Den 2.04 meter høye Oslo-gutten slo gjennom for alvor i VM, og blir omtalt som ett av Norges største håndballtalenter.

Men kontrasten fra denne tøffe tiden på barne- og ungdomsskolen til å stå med VM-sølv rundt halsen er stor.

– Jeg gikk gjennom en god del. Det startet vel med at jeg var i et miljø der klær og status var veldig viktig, og man kan fort føle seg utenfor hvis man ikke har de riktige tingene. Så kom jeg i en fase der jeg vokste utrolig mye. Jeg var høyere enn alle, og så litt annerledes ut. På den tiden der hadde jeg bare lyst til å være som alle andre, sier Abelvik Rød til TV 2.

Men det er vanskelig å gjemme seg vekk i mengden da allerede var 1,90 meter høy da han begynte på ungdomsskolen.

Da var det ikke uvanlig at han ble omtalt som både sjiraff, flaggstang og stankelbein. Det er vanskelige ord å svelge for en usikker gutt.

Håndball ble redningen

For 21-åringen ble håndballen et fristed, og et sted han kunne vokse.

– Jeg fikk selvtillit, og følte at det var en mening med det jeg holdt på med. Det var en veldig utfordrende fase av livet, der man bare prøver å passe inn. I håndball er det positivt å være høy, så det hjalp meg veldig gjennom ungdomsårene. For meg var det veldig viktig å få en arena der jeg lyktes, så det håper jeg at jeg også kan hjelpe andre ungdommer til å klare, sier han.

Det ble tidlig klart at han hadde et enormt talent i håndball, og etter at han debuterte i sitt første mesterskap i 2016 satte han virkelig spor etter seg i årets VM.

21-åringen starte som tredjevalg, men spilte seg inn til å bli førstevalg på høyrebacken og ble en av norske beste menn i VM.

– Det startet utfordrende for min del med å være tredjevalg, for så å gå over til å få en sentral rolle inn mot finalespillet. Så for min del var det en veldig positivt opplevelse, selv om vi gjerne skulle hatt gullet, understreker han med et smil.

– Stolt av meg selv

Nå har 21-åringen blitt MOT-ambassadør, og håper å kunne hjelpe andre med sin historie.

– Jeg har lyst til å være en man kan se opp til, og relatere seg til. Jeg har hatt mine utfordringer og kamper gjennom ungdomsårene, så jeg håper det kan hjelpe for noen som går gjennom litt av det samme, sier Oslo-gutten.

– Hvis du ser tilbake til da du var ni-ti år og ikke helt visste hva du skulle bruke høyden til, til å nå stå med to VM-sølv - som en av Norges beste spillere. Hvordan er det å se den utviklingen?

– Jeg hadde faktisk ikke tenkt på det på den måten før du sa det nå. Jeg blir stolt av meg selv, og man tenker litt på alt det man har vært gjennom. Det har faktisk betydd noe. Det var ikke noe jeg gjorde bare fordi jeg følte at jeg måtte, men at jeg kan stå igjen nå og si at "det var verdt det." Den følelsen er ganske god, avslutter han.