Slik skal de redde brexit-avtalen

Storbritannias statsminister Theresa May har tryglet EU om hjelp etter at et knusende flertall i Underhuset i januar stemte ned utmeldingsavtalen hun og EU ble enige om i fjor.

Onsdag kveld var hun tilbake i Brussel for en ny samtalerunde med EU-kommisjonens sjef Jean-Claude Juncker. Da møtet var over, sendte de to ut en felles uttalelse der de erklærte at møtet hadde vært «konstruktivt».

De to skal nå møtes igjen mot slutten av måneden.

I mellomtida har de beordret sine forhandlere til å fortsette de tekniske samtalene i «en positiv ånd».

Diskuterer garantier

Men i uttalelsen kom May og Juncker også med nye detaljer om hvordan de faktisk har tenkt å gå fram for å forsøke å redde den dypt upopulære avtalen.

Mays krav har i utgangspunktet vært at det må gjøres endringer i selve avtaleteksten for å berolige britiske parlamentarikere om avtalens kontroversielle løsninger for irskegrensa.

EU har på sin side sagt blankt nei til slike reforhandlinger.

I stedet diskuterer EU og Storbritannia nå «garantier» og «juridiske forsikringer». Målet med disse er å overbevise skeptiske briter om at løsningene for irskegrensa kun vil være midlertidige hvis det noensinne blir nødvendig å ta dem i bruk i det hele tatt.

NTB får opplyst fra en velinformert kilde på britisk side at endringer i selve avtaleteksten bare er én av flere måter å gi slike forsikringer på.

Et mer sannsynlig utfall er etter alt å dømme at EU og Storbritannia blir enige om et tillegg til avtalen.

Parallelle spor

Parallelt med dette har EU og Storbritannia begynt å diskutere justeringer i avtalens tilhørende politiske erklæring om rammene for det framtidige forholdet dem imellom.

 Forvirret? Her er Brexit forklart på 2 minutter

Denne erklæringen er ikke juridisk bindende på samme måte som selve avtaleteksten, og terskelen er derfor lavere for å gjøre endringer i den.

Et tredje spor er dessuten diskusjoner om helt nye ordninger som i framtida kan erstatte løsningene for irskegrensa som ligger inne i avtalen i dag. Men disse samtalene er så kompliserte at de neppe vil komme i mål før britene forlater EU den 29. mars, får NTB opplyst.

Stor risiko

Det er fortsatt høyst uklart om May og Juncker vil være i stand til å koke sammen noe som britiske folkevalgte er villige til å svelge.

Den britiske statsministeren er blitt beskyldt for kynisk å hale ut tida, for på den måten å øke presset så mye at parlamentarikerne til slutt ikke har noe annet valg enn å takke ja til det hun serverer.

Alternativene er at Storbritannia krasjer ut av EU uten å ha noen avtale på plass – med potensielt katastrofale konsekvenser for britisk økonomi – eller en utsettelse av hele skilsmissen.

Partiflukt

Tidligere onsdag valgte tre av hennes partifeller å forlate det konservative partiet i protest mot statsministerens håndtering av Brexit.

Også i Labour er det partiflukt. onsdag trakk politikeren Joan Ryan seg, i protest mot partileder Jeremy Corbyn sin politikk. Hun er den åttende Labour-politikeren som trekker seg i løpet av de siste dagene.

(©NTB/TV 2)