E-sjef Morten haga Lunde:

Dette er Putins våpen som omgår atomavtalen

– Hensikten er å gi våpnene en global rekkevidde, sier etterretningssjef Morten Haga Lunde.

Både USA og Russland har trukket seg fra INF-avtalen, som har vært en bærebjelke i våpenkontrollen mellom stormaktene siden den kalde krigen.

Forsvarsminister Ursula von der Leyen advarte onsdag at Tyskland ikke vil utelukke atomvåpen som svar på Putins raketter.

– Verden går i gal retning når det gjelder rustningskontroll og sikkerhet, sier NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.

Han har tidligere beskrevet avtalen som en av de viktigste nedrustningsavtalene verden har hatt.

– Ønsker ikke nytt kappløp

– Vi har ikke til hensikt å utplassere nye landbaserte atommissiler i Europa. NATO vil forbli en pålitelig og effektiv avskrekkende forsvarsallianse. NATO ønsker ikke et nytt våpenkappløp, sa Stoltenberg onsdag.

Ifølge NATOs generalsekretær senker de åtte meter lange SSC-8 «Screwdriver» krysserrakettene, som kan bære atomstridshoder, terskelen for en atomkonflikt i Europa.

INF-avtalen forbyr alle landbaserte missiler med rekkevidde mellom 500 og 5.500 kilometer. Forsker Bjørn Olav Knutsen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) sier at vi går inn i en ny tidsalder.

Det er oppstått en helt ny internasjonal situasjon, der det ikke er tillit mellom Russland og Vesten, sier FFI-forskeren.

– Det vi ser nå, er en endelig manifestering av at vi nå går inn i en helt annen tidsalder. Det blir et større fokus på kjernevåpnenes betydning som avskrekking. Det som er farlig, er ikke atomvåpnene i seg selv, men den store mangelen på tillit mellom partene, sier Knutsen til TV 2.

– Gi global rekkevidde

Under sin årlige tale i Oslo Militære Samfund vurderte Norges etterretningssjef Morten Haga Lunde Russlands brudd på INF-avtalen som «trolig bare et forvarsel» på nye former for våpenkappløp som skaper utfordringer.

Generalløytnanten sa at våpensystemet SSC-8 «Screwdriver» allerede er innført i de russiske rakettstyrkene.

– Missilet avfyres fra kjøretøy, er rimelig, enkelt å drifte, og har god overlevelsesevne fra dypet av de russiske skoger mot europeiske mål, sa Lunde mandag kveld.

Under talen avslørte etterretningssjefen andre eksempler på russiske våpensystemer som omgår den internasjonale rustningskontrollen, og som skaper sikkerhetspolitiske utfordringer:

– Russland har modifisert og utviklet et antall av sine MIG-31 jagerfly med Iskander ballistiske missil. Disse er satt i operativ beredskap. Slike missiler har tradisjonelt blitt levert fra bakkebaserte plattformer, og innføringen av det nye våpensystemet på fly vurderes som en omgåelse av INF-avtalen.

– Andre eksempler er et kryssermissil og en torpedo som skal ha kjernefysisk fremdrift og nyttelast. Hensikten er å gi våpnene en global rekkevidde, sa generalløytnant Morten Haga Lunde.

– Flere kilometer i sekundet

Etterretningssjefen sa at nye typer militære kapasiteter og fremveksten av nye stormakter det siste tiåret har endret den militære og sikkerhetspolitiske balansen:

– President Putin annonserte for ett år siden en rekke nye høyteknologiske og til dels utradisjonelle våpen, sa Lunde.

Selv om mange av systemene er trolig umodne, mener sjefen for Etterretningstjenesten at flere av disse må ses som forsøk på motsvar mot vestlig missilforsvar.

Et av systemene er en ny type stridshode som leveres fra et interkontinentalt ballistisk missil, sa Morten Haga Lunde.

– Stridshodet omtales ofte som en hypersonisk glidefarkost. Ekstremt høy hastighet på flere kilometer i sekundet, lav bane, og manøvrering under flukten gjør det vanskelig for et missilforsvar å uskadeliggjøre stridshodet. Hvis testen som Russland utførte i desember 2018 var vellykket, kan et våpensystem bli utplassert i de strategiske rakettstyrkene i slutten av 2019, sa etterretningssjefen.

INF-avtalen:

  • Foranledningen var at Sovjetunionen fra midten av 1970-tallet innførte en ny klasse mellomdistanseraketter (SS-20) som ikke var dekket av inngåtte avtaler.
  • NATOs krav om at SS-20-rakettene måtte fjernes, ble avvist.
  • Dette førte til NATOs «dobbeltvedtak» fra 1979, som gikk ut på å utplassere 572 mellomdistanseraketter i Europa, dersom forhandlingene med Sovjetunionen ikke førte frem.
  • USAs president Ronald Reagan foreslo i 1981 en «null-løsning», men forhandlingene ble brutt av Sovjetunionen i 1983, da de første amerikanske rakettene ble utplassert i Europa.
  • I 1986 kom Sovjetunionens generalsekretær Mikhail Gorbatsjov med et nytt forslag om en null-løsning. INF-avtalen ble undertegnet 8. desember 1987 og trådte i kraft 1. juni 1988.
  • Nedrustningsavtalen forpliktet USA og Sovjetunionen til å fjerne en hel gruppe av landbaserte mellomdistanseraketter med atomvåpen.
  • Sovjetunionen måtte destruere 1846 raketter og USA 846.

Kilde: Store norske leksikon

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook