Rekordmange unge kriminelle i Oslo
Det er rekordmange unge gjengangere i hovedstaden. Nå ønsker politimesteren å tvinge de verste ungdomskriminelle til å motta hjelp.
Oslo politidistrikt presenterte onsdag sin statistikk for anmeldt kriminalitet i hovedstaden for 2018.
Den viser at Oslo får stadig flere mindreårige lovbrytere som anmeldes gjentatte ganger, på tross av fjorårets innsats mot de ungdomskriminelle miljøene.
Oslo politidistrikt har nå registrert 182 unge gjengangere i Oslo kommune. Teller man med hele politidistriktet er tallet 197.
I 2017 var tallet 151.
Unge gjengangere er ungdom mellom 10 og 17 år som har fire eller flere anmeldelser i løpet av et år.
Kampen mot gjengmiljøene
Kampen mot de ungdomskriminelle har de siste årene vært høyt prioritert av både politiet og kommunen. I mai bevilget byrådet i Oslo 49 millioner kroner som skulle brukes til å styrke det forebyggende arbeidet blant unge i Oslo.
I tillegg oppbemannet Oslo-politiet med over 70 årsverk. Disse skulle først og fremst settes inn i bydelene som er berørt av ungdomskriminaliteten. Likevel øker tallene. Politimester i Oslo, Hans Sverre Sjøvold, sier de jobber forebyggende med problemstillingen, men at kampen ikke blir vunnet over natten.
– Jeg tror ikke dette løses på det ene året til det andre. Selv om mange vil ha raske resultater, så er dette noe som tar tid, sier politimesteren.
Selv om det er 182 registrerte gjengangere mener Sjøvold at det er en hard kjerne blant de kriminelle ungdommene som politiet bør fokusere innsatsen mot.
Tiltalt (25) skulle forklare seg – forsvant i lunsjen
– Vi har brutt tallene ned, og ser at vi kanskje bør konsentrere oss om en mye mindre gruppe en de 182 som er nevnt i rapporten. Mange av dem begår ikke alvorlig kriminalitet, sier Sjøvold, og varsler at politiet vil gjøre tøffere prioriteringer, sier politimesteren.
Vil tvinge de til å motta hjelp
Sjøvold sier politiet ofte ser ungdom som har en problematisk adferd på institusjoner ikke fanges godt nok opp av systemet. Nå ønsker han seg at kommunale institusjoner i større grad utveksler informasjon.
– Jeg tror at det er viktig at dette ikke begrenses av taushetsplikt. Noen av de verste ungdomskriminelle bør få et tilbud der de tvinges til å ta imot hjelp, sier han.
– Man bør låse døren. Ikke som et tradisjonelt fengsel, men et låst tilbud med gode tiltak for at man skal komme seg på beina igjen, sier Sjøvold.
– Det er mulig det er kontroversielt, men jeg mener det er nødvendig for noen få.
Har advart
Mange i politiet, blant annet forskere, har advart i mot bildet som nå vises av statistikken.
TV 2 har tidligere skrevet om professor Paul Larsson og førsteamanuensis Vanja Lundgren Sørli ved Politihøgskolen, som har forsket på politireformen og lanserte nylig, sammen med en rekke andre forskere, boken «Politireformer - Idealer, realiteter, retorikk og praksis».
De er svært bekymret.
Forskerne sier at dersom ikke politiet tenker forebyggende, i et lengre perspektiv, er det fare på ferde.
– På den måten de jobber nå får vi et mer reaktivt politi som er styrt av hendelser, fremfor å jobbe forebyggende. Man er nødt til å være tilstede i en rekke miljø for å skape tillit, forebygge og stanse kriminalitet i en tidlig fase. Når man ikke kan prioritere det lokal- og personorienterte forebyggende arbeidet lenger, får det store konsekvenser, sier Sørli.
Oppblomstring av gjenger
Hun bruker eksempler fra ungdomskriminaliteten og gjengmiljøene, som har hatt en oppblomstring i Oslo den siste tiden.
– Når politiet ikke har tid og ressurser til å være i nærmiljøene, kjenner man naturlig nok dårligere ungdommene man møter i forbindelse med et oppdrag. Manglende kunnskap om miljøet bidrar til et dårligere beslutningsgrunnlag, og kan bidra til at man går opp i maktpyramiden i situasjoner man kunne eller burde gått ned. Når ungdommer blir møtt med skjold istedenfor en prat, blir det ofte bråk. Forskere ved Universitet i Oslo, AFI og OsloMet viser at politifolk i Oslo opplever å ha gått høyere ut enn det som er nødvendig, sier Sørli.
Mistet respekten for politiet
Områdene nord-øst i Oslo opplever store utfordringer med unge gjengangere. Særlig bydel Søndre Nordstrand er berørt av gjengkriminalitet.
Kriminelle gjengmiljøer med utspring på Vestli og Holmlia har stått bak flere skytinger som har gjort områdene mindre sikre det siste året, og etter en skyting på Vestli i april rådet politiet Natteravner til å ikke patruljere i området.
20-åring nekter straffskyld:
Politiet angrepet: – Skremmende
Det har også dukket opp videoer av angrep og sjikane rettet mot politiet. Dette kompliserer politiets arbeid med de unge gjengmiljøene.
– Respekten for politiet og respekten for uniformen mener jeg har blitt dårligere. Vi ser også at det er voldssaker mot politifolk, sier Sjøvold.
Rekrutterer i ung alder
TV 2 har tidligere skrevet at politiet opplever en økt innsats fra kriminelle gjenger for å rekruttere av unge til gjengmiljøer.
De kriminelle går, ifølge politiet, kynisk til verks etter ungdom som sliter på skolen og som har havnet utenfor.
Et vanlig virkemiddel, ifølge politiet, er at unge gutter «blir satt gjeld på». Det betyr at de får beskjed om at de skylder penger, ofte uten noen god grunn. Mange tør ikke å fortelle mor, far eller politiet om at de har havnet i problemer før situasjonen har eskalert.
De unge guttene blir da for eksempel løpegutter i dopsalg. Sjøvold erkjenner at ikke har vært gode nok til å forebygge. Ungdomskriminaliteten gikk ned frem til 2016. Nå mener han den eneste måten å stoppe utviklingen på er at politiet bygger et forhold til ungdom før de havner på skråplanet.
Politimester Sjøvold forteller at politiet ønsker å fange opp ungdommene før de havner i en sårbar situasjon, og blir et mål for kriminelle miljøer.
– Det er ingen som blir kriminelle den dagen de blir 15 år. Når vi tenker forebygging, må vi tenke hele kjeden. Unge mennesker må komme inn i barnehager, lære seg språk, og kommer inn i samfunnet på en god måte, sier han.
Politiet har de siste årene ansatt flere betjenter som jobber med å opprette kontakt med ungdomsmiljøer for å bygge en relasjon tidlig, og at forholdene de oppretter i «fredstid» gir utbytte på lang sikt.
– De unge må ikke tenke at anerkjennelsen de søker ligger i å bedrive kriminalitet, sier politimesteren.
Totalt ble det i 2018 anmeldt 71.388 forhold i Oslo politidistrikt, en økning på 2,5 prosent fra 2017, hvor det kom inn 69.644 anmeldelser.
I rapporten kommer det frem at økningen er fordelt på lovbruddskategoriene narkotika, skadeverk, trafikk, vinning, vold og annen. Økningen er størst for vold og narkotika. Det er registrert færre seksuallovbrudd og økonomilovbrudd.
