Det humres og mumles litt om Vidar Brein-Karlsen for tiden. Den tidligere Frp-statssekretæren er nå sjefslobbyist for det kinesiske teleselskapet Huawei. Også Huawei snakkes det om for tiden, etter at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) advarte mot å la selskapet bygge 5G-nett i Norge.
PST og andre som har peiling, mistenker at Huawei ikke bare har gode intensjoner. Å la kinesiske aktører styre telenettet, samtidig som kineserne trapper opp spionasjevirksomheten, fremstår ikke som verdens beste idé.
Men det mener Vidar Brein-Karlsen. Han får i alle fall betalt for å mene det.
Derfor ler folk i det politiske miljøet litt av stakkaren som kanskje ikke forventet å bli sett på som kinesisk etterretnings lakei i Norge. Det ser jo ikke bra ut, det gjør ikke det.
Enda verre blir det når det er så åpenbart hva han gjør og hvorfor han fikk jobben. Brein-Karlsen ble ikke ansatt i Huawei fordi han er så dyktig på kommunikasjonsarbeid, men fordi han har de riktige kontaktene. Gjennom flere år i politikken, der han jobbet for folket og velgerne, kom han seg tett på landets mektigste personer.
Ikke bare har han vært nær dem profesjonelt, men også personlig. Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) er inhabil i Huawei-saker fordi han er for god venn av Brein-Karlsen. Dessuten er Brein-Karlsen gift med Cecilie Brein-Karlsen (Frp), som frem til januar var statssekretær for finansminister Siv Jensen (Frp).
Kontaktnettverket som Vidar Brein-Karlsen bygget opp i tjeneste for demokratiet, selger han nå til kineserne.
For å hindre tidligere statssekretærer i å misbruke informasjon de fikk i jobben, finnes Karantenenemnda. Da Brein-Karlsen fikk jobben i Huawei, ila nemnda ham ett års forbud mot å jobbe med saker som har med Justisdepartementet og Samferdselsdepartementet å gjøre.
Likevel inviterte han seg selv til å møte Senterpartiet for å diskutere nettopp en slik sak. Nemnden konkluderte med at møtet ville være brudd på saksforbudet.
Nå kan TV 2 melde at han også inviterte Næringsdepartementet på tur til Shanghai. Der skulle kineserne vise frem den fine teknologien som etterretningstjenesten mener kan brukes til overvåking.
Om dette var brudd på saksforbudet, er opp til Karantenenemnda å avgjøre. Men det ser jo ikke bra ut, det gjør ikke det.
Uansett tok ikke Senterpartiet møtet med Huawei, og regjeringen dro ikke på studietur til Kina.
