#

2SITERT

Hvem blir den neste? For meg skiller Andreas (19) seg ut

Andreas Leknessund etter fellesstart menn junior under VM i landeveissykling i Bergen.Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Andreas Leknessund etter fellesstart menn junior under VM i landeveissykling i Bergen. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden. Jo lengre fram, desto vanskeligere.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Norsk sykkelsport har hatt en voldsom framgang de siste 10-15 årene. Thor Hushovd brøytet vei sammen med Kurt Asle Arvesen.

Så kom det en rolig og sindig fyr fra Gausdals-traktene – Edvald Boasson Hagen, som begeistret hele den internasjonale sykkelverden med sin allsidighet og resultater.

Like etter kunne vi ta mot Alexander Kristoff blant de ypperste. Så langt har han VM-sølv fra det minnerike rittet i Bergen, for ikke å glemme bronse i London-OL 2012. Selv var jeg sikker på at gullet skulle havne på norske hender da jeg talte opp sitsen i gruppa som satt igjen til slutt. Men, et øyeblikks uoppmerksomhet gjorde at gammel-doperen Alexander Vinokourov og Rigoberto Uran fikk den nødvendige luken.

Norge hadde også Lars Petter Nordhaug i finalen. Det blir ofte «hvis-om-atte» når det er like ved. Men, Lars Petter – det var din jobb å sørge for at ingen fikk stikke fra, det var ingen av de gjenværende rytterne som hadde spurtbeina til Alex. Men, nok om det. To monumenter har også gått veien for Alex, som den eneste fra Norge.

Siden har det dukket opp ungdommer på løpende bånd. Blant andre to U23-verdensmestere i Sven-Erik Bystrøm og Doffen Halvorsen (gratulere med seieren i Australia, Oskar Svendsen ble junior verdensmester, og medaljer i U23-VM ble hentet av Sondre Holst Enger og Kristoffer Skjerping. Av en slik bredde med gode ungdomsresultater, er det naturlig at det kommer en ny worldbeater?

Det er mange lovende, som det er lett å genierklære. Ungguttene som har klatret stigen, kan sikkert fortelle de håpefulle på vei opp, at det er et krevende steg å ta – dette siste opp til toppen.

Hvem blir den neste? For meg skiller Andreas Rikardsen Leknessund seg ut. Han blir ikke 20 år før mot slutten av mai i år, men har imponert meg spesielt. Jeg husker de inspirerende bildene fra VM i Bergen, der en entusiastisk mor Oddveig gledet seg over guttens framganger, og var stor optimist med tanke på medalje på junior-tempoen.

Herlig med mødre som tar den helt ut på en i inspirerende måte for den sympatiske sønnen. Som kom til start som fersk europamester fra sykkelbyen Herning, der han vant med 14 sekunder på danskenes wonderboy Julius Johansen.

Da var medalje i Bergen realistisk, og han klinte herlig til i den krevende løypa. På toppen av den første bakken på første runde ved annen mellomtid ledet han hele ballet, med 1.2. sekunder på briten Thomas Pidcock, som vant rittet. Det ble tungt for Andreas mot slutten, og en noe skuffende åttende plass etter heltemodig innsats. Skuffende? Kanskje, men deilig med ungdommer som satser det de makter.

Den siste juniorsesongen var mer enn imponerende, med en fin blanding av etappe- og totalseire i de store rittene, som Niedersachsen Rundfahrt, Tour du Pays de Vaud, Trophee Centre de Morbihan og Fredsrittet.

Flotte saker, og overgangen til seniorklassen gikk usedvanlig glatt. Husk gutten da var 19 år. Han kommer fra Tromsø, jeg har ikke sjekket alle mine notater, men er ganske sikker på at han er den første fra Troms som har representert Norge i VM på herresiden.

August Jensen var den første fra de tre nordligste fylkene, men Nordland er sør for Troms og Tromsø. Man kommer langt med vilje og tæl. Søsteren var en inspirasjon, i de tidlige ungdomsklassene var inspirasjonen å nå bedre resultater enn henne. Så bar det sørover til NTG i Bærum, der mange av landets beste syklister har utviklet seg, ikke minst Thor Hushovd.

Selv er jeg stolt over å ha tatt initiativ til oppstart av sykkellinja der, sammen med Birger Hungerholdt. For Andreas ble det Ringerike Sykkelklubb, før UNO-X Development Team hentet ham før sesongen i fjor.

Men, hvorfor tror jeg så på gutten? Han virker ydmyk, men likevel med et fighter-hjerte under et hode med rødlig hår. Han tørr der andre lett skrubber. Som første års hevdet han seg overraskende godt i to av de hardeste U23 – rittene i verden, som Giro della Valle d'Aosta og Ronde de l'Isard. Med knallharde fjelletapper, som viste at Tromsø-gutten klatrer like bra som han kjører tempo.

I sitt første U23-VM på tempo var han ikke mer enn 38 sekunder fra bronsemedaljen, og han skremte vettet av Boasson Hagen på tempoen i NM, kun åtte sekunder fra gullet.

Det er ingen hemmelighet at mange utenlandske lag har vært ute etter Andreas, men med det proffe opplegget og fornuften som er samlet i støtteapparatet i Uno-X, kombinert med et supert ritt-program, bifaller jeg at Andreas har valgt å kjøre norsk i inneværende sesong. Klokt!

Her har vi altså en rytter som både klatrer bra og kjører tempo på høyde med de beste i sin aldersklasse i verden. For en gave! Kanskje vi endelig har en sammenlagtrytter på øverste hylle om noen år. Så Andreas, du er min mann. Uten at det skal legge noe press på deg. Husk du VIL OG KAN, ikke lytt til alle dem som sier du SKAL OG MÅ!

Ellers var det strålende nyhet som ble oss til del, da UNO-X Development Team kom ut med sine planer om å bli prokontinentallag allerede neste år. Sykkelsporten er full av ildsjeler, store og små. Men, vi må bare bøye nakken for innsatsen til UNO-X-general Vegar Kulset. Med et brennende hjerte for idrett. Han og hans medhjelpere, jeg har ikke glemt Jens Haugland, har gjort en kjempejobb for norsk sykkelsport. Gi mannen hederstegnet til NCF. Selv var han en god langrennsløper i juniorklassene. Med resultater som ga ham skistipend til USA og studier.

Norge hadde en gylden årgang i Vegars aldersgruppe med Krister Sørgård, Gudmund Skjeldal og Geir Skari som kanskje de mest kjente. De nest beste, som Vegar fikk sjansen i USA. Lurt! Men, nå ser vi altså at det er realistisk med norsk lag på nest øverste hylle, et lag som kan kjempe om wild-card til de aller største rittene.

For en inspirasjon for ungdommen på vei opp. Nå er det bare dere det kommer an på. Vegar og Jens kan ikke sykle og trene for dere, men de har lagt opp en pasning det må være en fornøyelse å gripe. Lykke til!

Lik TV 2 Sporten på Facebook