Slik blir du kvitt gjelden raskest

Fremgangsmåten vil kanskje overraske deg.

De fleste av oss har en eller annen form for lån. Enten det er boliglån, billån, forbrukslån eller kredittkortgjeld, så må det betales tilbake.

Ifølge økonomisk rådgiver og TV-profil, Hallgeir Kvadsheim, er nordmenn flinke til å betale ned på lån, særlig under gode økonomiske tider.

Men hvordan kvitter man seg med gjelden raskest mulig?

To betalingsmetoder

Økonomene skiller mellom to ulike metoder å nedbetale gjelden sin på. Det er snøskredmetoden og snøballmetoden.

Snøskredmetoden går ut på at du alltid skal begynne med den dyreste gjelden, dersom du har flere typer gjeld. Ifølge økonomene nedbetaler man da lånene slik:

  1. Kredittkortgjeld
  2. Forbrukslån
  3. Billån
  4. Boliglån
  5. Studielån

Fagfolkets andre metode er den såkalte snøballmetoden. Denne nedbetalingsstrategien går ut på å betale det minste beløpet først, og betale ett og ett kort av gangen.

Se hele forklaringen øverst i saken!

Begynn med det minste

Det store spørsmålet de aller fleste stiller seg er hvilket lån man skal fokusere på.

Ifølge Kvadsheim er gjengsoppfatningen blant økonomer at du skal betale ned det lånet med høyest rente først, for deretter å betale ned det neste lånet med nest høyest rente. Bedre kjent som snøskredmetoden.

Derimot viser forskning noe annet.

I desember 2016 publiserte Remi Trudel en større artikkel i Harvard Business Review der hans team analyserte gjeldsnedbetalingen til tusenvis av kredittkorteiere.

Der kom det fram at det var de som betalte ett og ett kort av gangen, og som startet med det minste beløpet først, som også nedbetalte gjelden raskest. Med andre ord; snøballmetoden.

– Du skal begynne med det lånet som er minst, og fokusere all ekstra nedbetaling på det lånet. Så betaler du bare minimumsbeløpene på de andre, selv om de har høyere rente, fordi da tar det kortere tid å nedbetale det første, sier Kvadsheim.

Han forklarer at vedkommende blir mer motivert for å kvitte seg med gjeld på denne måten.

– Det er de vi kaller for «The Power of Small Wins». Du ser at ett og ett lån forsvinner, og da blir du enda mer motivert for å gå på det neste lånet, sier han.

Eksempel på nedbetaling

Kvadsheim trekker frem et eksempel, og går ut ifra at vedkommende får utbetalt 25.000 kroner etter skatt.

– De fleste bruker minst 10.000 kroner på forbruk, og den nest største posten er boliglånet. Det lånet er nødvendigvis ikke det du trenger å prioritere når du har andre lån. La oss si boliglånet har rundt syv tusen i lånekostnader.

Selv om vi i denne omgang snakker om lån, påpeker Kvadsheim at alle alltid bør prøve å spare til en bufferkonto.

– Dersom noe uforutsett skulle skje, så har du penger i bakhånd. Da slipper du å bruke kredittkortet nok en gang.

Mange har også en bil å nedbetale.

– La oss si at du har 2000 kroner til billånet. Det er gjerne et større lån, men gjerne med litt mindre renter. Så har du kanskje to lån til slutt, enten et kredrittkortlån eller et forbrukslån. La oss si at det ene kredittkortet er ganske stort, med en rente på 30 prosent. Da bør du likevel, ifølge forskning, fokusere på det minste lånet. Da får du det raskt ned og får motivasjon til å nedbetale det neste også ganske fort.

Etter Kvadsheims beregninger har vedkommende nå 5000 kroner igjen å bruke til nedbetaling av lån.

– I stedet for å dele beløpet på de to lånene, slik mange ville ha gjort, betaler du bare minstebeløpet på det største lånet, selv om det har høyest rente. Du betaler da 4500 kroner på det minste lånet, selv om det kanskje har lavere rente. Da blir du kanskje kvitt lånet i løpet av en drøy måned, og du kan fortsette på det neste, sier han og påpeker nok en gang:

– Begynn med de små kravene, og bli kvitt dem. Det er det som øker farten!

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook