#

2SITERT

Fortsatt fest for bolighaiene

BOLIGFEST: Ikke alle får være en del av boligfesten.
BOLIGFEST: Ikke alle får være en del av boligfesten. Foto: NTB Scanpix / Erichsen, Jarl Fr.
Mens myndighetenes strengere regler har gjort det vanskeligere for unge å kjøpe bolig, ser de ut til å prelle av investorene.

Vi kan slå det fast med en gang: Det er ingen menneskerett for en 20 år gammel student å kjøpe seg leilighet på Grünerløkka. Men når en 30-something med fast jobb ikke kan kjøpe et krypinn innenfor Oslos grenser - ja, da er det noe galt. Og slik er det i dagens boligmarked.

Syv av ti får hjelp

For selv om boligprisene de siste månedene viser et mer sunt og balansert marked enn vi har hatt på mange år, så fungerer det ikke for de som ønsker seg inn i boligmarkedet for første gang. Ifølge tall fra DNB får nå syv av ti unge hjelp fra foreldre når de kjøper sin første bolig. Og det er kravet om 15 prosent egenkapital som gjør det vanskelig å kjøpe på egenhånd.

Et eksempel: Akkurat nå ligger en 32 kvadratmeter stor leilighet på Furuset på Oslos østkant ute for salg. Prisantydning er 2,3 millioner kroner. For å ha 15 prosent egenkapital, skal kjøperen av denne leiligheten allerede ha spart opp 345 000 kroner. Med fast jobb, en gjennomsnittslønn, mulig studielån og månedlige utgifter til leid bolig, vil det ta mange år å spare opp en slik sum. Så mange år at det virker nærmest uoppnåelig.

De som derimot har foreldre som kan hjelpe til, kan suse rett inn en budrunde.

Kravet til egenkapital ble skjerpet i 2011 fra ti til 15 prosent for å roe ned boligmarkedet. Det skjedde ikke uten protester. Det ble advart om at dette ville øke klasseskillene i markedet, og trolig ikke virke særlig dempende på prisene. Og de som advarte ser ut til å ha fått rett.

Ifølge DNBs låneoversikt øker altså andelen unge som får hjelp av foreldre for å kjøpe bolig. Boligprisene har også fortsatt å øke. Og det er særlig prisene på små leiligheter som har steget mest. Der er det hovedsakelig to kjøpergrupper – førstegangskjøperne og investorene.

Bolighaier

I 2016, da boligprisene i Oslo steg over 23 prosent på ett år, utgjorde investorene en femtedel av alle kjøpene. Budkriger mellom investorer, som kjøper for å leie ut, og unge, som kjøper for å bo selv, bidro i sterk grad til å presse opp prisene på små leiligheter.

Og hvem er investorene? Det kan være profesjonelle utleieselskaper – bolighaier, om man vil. Men det er også pengesterke privatpersoner, som ser at de kan tjene mer på å sette penger i eiendom enn i aksjer. I 2016 fortalte eiendomsmeglere om investorer som kjøpte leiligheter de ikke engang gadd å leie ut: Verdiøkningen var så stor i løpet av kort tid at inntjeningen var god nok.

Dette har skjedd

I 2017 innførte Finansdepartementet nye regler for å prøve å begrense bolighaienes spillerom i boligmarkedet. I Oslo ble det innført krav om 40 prosent egenkapital ved kjøp av sekundærboliger, altså boliger kjøperen ikke skal bo i selv. I tillegg ble ligningsverdien økt på sekundærboliger. Dette skulle gjøre det mindre lønnsomt å investere i eiendom. Men hva har skjedd?

Det er vanskelig å få oppdaterte og eksakte tall, men den siste statistikken fra Norges Eiendomsmeglerforbund fra november viser at andelen investorer i boligmarkedet faktisk har økt, både gjennom 2017 og 2018.

De nye reguleringene ser altså ikke ut til å ha hatt noen effekt. Mange investorer er så pengesterke at det skjerpede kravet til egenkapital ikke er noe problem. Noe høyere skatt gjennom økt ligningsverdi preller av, fordi investeringene lønner seg likevel.

Lette på kravene?

Vanlige haier har sin rettmessige plass i økosystemet i havet. På samme måte har også bolighaier en plass i boligmarkedet. Vi trenger dem, fordi det alltid vil være behov for et godt utbud av utleieboliger.

Problemet nå er at det trolig er for mange investorer. De bidrar fortsatt til å presse opp prisene for små leiligheter, selv i et roligere marked ellers.

Kanskje finansminister Siv Jensen nå bør vurdere om det må sterkere lut til for å begrense bolighaienes spillerom. Og ikke minst: Kanskje departementet også bør kutte noe i kravet til egenkapital for førstegangskjøpere.

Mange vil mene at hovedproblemet er at det fremdeles er for få små leiligheter i markedet, at det må bygges flere. Det er godt mulig, men byggeprosesser tar mange år.

I mellomtiden kan det gjøres tiltak for at flere unge får nyte godt av et mer balansert boligmarked. Også de som ikke har foreldre med noen hundre tusen kroner ekstra å rutte med.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook