Tolga-ordfører: – En tydelig vekker for Kommune-Norge
Feil diagnoser, feil bruk av diagnoser og mangel på dialog er noen av funnene i Tolga-saken. – Mye har gått galt, sier kommunalminister Monica Mæland.
– Dette skal ikke skje, sa hun etter å ha mottatt granskingsrapporten om de tre brødrene i Tolga som uten å vite det var registrert som psykisk utviklingshemmede, og var blitt satt under vergemål mot sin vilje.
Etter at VG avslørte saken i fjor høst, ba regjeringen Helsetilsynet, Statens sivilrettsforvaltning og Fylkesmannen i Hordaland (nå Vestland) om å sette i gang en gransking.
Rapporten viser at det har vært manglende dialog og medvirkning mellom de ulike partene. Det har blitt feilført diagnose, diagnoser er brukt feil og brødrene har ikke blitt snakket med.
Det er funnet feil ved kommunens registrering, noe som har ført til utbetaling av syv millioner kroner fra staten på feil grunnlag. Det er ikke tatt stilling til om staten vil kreve å få pengene tilbake.
– En vekker
Under to timer etter den første pressekonferansen, orienterte ordfører Ragnhild Aashaug (Sp) og rådmann Siv Stuedal Sjøvold i Tolga kommune pressen om rapporten i Oslo.
– Vår aktsomhet var ikke god nok her, men det er heller ikke så lett å være aktsom nok når rundskrivene vi får ikke er klarere enn de er. Jeg tror nok dette har vært en tydelig vekker for hele Kommune-Norge når det gjelder akkurat denne ordningen, sier Aashaug til NTB.
Rapporten peker på at det ble gjort en feil som ikke ble rettet opp.
– Diagnosen som er stilt og innrapporteringen i inntektssystemet som har skjedd her bygger på en misforståelse. Det ble gjort en administrativ feil som førte til en følgefeil. Det beklager vi sterkt og det skal ikke skje igjen. For oss blir det viktig å bedre rutinene på det. Det er bra at det også kreves forbedringstiltak på rundskriv, sier hun.
Gransking: – En rekke feil avdekket i Tolga-saken
Ordføreren håper de tre brødrene føler at de har fått svar på det de lurte på.
– Vi skal invitere dem til et møte slik at vi kan rette blikket fremover i forhold til de tjenestene vi skal yte til dem. Da er det viktig å snakke med – og ikke om.
Dårlig saksbehandling
«Sakene var ikke tilstrekkelig opplyst for å opprette vergemål. Da dette likevel ble gjort, skulle vergemålene vært opphevet tidligere», heter det videre i rapporten.
– Andre skal ikke få oppleve det samme som disse tre brødrene, sa helseminister Bent Høie (H) som unnskyldte behandlingen de er blitt utsatt for.
Lars Peder, Arvid og Magnus Holøyen ble alle registrert som psykisk utviklingshemmede av kommunen. To av dem hadde ikke diagnosen, mens den tredje først fikk diagnosen etter at han var registrert som psykisk utviklingshemmet av kommunen. Vergemålene ble siden opphevet.
Familiens advokat Nicolai Skjerdal varsler at brødrene trolig kommer til å be om erstatning.
– Vi har ikke tatt stilling til noe beløp. Vi har per i dag ikke fullstendig tilgang til sakens dokumenter, det kommer til å bli en videre graveprosess overfor kommunen og fylkeskommunen, sier han til NTB.
– Ikke bevisst
Det er funnet feil ved kommunens registrering, noe som har ført til utbetaling av 7 millioner kroner fra staten på feil grunnlag, ifølge granskingsrapporten.
Mæland opplyser at det ikke er tatt stilling til om regjeringen vil kreve å få pengene tilbake.
Det er imidlertid ikke funnet holdepunkter for at Tolga kommune bevisst har rapportert feil for å skaffe seg midler de ikke hadde rett på, sa spesialrådgiver Rune Fjeld fra Fylkesmannen i Vestland da funnene ble presentert på en pressekonferanse. I stedet mener granskerne at feilføringen baserer seg på misforståelser.
Fjeld understreket også at de tre brødrene har mottatt tjenester fra kommunen.
Tiltak i gang
– Dette er en sak vi har tatt på største alvor. Jeg er glad for at vi nå har fått en grundig gjennomgang. Nå skal vi sette oss godt inn i rapporten og arbeidsgruppas tilrådninger og vurdere hvordan dette best kan følges opp, sier Mæland.
Regjeringen har alt satt i gang stikkprøvekontroller av det faglige grunnlaget for diagnosen psykisk utviklingshemming. Departementet gjennomgår også vergemålssaker for å avdekke om flere har fått vergemål mot sin vilje.
18.000 personer som har fått opprettet vergemål, og vergene deres har fått brev med spørsmål om hvorvidt vergemålene er frivillige. De har frist til 1. mars med å svare.
Regjeringen har også sendt ut forslag til endringer i vergemålsloven og vil presiserer at ordinært vergemål skal være frivillig, og at de som får verge, først skal snakkes med.
Assisterende direktør Heidi Merete Rudi i Statens helsetilsyn sier til NTB at denne saken kunne ha vært avdekket tidligere.
– Samhandling mellom ulike vesener er komplisert. Det slående er å være oppmerksom når det blir stilt spørsmål ved om noe er riktig eller ikke. Da må man ettergå og revurdere. Nå håper vi at de tilrådningene vi har gitt blir fulgt opp. Vi har ingen holdepunkter for at noen har gjort noe galt med vilje. Da må man prøve å legge til rette for at folk ikke snubler når de skal bidra for at folk skal få hjelp, sier Rudi.
