Giske-saken er over. Det betyr ikke at han må komme tilbake

Trond Giske gjorde noe galt, fikk rødt kort og to kampers karantene. Nå har han sonet straffen og kan komme tilbake på banen som om ingenting har skjedd.

Sånn fremstår logikken til trønderne som mener den tidligere AUF-lederen, Ap-nestlederen, statsråden og #metoo-hovedkarakteren igjen er klar for høyere verv.

De misforstår hva som skjedde med Giske. Han ble ikke straffet, han har ikke sonet. Arbeiderpartiet er ikke en domstol, men et politisk parti. Han ble ikke gitt 12 måneders ubetinget vervløshet. Giske ble degradert fordi han ikke hadde tillit. Uten tidsbegrensning.

Da er det meningsløst å snakke om straff og tid i skammekroken.

Likevel har den tankegangen preget Giskes tilhengere helt fra starten av. Allerede før noe særlig ble kjent i saken i 2017, sa stortingsrepresentant Ingrid Heggø: «Jeg ser ikke nå noe ytterligere behov for konsekvenser. Belastningen ved å komme ut med dette er i seg selv stor».

Som om poenget med å behandle varsler er å sørge for at synderen får en stor nok belastning.

Allerede måneden etter at han trakk seg som nestleder, startet Giske rehabiliteringen i en tale for Orkdal Ap. Da sa Meldal-ordfører Are Hilstad at «Jeg oppfatter at Trond Giske har fått nok straff internt i partiet».

Nå har det gått et år, og de er i gang igjen. Det startet med en merkelig Facebook-status fra Giske selv forrige uke. Han hadde fått et brev fra partileder Jonas Gahr Støre og partisekretær Kjersti Stenseng.

Innlegget hans gjorde at flere fikk inntrykk av at Giske hadde fått en slags frifinnelse og åpen invitasjon til partiledelsen.

Til NRK sa han dette om brevet: «Det viktigste for meg er det de sier om likestillingslovens definisjon av seksuell trakassering, at der har de aldri trukket en slik konklusjon.»

Det er presist sitert, men likevel en forvrenging av hva Støre og Stenseng skrev. Det fulle sitatet i brevet lød at partiet har «ikke sett det som sin oppgave å vurdere om det foreligger brudd på likestillingslovens bestemmelser om seksuell trakassering. Partiet har derfor ikke trukket en slik konklusjon».

Ikke vurdert, altså.

Han smilte og gjorde et stort nummer ut av at brevet sa at ingenting er i veien for hans fulle deltakelse i partiet.

Men den formuleringen var ikke så overraskende, for allerede i januar i fjor sa partiets sentralstyre dette: «Sentralstyret ser frem til at Trond Giske etter endt sykmelding gjenopptar sitt politiske arbeid i Stortinget for fullt og ønsker velkommen hans viktige bidrag til partiets arbeid framover».

Brevet fra Støre og Stenseng sa derfor ingenting nytt i Giskes favør.

Tvert imot: Hovedpoenget med brevet var å si at de ikke ønsket å behandle sakene på nytt, slik Giske ønsket med sin kontradiksjon.

Han er absolutt ikke renvasket.

​Likevel er Giske-fløyen revitalisert. I Trøndelag er det mange som vil ha Giske som toppkandidat ved neste stortingsvalg, og de savner ham i ledelsen, melder Klassekampen.

«Man må sette punktum en gang», sa Hanne Moe Bjørnbet, som er leder i Trondheim Ap.

Partene i denne saken har tydeligvis forskjellig syn på tegnsetting. Det er for lengst satt punktum for Giske-saken. Det ble konkludert med at han har brutt retningslinjene og han måtte trekke seg fra vervene sine. Punktum.

Det var ikke en straff, men en konklusjon om hva slags folk som bør ha ledende verv i partiet. For alle andre enn Giske og hans støttespillere, var det utfallet et endelig punktum.

Fløyen hans ser ut til å mene at saken ikke vil være avsluttet før mannen er tilbake på topp.

Siden det var mistillit som felte Giske, kan tillit bygge ham opp igjen. Derfor er det interessant å høre om Ap-politikere nå mener at han har vunnet den nødvendige tilliten.

Men det kommer ikke mange overraskelser når man spør dem som har hatt tillit til ham hele tiden.

Redigert: I en tidligere versjon skrev jeg at «Hovedpoenget i brevet var at de hadde lest Giskes kontradiksjon og konkludert med at det ikke var noen grunn til å gjenoppta saken». Det står ikke i brevet at det var en konklusjon basert på at de hadde lest kontradiksjonen, kun at de anser behandlingen som fullført.