk

«Liv» trekker pusten dypt. Det hun skal fortelle om er ikke lett, men ifølge henne selv, nødvendig å snakke om. Hennes barndom var en barndom helt utenom det vanlige.

– Du blir så redd at du kjenner at det stikker i huden. Nesten så det er noen som stikker deg med nåler. Den frykten hadde jeg ofte. Altfor ofte i min barndom, sier hun.

Frykten hun snakker om kom fra en oppvekst preget av vold og seksuelle overgrep.

– Mitt første barndomsminne er jo blod. Det er det første jeg husker. Jeg har ikke sånne fine minner om turer og sånn som er normalt i en familie, forteller hun.

«Liv» hevder å ha vært vitne til flere episoder av grov vold som barn, og at hun selv også skal ha blitt utsatt for slag.

Skyldfølelse

«Livs» far er dømt for blant annet for å ha forgrepet seg på «Liv» da hun var barn.

– Jeg trodde jo at de tingene som skjedde var min feil. Jeg følte også på en sånn skam for at jeg hadde latt det skje. At jeg ikke hadde kjempet nok, og at det kanskje var på grunn av buksa jeg hadde på meg. Kanskje det var på grunn av genseren? Var det noe jeg sa? Smilte jeg? Man legger skylda på seg selv, sier «Liv».

Skyldfølelsen var heller ikke lett å få avkreftet. «Liv» sier de voksne hun betrodde seg til, mente hun fant på historier.

– Det var ingen voksne som tok meg på alvor. Det var det at jeg var bare ute etter oppmerksomhet eller at jeg var forelsket i en lærer. De hadde alle mulige slags unnskyldninger til å ikke ta meg på alvor, sier hun.

Sladret

Til slutt, sier «Liv» at hun fortalte en jevnaldrende venninne om det hun hadde blitt utsatt for.

– Jeg tror ikke hun ble så veldig sjokkert, for hun hadde vel kanskje sine mistanker. Og så hadde hun vel skjønt at ting ikke var så bra, forteller hun.

Endelig ble hun trodd. Venninnen visste, og «Liv» ville at hemmeligheten skulle forbli mellom dem. Men så sa venninnen ifra til en lærer på skolen.

– Klart at jeg ble dritsint på venninna mi for at hun hadde sladret. Det var jo en hemmelighet, og den skulle jo ikke fortelles om. Jeg var sur på henne i flere dager, men jeg er så takknemlig for at hun gjorde det hun gjorde, sier hun.

Sladringen førte nemlig til at det som hadde blitt tiet om, skulle frem i lyset. Læreren sørget for at det ble tatt kontakt med både barnevernet og politiet.

– Hun turte å gjøre det ingen andre har turt å gjøre. Hun sa ifra, helt enkelt. At her foregår det faktisk overgrep og ting må gjøres, forteller «Liv».

– Ikke gi opp

Forfatter Anne-Britt Harsem har nå skrevet bok om «Liv» sin barndom og oppvekst i Tysfjord. Hun forteller at politiet ikke har kommet med noen entydig årsak til overgrepene i kommunen, men har selv en teori.

– Jeg tror at i sånne små, lukkede miljøer, så har det ikke hatt konsekvenser. Og så går det tid, vi snakker over generasjoner, og det er ingen av dem som har vært dømt, og det blir en ukultur. De vet at det er galt, men det har ingen konsekvenser, sier Harsem.

Hun tror ikke saken er enestående, og mener selv å ha vært i kontakt med ofre i liknende situasjoner.

«Liv» råder de som har mistanke om, eller selv har blitt utsatt for overgrep, om å si ifra. Hun nevner instanser som barnevern, helsesøster, politi, men sier også at man kan ta kontakt med en voksen man stoler på.

– Det som også er viktig det er at de ikke må gi opp. Om ikke første person de forteller det til tar det på alvor, så må de bare fortsette og gå fra første, til andre, til tredje. Det er noen til slutt som tar deg på alvor, sier hun.

Prate det ihjel

I dag kan «Liv» fortelle at hun har det bra. Hun har flyttet fra kommunen, men holder fortsatt kontakt med flere av de andre utsatte i saken.

– Jeg vet at min historie kan bidra til å hjelpe andre. Man skal prate ihjel! Det er det man skal gjøre. Ikke ti stille, sier hun.

«Liv» er også tydelig på hvor hun mener skammen skal plasseres.

– Det er ikke vi som skal gå rundt og skjemmes, og det er ikke vi som skal bære den skammen. Det er det overgriperne som skal gjøre, avslutter hun.

TV 2 har også snakket med «Liv» sin far som fastholder at både dommen mot ham og de øvrige anklagene er basert på løgner.

Lik TV 2 Underholdning på Facebook