I RETTEN: Det ble en følelsesmessig berg-og-dalbane for Eirik Jensen da juryen først frikjente ham for medvirkning til narkotikainnførsel, før fagdommerne satte avgjørelsen til side.
I RETTEN: Det ble en følelsesmessig berg-og-dalbane for Eirik Jensen da juryen først frikjente ham for medvirkning til narkotikainnførsel, før fagdommerne satte avgjørelsen til side. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Her er Jensens anke: Slik vil han overbevise Høyesterett

Eirik Jensens forsvarer skriver i sin anke til Høyesterett at fagdommerne har brukt loven feil og gått bort fra det som ble sagt i rettsbelæringen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I den 12 sider lange anken, som TV 2 har fått tilgang til, ber John Christian Elden om at lagmannsrettens tilsidesettelse av juryens avgjørelse oppheves.

Årsaken er at Elden mener tilsidesettelsen stemmer dårlig overens med rettsbelæringen.

Da fagdommerne satte juryens avgjørelse til side, brukte de paragraf 376 a i straffeprosessloven (se faktaboks).

I anken viser Elden til lovens forarbeider fra 1933, som sier at denne bestemmelsen kun kan brukes dersom lagretten enten har «vist grov uforstand» eller «havnet i strid med sine plikter».

Ifølge forsvareren har er ingen av disse vilkårene oppfylt, og dermed må fagdommernes avgjørelse etter hans mening gjøres ugyldig.

Lovens forarbeider er ment å si noe om lovens hensikt. I retten vil alltid forarbeider tillegges mindre vekt enn selve lovbestemmelsen og tidligere avgjørelser fra Høyesterett.

Elden har ikke besvart TV 2s henvendelser lørdag.

«Fagdommere har latt sin egen bevisvurdering telle avgjørende inn ved å overprøve de som etter loven har kompetanse til å gjøre dette – nemlig lagretten», skriver han i anken.

(Opphevet i 2017)

Går lagrettens kjennelse ut på at tiltalte ikke er skyldig, men retten finner det utvilsomt at han er skyldig, kan den med enstemmighet beslutte at sakens behandling på ny for andre dommere. Ved den nye behandlingen settes lagmannsretten som meddomsrett.

Dersom saken omfatter flere lovbrudd eller flere tiltalte, kan beslutning gjelde enkelte lovbrudd eller enkelte tiltalte. Finner retten, at de punkter i tiltalen som er besluttet behandlet på ny, ved den nye behandling bør behandles sammen med andre punkter dersom er avgjort ved lagrettens kjennelse, kan retten treffe tilsvarende beslutning for disse.

Retten treffer beslutning etter denne paragraf av eget tiltak uten at partene har adgang til å uttale seg. Beslutningen kan ankes på grunn av feil ved saksbehandling eller lovanvendelsen.

Videre viser Elden til flere uttalelser fra andre jurister i media i dagene etter at lagmannsrettens avgjørelse ble kjent. Blant annet viser han til en TV 2-artikkel der jusprofessor Alf Petter Høgberg sier at «lovens system ikke er tatt på alvor».

Elden trekker også frem en høyesterettsdom fra 2007 hvor høyesterett uttaler at «etter § 376a første ledd er adgangen til å sette lagrettens frifinnende svar til side betinget av at retten finner det utvilsomt at tiltalte er skyldig. Det er tale om en snever adgang, som ivaretar hensynet til å unngå klart uriktige frifinnelser».