Slik svarer Ropstad de rasende foreldrene

STILT TIL VEGGS: Barne- og likestillingsminister Kjell Ingolf Ropstad måtte svare på mange spørmål fra fortvilte foreldre om foreldrepermisjon. NTB scanpix / Facebook
STILT TIL VEGGS: Barne- og likestillingsminister Kjell Ingolf Ropstad måtte svare på mange spørmål fra fortvilte foreldre om foreldrepermisjon. NTB scanpix / Facebook
Debatten raser rundt den nye foreldrepermisjonen. Nå svarer Kjell Ingolf Ropstad (KrF) på det foreldre lurer på.

Den 1. juli 2018 ble det innført en ny tredelt foreldrepermisjon.

I etterkant har debatten rast, og over 26.000 personer har så langt skrevet under på et opprop mot de nye reglene.

Kjell Ingolf Ropstad er barne- og likestillingsminister, og må nå svare for den nye tredelingen. Det til tross for at hans parti, KrF, var det eneste partiet som stemte imot ordningen.

Opprinnelig ønsket KrF å utvide hele kvoten slik at permisjonen ble forlenget med fire uker, uten å gå utover fellesdelen.

– Jeg skulle ønske jeg hadde fått flertall, men da vi stemte gjennom i Stortinget, ville alle andre enn KrF ha denne ordningen. Derfor prøver vi på andre måter å sikre mer valgfrihet for familien, sier Ropstad.

Nå svarer Ropstad kritikerne, som har sendt sine spørsmål til God Morgen Norge.

– Små barn i barnehagen?

Det første spørsmålet Ropstad blir konfrontert med, er sendt inn av Melanie (29) fra Våler. Hun er pedagog i barnehage, og gravid.

«Far er selvstendig næringsdrivende alene, og kan ikke ta fri fra jobben. Jeg kan ikke ta hans del av permisjonen. Hvordan er det da best å begynne i barnehagen som noen måneder gammel, borte fra foreldrene, sammen med ukjente som ikke egentlig har kapasitet til å ta seg av et så lite barn?»

– Hvis mor tar hele hele sin permisjon, så kan hun i utgangspunktet ta litt over syv måneder. Det er også en ordning hvor man kan ta ut 80 prosent lønn, og da er det åtte og en halv måned hun kan ta fullt ut, sier Ropstad som svar på spørsmålet.

Han legger også til at noen ønsker å ta ut ulønnet permisjon for å være lenger hjemme, men at det er basert på familiens situasjon og økonomi.

– Hvis barnet må i barnehage, så er jeg sikker på at det er et godt og forsvarlig tilbud der. Selv om jeg tror de fleste synes det er veldig tidlig å sende barnet i barnehagen når man ikke er ett år engang.

I sin egen familie, valgte Ropstad og kona at hun tok ut ulønnet permisjon.

– Kan ordningen revurderes?

Neste spørsmål er fra Tiffany Louise Andersen Grøndahl.

«Til nå har rundt 26.000 underskrevet et opprop mot tredelingen. Hvor mange må underskrive for at ordningen skal revurderes?»

– Slik det er nå, så var det bare KrF som stemte i mot ordningen. Sjansen for at hele ordningen blir revidert er derfor ikke veldig stor, svarer Ropstad.

Han forteller at han følger med for å sikre at det ikke ender opp med mange tilfeller hvor far ikke kan være hjemme i det hele tatt. Ministeren poengterer at det ikke er slik at far ofte har viktigere jobber enn mor, som de ikke kan ta fri fra.

– Det er en grunn til at politikere har tatt denne løsningen de har nå, det er fordi det har vært et stort engasjement for større pappaperm. Jeg skal ikke nekte for at jeg håper flere partier snur, men jeg tror det skal mye til før det skjer.

– Hvorfor blir vi ikke hørt?

Karoline Schytte lurer på om politikerne har lest historiene til alle som engasjerer seg i saken.

«Hvorfor blir vi ikke hørt? Hvorfor stoler dere ikke på familiene? Har dere lest alt det fortvilte mødre og fedre skriver?»

– Alle historiene som skrives gjør inntrykk. Noen tilfeller er ekstraordinære, men de fleste klarer å finne gode løsninger, svarer Ropstad.

Han mener det er større sjanse for at flere fedre blir hjemme med den nye foreldrekvoten, fordi de tidligere har sett at fedre tar ut hele kvoten.

– Kontantstøtte og økt barnetrygd er viktig for KrF så man kan finne løsningen som passer aller best.

– Flere barn i barnehagene?

Heidi Næss Schulz har det neste spørsmålet til barne- og familieministeren.

«Hvordan skal dere løse den store pågangen av syv og en halv måned gamle barn i barnehagene? Skal det bygges nye småbarnsavdelinger over alt, og ansette hundrevis av nye barnehageansatte?»

– Jeg tror ikke det kommer til å komme mange nye barn i den alderen i barnehagene. Sist fedrekvoten ble lengre, så opplevde vi ikke den eksplosjonen da heller.

Ropstad mener det vil gå seg til, men han følger utviklingen nøye. Dersom situasjonen blir en realitet, og veldig mange må ut i barnehagen, så mener han det er en utfordring.

– Hvorfor snakker vi om likestilling?

Tobarnsmamma Katharina Grundvik Strand (32) lurer på hvorfor vi snakker så mye om likestilling.

«Som tobarnsmamma lurer jeg på hvorfor vi snakker om likestilling, og ikke barnets beste? Hva er det som gjør at vi må tvinge fordelingen på familien, og ikke legger til rette så de får fordelt slik som ungene trenger det?»

– Jeg ønsker å understreke at selv om jeg ønsket en annen løsning, så er jeg veldig opptatt av at far er tilstede. For barna er det viktig at far er mye tilstede i oppveksten, sier Ropstad og legger til:

– Det tror jeg gjør noe med båndene og med likestilling. Det er barnets beste som kommer først, og det er ikke familienes ansvar å ordne likestilling.

Han mener det er et viktig element å sørge for at far tar ut permisjon, som også har vært et viktig virkemiddel for å sørge for at arbeidsgivere aksepterer pappapermisjonen.

Hvordan forsvare ulønnet permisjon?

Det siste spørsmålet fra seerne, kommer fra Hanne Christine Huse Brubakken.

«Hvordan forsvarer du at så mange mødre blir tvunget ut i ulønnet permisjon på grunn av den nye tredelingen av foreldrepermisjonen?»

– Det var mange som tok ut ulønnet permisjon før tredelingen også. Hvis man ønsker å være hjemme i ett år som mor, så må man det. Hele poenget er at man ønsker at far kan være alene med barnet, og at mor opprettholder kontakten med arbeidslivet, svarer Ropstad innledningsvis.

Nå jobber han politisk for å sørge for at de som tar ut ulønnet permisjon ikke havner utenfor arbeidslivet, og mister viktige rettigheter som pensjon og sykepenger.

Forsvarer ordningen

Stortingsrepresentant for Venstre, Guri Melby, mener tredelingen er noe av det mest positive som har skjedd i det norske samfunnet de siste årene.

– Vi ser at en dedikert kvote til far har vært nødvendig for at far skal ta ut permisjon. Hvis ikke er det veldig mange grunner til at far ikke tar ut permisjon, sier Melby til TV 2.

FORSVARER: Guri Melby (Venstre), forsvarer den tredelte permisjonsordningen. Foto: TV 2
FORSVARER: Guri Melby (Venstre), forsvarer den tredelte permisjonsordningen. Foto: TV 2

Noen av grunnene kan være at arbeidsgiveren ikke tillater permisjonen, eller at mor ønsker å ta ut hele foreldrepermisjonen selv.

– Vi mener tredelingen gir en god miks mellom en slags mild tvang, og valgfrihet. For vår del ligger tredelingen fast, sier Venstre-politikeren.

Hun legger til at ulønnet permisjon hos mødre gikk opp i en periode hvor mors periode var lengre, og fars periode kortere, enn nå.

– Det er ingenting som tyder på at det er en direkte sammenheng mellom de to. Det kan også handle om at folk har bedre økonomi, eller at det er vanskeligere å få barnehageplass.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook