Vetle (19) sliter fortsatt med blikkene han får når han går inn i et klasserom

Spesialundervisning kan ha helt motsatt effekt, viser studie.

De bor 120 kilometer unna hverandre, og har aldri møttes.

Likevel har Vetle Ålandslid (19) fra Horten i Vestfold og Daniel Lie (18) fra Fet i Akershus mye til felles.

De har begge hatt en turbulent skolegang, preget av ekskludering og mobbing.

Vetle sliter med dysleksi og spesifikke språkvansker.

Daniel har dysleksi, matematikk- og språkvansker.

De strevde i timene, og måtte tidlig ha ekstra oppfølging i form av spesialundervisning.

– For dum til å bruke saks

Vetle forteller at spesialundervisningen fungerte bra for ham på barneskolen fordi han han da fikk oppfølging av en spesialpedagog.

Likevel husker han at han ble utsatt for stigmatisering allerede da.

– I en time fikk jeg ikke lov å bruke saks, fordi læreren mente jeg var for dum til å bruke saks, sier Vetle.

På ungdomsskolen forverret det seg, og årene på videregående karakteriserer han det som et mareritt. Å stadig bli tatt ut av klasserommet bidro til at han følte seg stemplet som dum av både medelever og lærere.

– Jeg ble tatt ut av timen og det ble mobbing rundt at jeg gikk ut. Når jeg kom tilbake, forventet læreren at jeg skulle gjøre akkurat det samme som de andre. Jeg ble stemplet som dum og skjelt ut. Det gikk langt, sier Vetle.

Se Vetle fortelle om sine opplevelser i vinduet øverst.

Daniel går nå siste året på videregående, der han trives godt. For ham var det tiden på ungdomsskolen som var verst. Opplevelsene hans ligner mye på det Vetle forteller om.

Daniel fra Fetsund tar et oppgjør med spesialndervisningen i skolen. Foto: Privat
Daniel fra Fetsund tar et oppgjør med spesialndervisningen i skolen. Foto: Privat

– Å bli tatt ut av resten av klassen for spesialundervisning, bidro til at jeg følte jeg passet enda mindre inn. Jeg ble mobbet, og mange sa at siden jeg gikk i spesialgruppe, så måtte jeg være dum. Også lærere har vært med på mobbingen, forteller Daniel.

I 2017 fortalte han Barneombudet om sine opplevelser. Se videoen her.

– Ble som et spøkelse

Begge guttene mener at spesialundervisningen bidro til at de ble mer utstøtt og falt utenfor sosialt.

– Det som også var veldig vanskelig var at jeg ble så mye utenfor klassen at det sosiale ble umulig å få til. Samtidig som at de som ble tatt ut ble sett på som dumme, sier Daniel.

– Jeg ble utstøtt, og som regel var jeg ikke med noen i det hele tatt. De andre elevene ville som regel ikke snakke med meg. Jeg ble valgt sist til lagene i gymmen, og når det ble delt inn i grupper, var det ingen som valgte meg, og læreren måtte bare plassere meg. Jeg ble som et spøkelse, sier Vetle.

For Vetle gikk det så langt at han ble plassert som lærling på en annen skole. Som IKT-lærling må han stadig vekk besøke klasserom for å hjelpe til med dataproblemer.

Da merker han at følelsen av å måtte forlate resten av klassen for spesialtimene – for så å komme inn igjen – har satt varige spor.

– Jeg har fortsatt problemer med å gå inn i et fullsatt klasserom, fordi det får meg til å huske på blikkene jeg fikk da jeg kom tilbake til klasserommet fra spesialundervisningen. Det er er ubehagelig, forteller Vetle.​

– Spesialtiltak hadde motsatt effekt

Vetle og Daniels historier er langt fra unike.

Forsker ved Høgskolen i Molde, Emmy Elizabeth Langøy, avla nylig sin doktorgrad, der hun undersøkte hvordan det gikk med personer som fikk spesialundervisning i videregående skole, senere i livet.

Emmy Elizabeth Langøy.
Emmy Elizabeth Langøy.

Disse personene fikk spesialundervisning, enten i smågrupper eller gjennom en-til-en-undervisning. Hun fant ut at dette i mange tilfeller gjorde vondt til verre for elevene, fordi problemene deres ble mer synlige og førte til mer mobbing.

– Å bli tatt ut av klassen skapte annerledeshet og gjorde alle oppmerksomme på at disse personene hadde problemer. Dermed risikerte de å bli stigmatisert, sier Langøy til NTNUs nettavis Gemini.no.

Funnene hennes er basert både kvantitative data og kvalitative intervjuer med 21 personer (se faktaboks).

– De fleste av de intervjuede hadde opplevd mobbing gjennom skoletida. Enkelte opplevde at det å være tatt ut av klassen og satt i det en kalte «idiotklassen» forårsaket mobbing, mens andre fortalte at de ble mobbet fra før, men at særordningene bare forsterket dette, sier Langøy til TV 2.

Fakta om studien

Doktorgradsavhandlingen til Langøy består av fire delstudier, hvor to artikler er analyser av kvantitative data som har vært innsamlet over tjue år og to artikler består av analyser av de kvalitative intervjuene hun gjorde med 21 personer når de var i slutten av tredveårene, altså ca tjue år etter at de begynte på videregående skole. Da er situasjonen deres undersøkt både i makroperspektiv med store talldata og med mikroperspektiv med intervju av enkeltindivider.

Avhandlingen undersøker situasjonen til personer med generelle lærevansker eller psykososiale vansker. Flertallet hadde vanskene i mildere grad. Hun kaller disse elevene for en «gråsonegruppe». Skoletiltakene var opplæring i smågrupper (utenfor ordinærklassen), én-til-én-undervisning eller bruk av assistent/ekstralærer.

Resultatene viste at personer med psykososiale vansker og/eller generelle lærevansker erfarer større utfordringer enn andre tidligere særvilkårselever. Å ha vært i smågruppe eller hatt lærerassistent økte risikoen for å være trygdeavhengig i tjueårene, særlig hos menn med psykososiale vansker.

Blant de tidligere særvilkårselevene hadde kvinnene generelt høyere risiko for å være uten fulltidsjobb i tjueårene enn mennene.

Kvinnene kunne møte særlige utfordringer i krevende omsorgsyrker.

Skoletiltakene kunne bidra til, eller forsterke, mobbing. Mange hadde psykiske problemer i voksenlivet som de relaterte til skoletidas mobbing og «annerledesgjøring». De strevde etter å passe inn og å være en del av det «normale», men støtte på et dilemma:

Dilemmaet sto mellom å ta imot hjelp og risikere en «annerledeshet på utstilling», eller å ikke ta imot hjelp med de konsekvenser det kan ha for skolegang og tilpasning til arbeidslivet.

Kilde: Hivolda.no

Hun fikk også høre eksempler på at lærere var med på å bygge opp under mobbingen.

– En kvinne fortalte at hun mange år etter skolegangen, fremdeles følte seg så krenket av en lærer som hadde visst stor uforstand overfor henne og hennes vansker i ungdomskolen, at hun en dag satte seg i bilen og kjørte hjem til ham for å fortelle hvordan hun hadde opplevd skoletida, forteller Langøy.

Har du innspill til denne saken? Tips TV 2s journalist.

Vanskeligst for kvinnene

Funnene hennes viser at både skolens spesialundervisning og tiltak i hjelpeapparat som NAV, ikke økte sjansen for et selvstendig liv, men heller trakk mot trygdeavhengighet og marginalisering. Særlig kvinnene fikk problemer med, fordi de gjerne ble sluset inn i yrker innen omsorgssektoren. Yrker som stiller store krav til sosiale og kommunikative evner, og blir for komplekse og krevende over tid.

Til slutt har det gått bra med mange fra studien, men Langøy mener dette er til tross for, snarere enn på grunn av spesialundervisningen de mottok på skolen.

– Spesialtiltakene på skolen ble sett på som overveiende veldig negative, og de ble møtt med lite forståelse. Spesialtiltakene kom oppå det andre de hadde å slite med, for eksempel ulike lærevansker eller konsentrasjonsproblemer, forteller Langøy.

Mange av de som ble intervjuet i studien, mener skolene manglet kompetansen til å hjelpe dem.

– De opplevde lite kompetanse på deres vansker både i skole og seinere hjelpeapparat og mange mener de kunne hatt det bedre både under skolegangen og i overgangen til voksenlivet hvis det var mer forståelse for, og kunnskap om, de utfordringer de hadde, sier Langøy.

– Ble satt til å spille Yatzy

Både Vetle og Daniel forteller at de opplevde at det manglet en plan for spesialundervisningen, og at spesiallærerne som skulle følge dem opp manglet kompetanse.

– Undervisningen skulle egentlig være i grupper, men det ble det ikke noe av. Det var bare meg og en lærer som ikke hadde noen plan for undervisningen. Jeg fikk ikke noe ut av det, forteller Vetle.

Daniel har blant annet opplevd å bli satt til å spille Yatzy i mattetimene.

– Noe av det mest negative var at undervisningen ofte var ledet av ufaglærte. Gjerne vikaren til vikaren. Jeg har i løpet av 11 år kun hatt én lærer med spesialpedagogisk utdanning, og det er først dette året i spansk, sier Daniel.

Han forteller at skolehverdagen har endret seg mye med positivt fortegn etter at han begynte på videregående.

– Da jeg begynte på videregående møtte jeg en skole som mente jeg fint kunne klare meg kun i klasserommet med mine lese- og skriveverktøy. Spesialundervisning ble plutselig ikke et tema lenger og jeg følte meg nok raskt som mer likeverdig. Jeg går på studieforberedende linje med medier og kommunikasjon hvor jeg har både matte, engelsk og norsk og har klart meg bra, selv uten enkelttimer utenfor klasserommet, forteller Daniel.

– Kriminelt dårlig

Peder Haug (71) er professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda og en nestor innenfor utdanningsforskning. Han har blant annet ledet forskningsprosjektet «SPEED» om den norske grunnskolen, og er kritisk til hvordan spesialundervisningen drives i Norge.

Peder Haug. Foto: Hivolda.no
Peder Haug. Foto: Hivolda.no

Tallene viser at over halvparten av spesialundervisningen blir gitt av lærere uten spesialpedagogisk kompetanse, noe Haug kritiserte i kraftige ordelag under Utdanningskonferansen i 2018.

– Jeg sa at det er kriminelt dårlig, sier Haug til TV 2.

Han er ikke overrasket over funnene til Emmy Elizabeth Langøy, og forteller at dette var kjente problemstillinger helt tilbake på 1970-tallet.

– Hvis man skal sette det på spissen, så kan man si at de konklusjonene som ble truffet på 70-tallet stort sett gjelder i dag. Den enkle versjonen er at det for noen elever fungerer det veldig bra, for noen har det ingen effekt og for noen er det skadelig, sier Haug.

50 år – minimalt med endringer

Snart 50 år senere har det imidlertid skjedd lite med hvordan spesialundervisningen i grunnskolen i Norge foregår.

– Fortsatt foregår over halvparten av spesialundervisningen utenfor klassen. Til tider oppi 90 prosent. Det eneste som er nytt er at de statlige spesialskolene forsvant på 90-tallet. De er erstattet av kommunale spesialskoler og ordninger. Totalt er det flere som nå går på spesialtiltak enn da vi hadde de statlige spesialskolene, sier han.

Spesialundervisningen i skolen har ikke endret seg mye på 50 år. Dette bildet viser et klasserom på Ammerud skole i Oslo på første skoledag i 1971.
Spesialundervisningen i skolen har ikke endret seg mye på 50 år. Dette bildet viser et klasserom på Ammerud skole i Oslo på første skoledag i 1971. Foto: Thorberg, Erik / NTB Scanpix

Om lag 50.000 elever eller 7,9 prosent av alle norske elever hadde et vedtak om spesialundervisning i skoleåret 2017-2018, viser tall fra Utdanningsdirektoratet.

Det er anslått at spesialundervisningen koster staten rundt 10 milliarder kroner i året.

– Ti milliarder brukes altså på noe som forskere i 50 år har vært enige om at ikke fungerer optimalt, og like gjerne kan ha negative effekter?

– Ja, det er mulig å si det slik, men det er stor variasjon fra individ til individ, sier Haug.

Vil fjerne retten til spesialundervisning

– Vi bruker 10 milliarder kroner i året på noe som vi vet ikke fungerer.

Det er den krystallklare meldingen fra pedagogikkprofessor Thomas Nordahl.

I april 2018 leverte en ekspertgruppe ledet av ham, en rapport der det ble konkludert med at den lovfestede retten til spesialundervisning er unødvendig.

Professor Thomas Nordahl.
Professor Thomas Nordahl. Foto: Poppe, Cornelius / NTB Scanpix

Ifølge rapporten foregår to tredeler av spesialundervisningen med ufaglærte assistenter, mens spesialpedagoger ved Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) bruker 80 prosent av arbeidstiden til å gjøre sakkyndige vurderinger på kontorer, med lite nær kontakt med elevene.

Elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, har nemlig rett til spesialundervisning. Retten utløses ved at PPT utreder og lager en sakkyndig vurdering.

Vil ha spesialpedagogene ut på skolene

Nordahl-utvalget foreslår derfor at man fjerner retten, og dermed behovet for sakkyndig vurdering, fordi dette kan fristille de spesialpedagogiske ressursene til å bli brukt ute på skolene.

– Slik det er i dag brukes 1200 årsverk med spesialpedagogisk kompetanse brukes til å skrive sakkyndigrapporter. Disse spesialistene burde heller vært ute på skolene og hjulpet lærere og elever i klasserommene. Tallene våre viser at ca 60 prosent av timene til spesialundervisningen er tilknyttet en assistent uten lærerutdannelse, sier Nordahl til TV 2.

Ekspertutvalget mener derfor at man er nødt til ta drastiske grep.

– Mange av elevene blir møtt med veldig lave forventninger til læring og blir dessuten ofte tatt ut av det sosiale fellesskapet. Nå har vi hatt dette systemet i 42 år siden rettigheten kom inn i lovverket, og vi har sett de samme funnene i disse årene. Derfor mener vi det er på høy tid å fjerne rettigheten for å etablerte et helt nytt system.

Møtt med massiv kritikk

Forslaget fikk massiv kritikk fra flere hold da det var ute på høring. Åtte fylkesmenn har uttalt seg, og samtlige er kritiske til å fjerne den individuelle rett til spesialundervisning, skriver Utdanningsnytt.

Også Elevorganisasjonen, Hørselshemmede barns organisasjon, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Norsk Nettverk for Down Syndrom er kritiske og skriver blant annet at forslaget truer barn og unges rettigheter og rettssikkerhet.

– Rettigheten bør heller styrkes enn svekkes. Elevgruppen det gjelder er en sårbar gruppe som har behov for en sterk rettssikkerhet, uttaler Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon.

Arbeiderpartiet mener det er på høy tid at det gjøres endringer med spesialundervisningen, men har varslet at de vil stemme imot et eventuelt forslag om å fjerne retten.

– Vi er veldig imot å fjerne retten fordi retten er en viktig grunnplanke, men vi kan være med på å se om det er smartere måter å innrette den retten på. Vi er også litt redd for at en ensidig diskusjon rundt retten vil spore litt av, sier Torstein Solberg, som sitter i utdanningskomiteen for AP til TV 2.

Nordahl på sin side, ser imidlertid ingen vei utenom å fjerne rettigheten.

– Det vil alltid være vanskelig å argumentere for å fjerne en rettighet. De som har rettigheten, er engstelige for at det er noe de mister. Samtidig kan man si at de som får retten til spesialundervisning, mister retten til fellesskap med andre barn og unge slik som det er nå, mener Nordahl.

– Fungerer ikke godt nok

Regjeringen har ikke tatt stilling til forslaget fra Nordahl-utvalget, men kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) er enig i at det nåværende systemet ikke fungerer godt nok.

Jan Tore Sanner vil komme med en stortingsmelding som går på spesialundervisningen i skolen høsten 2019.
Jan Tore Sanner vil komme med en stortingsmelding som går på spesialundervisningen i skolen høsten 2019. Foto: Ruud, Vidar / NTB Scanpix

Høsten 2019 vil Sanner komme med en stortingsmelding om blant annet det nevnte forslaget, bekrefter Kunnskapsdepartementet.

– I dag får mange barn hjelp altfor sent, og mange får den av ufaglærte. Dersom vi skal endre dagens system, er det for å kunne gi barna bedre hjelp raskere. Vi ønsker mer kompetanse der barna er, sa Sanner til NTB i fjor høst.

Både Vetle og Daniel mener det må gjøres noe, og mener mye av nøkkelen ligger i å få flere ressurser inn i klasserommet.

– Det er vanskelig å svare på hva som bør gjøres, men det hadde nok vært best å hatt undervisningen i klasserommet. Å hatt en ekstralærer til stede som kunne hjulpet akkurat deg når du trenger det. Det hadde også hjulpet at spesiallærerne har den utdanningen som trengs, sier Vetle.

Daniel understreker at han er sterkt imot forslaget om å fjerne retten til spesialundervisning, men er klar på at det må endringer til.

– Det må faglærte folk på plass. Alle skoler må ha egne spesialpedagoger som kan undervise elever med ulike læreforskjeller. Alle lærer må ha kunnskap om dysleksi, dyskalkuli og spesifikke språkvansker, da disse diagnosene gjør noe med hvordan en elev kan streve med de grunnleggende ferdighetene i skolen som er å lese og skrive. Og de må ha kunnskap om hjelpemidler som for eksempel ulik lese- og skrivestøtte, avslutter Daniel.

– Samtidig så tror jeg at uansett hva du gjør, vil alltid noen finne en måte å mobbe deg på, sukker Vetle.

Slik svarer skolene

Konstituert rektor ved Horten videregående skole, Liv Marit Hansen, skriver i en e-post til TV 2 at de ikke kan kommentere enkeltsaker, men kommer med et generelt svar på kritikken fra Vetle:

Først vil jeg si at det er forferdelig leit når elever har opplevelsen av å bli mobbet! Når elever melder om slike situasjoner eller vi oppdager slike situasjoner så tar vi det på største alvor og handler umiddelbart. Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Fylkeskommunen har gode prosedyrer for personalsaker og mobbesaker som vi følger, og rettsikkerheten til elevene har blitt ytterligere styrket de siste årene ved at Fylkesmannen fungerer som kontrollorgan for Opplæringslovens kapittel 9a) Elevenes skolemiljø.

Som kjent så har alle elever rett til tilpasset opplæring og av og til er det slik at enkelte elever har behov for ekstra tilrettelegging, da gir vi tilbud om spesialundervisning. I dialog med elev og foresatte (hvis elev er under 18 år) blir vi enige om formen på tilretteleggingen. Noen ønsker å ha ekstra støtte inn i klassen mens andre ønsker å ha det i mindre grupper. Hos oss er det slik at de fleste elevene ønsker å ha tilrettelegging i klassen, dette for å unngå stigmatiseringen ved å gå ut av klassen. Vi er opptatte av at man i størst mulig grad skal ha en undervisningsform som løfter eleven, da er det viktig at eleven sier noe om hvilken form de er mest komfortable med. Målet er at elevene skal fullføre og bestå videregående utdanning og at vi skal bidra til at de lærer mer og mestrer livet. Når vi vurderer spesialundervisning har vi alltid et drøftingsmøte i forkant med elev, foresatt, skole og Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). Det tar alltid utgangspunkt i PPT sin sakkyndige vurdering og i de utfordringer eleven og foresatte melder om. Spesialundervisning er en rettighet som elevene har, men som de velger selv om de vil motta eller ei.

På vår skole tilpasser vi spesialundervisningen ut fra utdanningsprogrammets egenart. På yrkesfaglige utdanningsprogram bruker vi ofte tolærer system, det vil si at det noen ganger i uken er to faglærere i timen samtidig. Timetallet avhenger av behovet for spesialundervisning. Men eleven får også tilbud om å motta undervisning i liten gruppe, noen foretrekker dette for å kunne konsentrere seg bedre. Denne formen for tilrettelegging blir man i tilfellet enig med elev og foresatt om når spesialundervisningen planlegges.

Elever på yrkesfaglige utdanningsprogram har et 2+2 løp. Det vil si at de går 2 år i videregående skole og deretter 2 år i lære, hvis elevene lykkes med å få en læreplass. De elevene som ikke får læreplass har skolene likevel et ansvar for, elevene blir da tilbudt opplæring på VG3 nivå på skolen (VG3 i skole) i stedet for en læreplass i en bedrift. De eleven som ikke har fått læreplass og som er på VG3 nivå forsøker vi kontinuerlig å formidle, det betyr at man underveis kan få tilbud om læreplass eller praksisplass. Her er vi avhengige av et godt samarbeid med arbeidslivet, og at lærebedriftene ønsker å ta imot lærlingen. Fylkeskommunen selv har også læreplasser innenfor mange fagområder. Flere elever får tilbud om læreplass i fylkeskommunens virksomheter, men det er på generelt grunnlag ikke slik at elevene får læreplass på den skolen som de har sin grunnutdanning ved. Erfaringsmessig takker de fleste elever ja til læreplasser eller praksisplasser som blir tilbudt i løpet av det tredje året (VG3 i skole).

​TV 2 har også vært i kontakt med daværende rektor på Daniel Lies ungdommsskole, Britt Eva S. Fløisbonn.

Hun presiserer at de alltid strebet etter å sette inn pedagoger i spesialtimene.

– Assistent benyttes kun i tilfeller der dette er anbefalt av PPT. Ved sykdom strebet vi alltid etter å sette inn en vikar og det var kun unntaksvis at vikaren ikke var en pedagog, sier hun.

Rektor fra Daniel Lies barneskole, Torun H. Skrimstad, henviser til det hun sa til Aftenposten i 2016.

– Skolen vurderer nå nøye hvilke elever som fungerer sammen på gruppe. Dersom det viser seg at vi setter sammen elever som ikke fungerer sammen, revurderes gruppen, sa hun da.

Har du innspill til denne saken? Tips TV 2s journalist.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook

Har du fått med deg disse klippene?

Vis mer