teknologi i hjemmet skal bedre helsen:

– Her er det opplagte sikkerhetsutfordringer

TILRETTELEGGING: Regjeringen vil sørge for bedre velferd og helse ved bruk av teknologi. Blant annet kan det hjelpe eldre med å bo lengre hjemme.
TILRETTELEGGING: Regjeringen vil sørge for bedre velferd og helse ved bruk av teknologi. Blant annet kan det hjelpe eldre med å bo lengre hjemme. Foto: Frank May/NTB Scanpix
Det satses stort på velferdsteknologi i Norge, men med det følger flere sikkerhetsutfordringer, forklarer ekspert på cybersikkerhet.

– Dette er Paro, sier Lise Stormo. I armene holder hun en hvit sel.

Stormo er hjelpemiddelkonsulent i Picomed og Paro er en robotsel. Han likner en vanlig kosebamse, men er svært viktig for mange.

– Når jeg gir han oppmerksomhet ser han på meg. Han løfter blikket og gir beskjed om hva han synes er greit og ikke, forklarer Stormo mens hun viser hva som skjer når hun stryker robotselen over ryggen.

Den brukes nemlig under behandling i demensomsorgen og i omsorgsboliger.

– Mange mennesker har behov for å kunne gi omsorg og det gjør man med Paro. Man kommer i en rolle hvor man ikke bare mottar, men også for lov til å gi noe tilbake. Det er en veldig fin ting, sier hun.

Se video med selen Paro lenger ned i saken.

Satser på velferdsteknologi

Paro er ingen nyhet i seg selv. Stormo anslår at robotselen har vært i bruk i Norge i om lag syv år. Men stadig settes det mer fokus på teknologiske hjelpemidler innen helse og velferd.

I regjeringens eldrereform «Leve hele livet» heter det blant annet at vurderinger av velferdsteknologiske løsninger bør være en del av tilbudet for å styrke eldres hverdagsmestring.

– Nå er hele 270 kommuner med i det norske velferdsteknologiprogrammet. Det er veldig mye spennende som skjer nå, forteller statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Bramo (Frp), til TV 2.

Hun understreker at den nye teknologien innebærer at man må være oppmerksom på personvernet.

– Ulike hensyn må veies opp mot hverandre. Folk skal være helt trygge på at lagrede data ikke kommer noen andre i hende. Derfor må vi ha kontinuerlige diskusjoner og bygge god kultur både for å ta i bruk velferdsteknologi og for å sikre opplysninger, sier hun.

Flere utfordringer

Hans Christian Pretorius er tidligere avdelingsdirektør for cybersikkerhet i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet.

– Her er det masse spennende muligheter og så er det opplagte sikkerhetsutfordringer man må ta hensyn til, sier han og forklarer:

– Man har en tendens til å tenke på beskyttelse av data og helseopplysninger. Det er én viktig del, men en dimensjon som diskuteres lite og som kanskje er viktigst, er kravet til tilgjengelighet. Det er stort sett 4G, 5G og trådløst internett som bærer disse dataene, sier han og poengterer at man da er avhengig av at nettverket fungerer til en hver tid.

– Norsk helsevesen virker ikke uten internett. Der er vi allerede i dag, og det vil bare forsterkes, sier han.

Hans Christian Pretorius er leder for cybersikkerhet i KPMG.
Hans Christian Pretorius er leder for cybersikkerhet i KPMG. Foto: KPMG

Når det gjelder utstyr som brukes i omsorgsboliger og hjemme, forteller Pretorius at det finnes en annen utfordring.

– En svakhet i mange IoT-løsninger, er at de ikke lar seg oppgradere, sier han.

IoT står for «Internet of Things» og er en betegnelse for gjenstander med elektroniske løsninger som gjør dem i stand til å koble seg til hverandre og utveksle informasjon.

– Der er koden brent fast i en brikke, i motsetning til i en datamaskin. Finner man en feil i en slik kode får man ikke endret den, og da forblir enheten sårbar, sier han

Med andre ord; finner man et sikkerhetshull i et slikt hjelpemiddel, får man ikke fjernet det.

– Er det det i dag?

– Usikker. Med tanke på IoT-markedet, er det et stort problem at man ikke tilbyr oppdatering.

Jens Branebjerg viser hvordan søvnrytmen til personer med demens registreres i et skjema.
Jens Branebjerg viser hvordan søvnrytmen til personer med demens registreres i et skjema. Foto: Silje Lunde Krosby/TV 2

​Nyttig assistanse

Pretorius understreker at det definitivt er mulig å digitalisere norsk helsevesen på en trygg måte og at teknologien har svært mange positive sider. Den skal, slik selen Paro gjør, hjelpe de som trenger assistanse i hverdagen.

Det kan dreie seg om hjelp til rett medisinering, aktivisering, eller oppfølging av personer med demens. Noe som kan brukes til sistnevnte, viser Jens Branebjerg frem.

Han har utviklet en automatisk døgnrytmesensor. I motsetning til Paro, som nærmest er en veteran innen velferdsteknologi, er denne helt ny og introduseres i Norge i disse dager.

– En sender måler om man ligger nede, er oppreist eller går, sier han og viser hvordan aktiviteten registreres i et skjema.

– Er det noen utfordringer med å bruke slik velferds- og helseteknologi?

– Det er alltid etiske problemstillinger når man bruker elektronikk, men dette er ikke direkte overvåkning hvor man går inn og avbryter aktiviteten deres. Man bruker det til utredning. Ut fra om de sover godt kan man for eksempel se om de får rett medisin eller om det må justeres, om aktiviteten må justeres og liknende, forklarer Branebjerg. ​​

Hovedfokus

Statssekretær Anne Bramo forteller at det jobbes kontinuerlig for å sikre trygghet i forbindelse med helse- og velferdsteknologi.

– Det er et av hovedfokusene som ligger i regjeringen i forhold til alt arbeid som ligger i digitalisering og velferdsteknologiske løsninger. Og så er det hele tiden balanseganger i forhold til at de teknologiske løsningene har en hensikt til å skulle hjelpe, men samtidig må vi sikre at data ikke kommer på avveie, sier hun.

– To deler av politikken møtes i digitalisering og helse og omsorg, hvordan skal man sikre at det fungerer på en god måte?

Anne Bramo (Frp) mener man må skape en kultur for å sikre trygg velferdsteknologi.
Anne Bramo (Frp) mener man må skape en kultur for å sikre trygg velferdsteknologi. Foto: Silje Lunde Krosby / TV 2

– Jeg tenker at teknologien skal hjelpe til med å understøtte helse- og omsorgstjenestene, det skal ikke være en erstatning. Vi har teknologiske muligheter nå, vi kommer til å ha utfordringer med å skaffe arbeidskraft og vi kommer til å måtte tenke på en annen måte fremover. Men dette skal supplere hverandre og det skal gjøre hverdagen enklere for de som har behov for hjelpemidler, sier Bramo og legger til:

– Vi vil dit at mennesker får lov til å leve frie og uavhengige liv. Det er sånn vi har levd et helt liv inntil vi får en funksjonssvikt eller alderdommen innhenter oss. Frie og uavhengige liv er hovedmålet.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook