– E-tjenesten kan få økte muligheter til å spionere på personer i Norge

PST-sjef Benedicte Bjørnland.
PST-sjef Benedicte Bjørnland. Foto: Hagen, Fredrik/NTB scanpix
PST sterkt kritisk til forslag til ny etterretningslov.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er svært kritisk til forslaget til ny etterretningslov, og mener den vil føre til økt risiko for etterretningssvikt.

Lovforslaget ble sendt på høring 12. november i fjor, og da svarfristen gikk ut tirsdag hadde Forsvarsdepartementet mottatt svar fra en lang rekke instanser.

Hensikten med loven er å gi Etterretningstjenesten (E-tjenesten) hjemler som harmonerer mer med den teknologiske utviklingen de siste årene.

Mens PST har ansvaret for å håndtere trusler i Norge, skal E-tjenesten overvåke trusler fra utlandet. Lovforslaget åpner for at sistnevnte skal kunne lagre metadata om all datatrafikk over Norges grenser i 18 måneder.

– Muliggjør vidtrekkende innhenting

PST-sjef Benedicte Bjørnland skriver i høringssvaret at man er bekymret for at forslaget innebærer en overlapping av E-tjenesten og PSTs mandat i Norge.

Det bes derfor om en vurdering av om de delene av forslaget som berører E-tjenestens virke i Norge og grenseflaten mot PST, bør vurderes på nytt og med en ny høringsrunde.

Lovforslaget som gjelder den territorielle begrensningen, er ifølge PST «utformet på en slik måte at det er egnet til å skape tvil knyttet til Etterretningstjenestens adgang til å operere på norsk jord.»

PST mener at forslaget til unntak fra territorialforbudet muliggjør «til dels vidtrekkende innhenting mot norske statsborgere og andre personer og virksomheter i Norge.»

Risiko for etterretningssvikt

PST advarer mot konsekvensene for norsk etterretning hvis man ender opp med en overlapping av de to hemmelige tjenestenes oppgaver i Norge:

– PST er i forlengelsen av dette bekymret for at risikoen for etterretningssvikt øker. Det er svært uheldig dersom tjenestene opererer mot de samme miljøene eller personene uten å være kjent med det, eller hver for seg rapporterer samme informasjon som ulik informasjon, heter det i høringssvaret.

Det pekes på at dette kan få konsekvenser for de hemmelige tjenestene selv, men også for norske beslutningstakere. I tillegg frykter PST internasjonale ringvirkninger all den tid tjenestene hver for seg utveksler informasjon med internasjonale samarbeidende tjenester.

– Tilliten til samfunnet svekkes

I lovforslaget får E-tjenesten lovfestet tilgang til de samme metodene som PST bruker til å innhente informasjon. Men mens PSTs metodebruk er underlagt domstolskontroll, legger lovforslaget opp til at etterretningssjefen selv kan ta slike avgjørelser for E-tjenesten.

– Dersom tjenestens mandat i Norge overlapper, og det kan stilles spørsmål ved om PST får utstrakt informasjon utlevert fra E-tjenesten og på den måten omgår domstolskontroll, er PST bekymret for at dette i ytterste konsekvens kan bidra til at vår tillit til samfunnet svekkes, skriver PST.

E-tjenesten mener på sin side at lovforslaget er nødvendig for at Norge skal ha en effektiv etterretningstjeneste i dagens digitale virkelighet, skriver Aftenposten.

– For store begrensninger

Samtidig er også Riksadvokaten og Det nasjonale statsadvokatembetet – påtalemyndigheten – kritisk. Statsadvokat Carl Fredrik Fari skriver i sitt høringssvar at lovforslaget legger for store begrensninger på bruken av innsamlet data, skriver Rett24.

Regjeringen foreslår blant annet å oppheve E-tjenestens såkalte delingsforbud i den grad dataene gir informasjon om terrorsaker og trusler mot Norges selvstendighet. Statsadvokat Carl Fredrik Fari mener imidlertid at man bør gå enda lenger:

– Etter Det nasjonale statsadvokatembetets syn legger departementet for liten vekt på statens menneskerettslige sikrings- og beskyttelsesplikter. Hensynet til potensielle ofre for alvorlig kriminalitet tilsier med styrke at det må gjøres ytterligere unntak fra et delingsforbud, skriver Fari i høringssvaret.

(NTB/TV 2)

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook