PLAGEÅND: Skjeggkre lever ikke naturlig her til lands, men har funnet seg godt til rette i norske boliger.
PLAGEÅND: Skjeggkre lever ikke naturlig her til lands, men har funnet seg godt til rette i norske boliger. Foto: Åserud, Lise

skjeggkre-invasjonen:

– I andre land rister de på hodet og ler av det de hører om Norge

Norges Eiendomsmeglerforbund mener det har oppstått et uforholdsmessig hysteri rundt skjeggkre i Norge, og håper praksisen om prisavslag underkjennes.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

De er fryktet, avskydd og uønsket. Allikevel har de inntatt landet med storm.

Skjeggkreene ble først oppdaget i Norge i 2013, og forekomsten har eksplodert i etterkant.

Selv om de i utgangspunktet er harmløse, er det svært få som ønsker dem velkommen inn i hjemmene sine.

Så lite velkomne er de, at man plikter å informere dersom man har skjeggkre i boligen sin når man skal selge.

– Dette er blitt et stort tema, og i lavere rettsinstanser har kjøpere blitt tilkjent erstatning i form av prisavslag. Det betyr at dette tillegges vekt av domstolene, og da er det viktig at selger opplyser om skjeggkre ved salg, sier administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) Carl O. Geving.

I lagmannsretten

Så langt har sakene ifølge Geving kun blitt tatt opp i lavere rettsinstanser, men i mars kommer den første saken opp i lagmannsretten.

Adm.dir. i NEF, Carl O. Geving.
Adm.dir. i NEF, Carl O. Geving. Foto: CF Wesenberg/Kolonihaven

Da håper NEF at praksisen om å tilkjenne erstatning til boligkjøpere ved funn av skjeggkre, vil underkjennes.

– Vi tror vi må leve med dette kreet, så hvis vi skal fortsette å utmåle prisavslag på boliger man finner skjeggkre i, er vi nok på ville veier, sier han.

I 2017 lå skjeggkreene på fjerdeplass på listen over insekter som folk sender inn til FHI. Innen få år antar man at halvparten av norske boliger vil huse de små plageåndene.

– Hvis det er tilfellet, betyr det i prinsippet av hvis man skal fortsette med prisavslag, så må man nedskrive store deler av den norske boligmassen, sier Geving og legger til:

– Jeg tror samfunnet vil være tjent med at man får roet ned dette og konstatert at skjeggkre ikke er en stor mangel ved en bolig. Det er ubehagelig, noe man må håndtere og noe mange må forholde seg til.

– Hysteri

I hovedsak beveger skjeggkre seg om natten, men de kan også streife på dagtid. Det er nok få som synes det er hyggelig med de små insektene rekende over stuegulvet, men bortsett fra at de skaper ubehag, er de ufarlige.

– Dette med skjeggkre har antatt hysteriske dimensjoner i Norge. Våre kolleger i eiendomsmeglerforbundene i de andre nordiske landene kan ikke vise til en tilsvarende praksis som i Norge, sier Geving.

Han mener at man har helt andre holdninger til skjeggkre i våre naboland.

– Det kan selvfølgelig være ubehagelig og et problem, men i deres verden er det ikke et problem som forringer verdien på boligen. De forholder seg til det som et problem som man kan hanskes greit med i hverdagen, sier han og legger til:

– Andre land bare rister på hodet og ler av det de hører om i Norge nå. Det virker helt hysterisk, for det håndteres jo fint alle andre steder. Hvorfor skal nordmenn ha et slikt forhold til dette insektet?

Oppfordrer til forebygging

Avdelingsdirektør for bolig i Forbrukerrådet, Olav Kaasland, sier at de ser en økning i saker som omhandler skjeggkre. Han bekrefter også at det i flere andre land har blitt så normalt at det ikke anses som en mangel ved boligsalg.

Forbrukerrådet er derimot ikke enig i at det bør bli praksis i Norge.

– Det er mye snakk om skjeggkre og Norges Eiendomsmeglerforbund mener det begynner å bli så normalt at det ikke burde gi krav på prisavslag. Vi mener ikke at vi er der ennå, sier han.

Kaasland oppfordrer folk til å forebygge for å unngå å få skjeggkreene inn til å begynne med. Blant annet ved å ta av papp og papir på innpakkede gjenstander utendørs.

Olav Kasland er fagdirektør for bolig i Forbrukerrådet.
Olav Kasland er fagdirektør for bolig i Forbrukerrådet. Foto: John Trygve Tollefsen

Skjeggkreene lever nemlig ikke naturlig i Norge og kommer seg inn i boligene våre via andre ting.

– Og har du vært ute og reist, særlig i land med mye skjeggkre, må du passe på bagasjen, sier han.

Nytt insektsmiddel

Det som kanskje er hovedårsaken til at skjeggkre skaper så stor misnøye, er at de har vist seg svært vanskelig å bli kvitt når man først får dem som samboere.

Men nå ser det ut til at det er håp i hengende snøre. Ifølge en fersk undersøkelse fra avdeling for skadedyr ved Folkehelseinstituttet har deres eksperter kommet frem til en oppskrift som virker lovende for å bli kvitt insektene.

Insektmiddelet ble godkjent av Miljødirektoratet 1. februar i år, og Olav Kasland forteller at han er optimist.

Kjemp mot skjeggkre:

Forebygg: Følg med når du tar med nye ting hjem og forsikre deg om at du ikke får med deg ubudne gjester.

Kartlegg og overvåk: Sett ut limfeller for å få mulighet til å artsbestemme og å få oversikt over omfanget.

Begrens bevegelsesfriheten: Bruk fuging og tetting av sprekker, rør- og kabelgjennomføringer samt finmasket netting på luftekanaler, for å begrense bevegelsesfriheten til insektene.

Kilde: Folkehelseinstituttet

– Det finnes firmaer i dag som mener de har gode løsninger og jeg vet at det finnes mye pågående forskning for å fjerne det. Jeg er optimist og mener de vil finne midler som vil ta skjeggkre effektivt i fremtiden, sier han.

Også Carl O. Geving har tro på at man vil finne løsninger for å hanskes med skjeggkre på en effektiv måte, men tror ikke det betyr at vi vil bli kvitt det for godt.

– Vi kan jo håpe at det skjer, men dette insektet har antakeligvis eksistert lenger enn oss, så det er kanskje litt mye å håpe på, sier han og legger til:

– Selv om man klarer å fjerne insekter i hus om noen år, så er det ikke heldig at vi skal ha en slik eskalerende rettspraksis som nå.