Ingrid (18) måtte få ekspert-hjelp:

– Utfordrende å vite hvor mye penger som er mye

Stadig flere unge får betalingsanmerkninger og flere sliter med å håndtere sin egen økonomi. Skoleeleven Ingrid synes det er krevende å få lønningen fra deltidsjobben til å strekke til.

Ingrid Lundevall Langmo går siste året på videregående skole i Lillestrøm, og har i tillegg en deltidsjobb på en smoothie-butikk. Selv om hun akkurat har startet på voksenlivet, opplever hun utfordringer som mange unge voksne har.

– Jeg synes det er utfordrende å spare. Jeg synes at lønningen går veldig fort når den kommer, og at det er lett å bli fristet til å handle på nett, forteller hun.

Når lønningen kommer, går den gjerne til kortvarige gleder, forklarer Ingrid.

– Man går gjerne i kantina på skolen, eller går ut og spiser, kjøper noen småting man har lyst på, men egentlig ikke trenger. Det går mange penger til ting som er unødvendig, sier hun.

18-åringen forteller at overgangen til voksenlivet har brakt med seg mange nye utfordringer knyttet til personlig økonomi.

– Det er en utfordring med at du skal starte å spare til leilighet, lappen og utdannelse. Det kommer stadig flere ting du skal spare til. Da blir man litt sjokkert og tenker at man kanskje skulle ha startet å spare før. Man blir litt overveldet, sier Langmo.

Selv ønsker 18-åringen å spare til både leilighet og utdannelse, men også til mer kortsiktige mål som feriereiser.

Flere henvendelser

Langmo er ikke alene om å føle seg overveldet av økonomiske forpliktelser. Økonomiekspert Lene Drange, kjent fra TV 3-programmet «Luksusfellen», mottar flere henvendelser i uken fra unge voksne som ber om råd til sparing og fornuftig bruk av pengene sine.

– Det er veldig mange som har det akkurat sånn, og det er derfor jeg har startet min Snapchat, sier Drange.

Hun har opprettet en Snapchat-konto hvor unge kan sende henne spørsmål om personlig økonomi. Dette gjorde også 18 år gamle Ingrid, da hun ønsket sparetips fra en ekspert.

Økonomiekspertens tips til unge voksne:

  • Begynn i det små, med enkle grep i hverdagen. F.eks. å ta med matpakke et par dager i uken, i stedet for kjøp i kantina daglig.
  • Opprett en egen lønnskonto, som du ikke har knyttet kort til. Slik får du kontroll på pengene du overfører til bruk.
  • Skjul sparekontoen i nettbanken, slik at du ikke blir fristet til å ta fra deg selv.

Kilde: Lene Drange

Drange sier at unge voksne bør begynne i det små hvis de vil ta tak i sin personlige økonomi.

– Det er mange ulike grep man kan ta. Jeg tror det er veldig viktig å begynne litt i det små. For eksempel at man finner en måte å redusere behovet for å shoppe, sier hun.

Drange foreslår også at man har en annen konto til å få lønnen sin inn på, slik at det ikke er den samme kontoen man har betalingskort til.

– Da kan man eventuelt gi seg selv ukepenger automatisk, foreslår Drange.

– Skjul sparekontoen

I tillegg til at mange sliter med å få pengene til å strekke til hver måned, er det færre som sparer langsiktig, ifølge Drange.

– BSU-tallene går ned fordi man heller har en kortsiktig horisont. Man vil bruke pengene til å gjøre hyggelige ting, som for eksempel å reise på ferie, fordi man tenker at foreldre kan hjelpe seg inn på boligmarkedet når den tid kommer, sier hun.

Økonomieksperten råder unge til å skjule sparekontoen fra oversikten i nettbanken.

– Slik blir man ikke fristet til å ta fra seg selv. Eventuelt at man sparer i en av disse nye spare-appene, slik at man sparer sammen med andre, i en mer sosial sparing, sier hun.

– Mer abstrakt

Stadig flere unge mellom 18 og 30 får betalingsanmerkninger, ifølge tall fra Sparebank1. Samtidig har nesten én av fem unge voksne utfordringer med overshopping. Drange mener det er en naturlig forklaring på hvorfor unge i dag synes det er krevende å håndtere sin personlige økonomi.

– Penger har blitt mer abstrakt enn det var før. Nå er det tall i nettbanken, og du ser ikke 1000-lappene, sier hun.

For 18 år gamle Langmo er dette et sentralt poeng.

– Det er akkurat det som er problemet. Man får ikke noe særlig stor respekt for pengene, for det står jo kun et tall der. Det gjør det utfordrende å vite hvor mye penger som er mye. Man har ikke noen forståelse for hva verdien av penger er, mener hun.

Drange mener foreldre må bruke ny retorikk for å lære barna om penger.

– Det vi ofte snakker om til unge som har fått sin første jobb, er hvor mange timer du må jobbe for å få råd til den jakken eller den Iphonen. Da begynner man å forstå, når man ser at man kanskje må jobbe 20 til 30 timer for å få råd til det, sier hun.

– Det er et språk man enklere kan relatere til, sier Drange.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook