Mia (36) valgte å ikke få egne barn: – Dukkene mine er terapi

LIVSSTIL: Mia Marie Norheim (36) har tilsammen åtte Reborn-dukker. For henne har dukkene blitt et livsstil.
LIVSSTIL: Mia Marie Norheim (36) har tilsammen åtte Reborn-dukker. For henne har dukkene blitt et livsstil. Foto: Privat
Det er et foreløpig lite, men voksende miljø i Norge. Reborn-dukkene er for noen en hobby, men for andre en terapi.

De er skjøre og små. Huden er fløyelsmyk og plettfri.

De har hår, vipper, bryn, og et naturlig drag over ansiktet.

Men når du snakker til de, svarer de ikke. De puster heller ikke. De er dukker.

Likevel er det er ikke bare en dukke.

For Mia Marie Norheim (36) fra Larvik har Reborn-dukkene blitt en stor del av livet.

Mia Marie Norheim har tilsammen åtte Reborn-dukker. Foto: Privat
Mia Marie Norheim har tilsammen åtte Reborn-dukker. Foto: Privat

– For meg er dette en livsstil. Da jeg ble introdusert for dukkene gjennom en venninne, falt jeg for de med en gang.

– Jeg hadde aldri hørt om Reborn-dukker før, men følte at det var akkurat dette jeg hadde savnet, forteller Norheim til TV 2.

Norheim har også vært med i kort-dokumentaren «Dukkebarna», laget av Jil Yngland og Anders Melchior / Paragon for Aftenposten i desember i fjor.

– Synes ikke det er flaut

Norheim forteller at hun bor sammen med kjæresten sin i Larvik. Paret har nå tilsammen åtte Reborn-dukker.

Hun ramser opp noen navn.

– Lukas, Mille, Anita, Linnea, Sigurd, Elvira og Johannes. De fleste er babyer, men jeg har en som er på størrelse med en toåring. Hun heter Marion. De som kjenner meg sier at hun ligner veldig på meg da jeg var liten, ler Norheim.

Når paret drar til kjøpesenteret hender det at de tar med seg dukkene med seg.

Enkelte av dukkene er skremmende naturtro. Foto: Privat
Enkelte av dukkene er skremmende naturtro. Foto: Privat

– Jeg pleier å ta de med ut på trilletur, og av og til tar vi de med på kjøpesenteret. Folk er veldig positive og kommer bort for å titte og vil gjerne holde de, forteller Norheim.

Likevel har det hendt at hun har fått negative kommentarer.

– Det var en som sa at jeg måtte slutte å trille med de ute fordi folk begynte å snakke. Men jeg synes verken det er rart eller flaut. For meg betyr de veldig mye, forteller Norheim.

– De gir meg ro

TERAPI: For Norheim er dukkene som en terapi og er glad hun oppdaget hobbyen. Foto: Privat
TERAPI: For Norheim er dukkene som en terapi og er glad hun oppdaget hobbyen. Foto: Privat

Hun forteller at hun har selv valgt å ikke få egne barn på grunn av en psykisk lidelse. Hun mener Reborn-dukkene er som en slags terapi for henne.

– Jeg har diagnosen schizofreni, men jeg har ikke hatt noen tilbakefall siden 2011. På grunn av min psykiske lidelse har jeg valgt å ikke sette barn til verden, og da synes jeg det er et veldig fint alternativ for meg å drive med dette.

– Reborn-dukkene er som en terapi for meg. Hvis det tar med meg en i senga når jeg skal sove så gir det meg ro, og jeg har til og med sluttet med sovemedisin etter at jeg fikk de, forteller 36-åringen.

Norheim understreker hvor glad hun er for at hun har funnet hobbyen.

– Jeg vet jo at dette ikke er ordentlige barn, men jeg føler likevel at jeg er glad i de og har et ansvar for de. Og dette ansvaret hjelper meg i riktig retning, sier Norheim.

Et voksende miljø

Dukkemaker Gro Ilebakke, som også var med i «Dukkebarna»-dokumentaren, har laget dukker i elleve år. Opp gjennom årene har hun laget flere tusen Reborn-dukker. Hun forteller at miljøet vokser i Norge.

HOBBY: Gro Ilebakke lager opptil flere Reborn-dukker i uka. Foto: PRIVAT
HOBBY: Gro Ilebakke lager opptil flere Reborn-dukker i uka. Foto: PRIVAT

– Det blir bare flere og flere som driver med det. Jeg tror dukkene gjør mye bra for folk, enten det er en hobby eller terapi, men at mange ikke tør å innrømme at de holder på med det, sier Ilebakke til TV 2.

Dukkemakeren forteller at det krever en god neve med tålmodighet og presisjon når man lager dukkene.

– Det er en kunst, og veldig mye pirk, men det blir man vant til etterhvert som man holder på. Jeg elsker å drive med dette og kunne ikke vært foruten, sier Ilebakke.

Ifølge Ilebakke brukes dukkene også til modeller for babyklær og til pynt.

Populært

Reborn-dukkene blir mer og mer populære og på Facebook finnes det flere grupper for de som deler denne hobbyen.

Åse Lill Jensen (38) fra Larvik har også to reborn-dukker.

– Jeg har to jenter. Anea og Evelina. Den ene er laget av silikon og den andre av vinyl. Begge to ser veldig ekte ut. Det er nesten litt skremmende, ler Jensen.

– Til å begynne med var jeg veldig skeptisk, men etterhvert så falt jeg bare mer og mer for de, og nå vil jeg ha enda en, fortsetter hun.

Åse Lill Jensen mener hobbyen bør bli mer akseptert. Foto: PRIVAT
Åse Lill Jensen mener hobbyen bør bli mer akseptert. Foto: PRIVAT

– Gir en slags morsfølelse

38-åringen forteller at grunnen til at hun begynte med Reborn-dukkene var at hun selv ikke kan få egne barn.

– Samboeren min og jeg har funnet ut at vi ikke kan få egne barn, og da tenkte vi at vi skaffer oss Reborn, forteller Jensen.

De to jentene skal forestille to spedbarn med lukkede øyne. Dukkene er skjøre og det kreves at man er forsiktig når man skal holde de.

– Jeg behandler de som om det skulle vært et spedbarn og løfter de som en baby skal løftes. Man får jo en slags morsfølelse selv om de ikke er ekte, forklarer Jensen.

– Folk må få lov til å reagere

Paret fra Larvik drar støtt og stadig på det de kaller Reborn-treff, eller er ute og trille med dukkene i vognen. Jensen forteller at hun kan forstå at dukkene skaper reaksjoner.

– Selv har jeg opplevd veldig lite negativitet rundt dette. Folk må jo få lov til å reagere, men vi bryr oss ikke noe om det. Jeg koser jeg veldig med hobbyen min, sier Jensen.

Hun mener likevel at hobbyen bør bli mer akseptert.

Et instinkt

Familieterapeut Tone Bråten sier at det å skaffe seg dukker kan bunne i et instinkt som ligger naturlig i oss.

ET INSTINKT: Familieterapeut Tone Bråten sier det handler om grunnleggende instinkter. Foto: Privat
ET INSTINKT: Familieterapeut Tone Bråten sier det handler om grunnleggende instinkter. Foto: Privat

– Man kan se på det som et instinkt som blir så enormt sterkt, nesten sterkere enn en følelse. Og man ønsker kanskje å komme til neste fase i livet, med det å bli forelder. Man lengter etter å utøve omsorg og kjærlighet overfor et barn, og lengter etter å normaliseres etter det man tenker samfunnet og andre forventer av oss, forklarer Bråten.

Bråten uttaler seg i saken på generelt grunnlag.

– For mange kan det kanskje føles skambelagt å skaffe seg en dukke. Men jeg mener at hvis dette er noe som kan hjelpe i en vanskelig situasjon, så hvorfor ikke.

– Når det gjelder å ha det som hobby, blir det jo det samme som at menn driver med radiostyrte biler og lever ut guttungen i seg, avslutter hun.

Om man har en dukke, en massasjepute eller hund, det spiller vel ingen rolle?, sier psykolog Monica Juuhl.

Hun mener at det kan ha en terapeutisk effekt.

POSITIV: Psykolog Monica Juuhl mener dukkene kan ha en terapeutisk effekt. Foto: Privat
POSITIV: Psykolog Monica Juuhl mener dukkene kan ha en terapeutisk effekt. Foto: Privat

– De mest grunnleggende behovene vi mennesker har er kjærlighet, tilhørighet og det å kunne være noe for noen andre. Og jeg tror det absolutt kan ha en effekt, hvis noen føler at dette er beroligende og meningsfylt, sier Juuhl.

– Her må man vise toleranse og respekt, folk har mange ulike interesser. Og det å skaffe seg dukker mener jeg er en veldig normal forklaring i forhold til behovet for tilknytning og det å vise omsorg.

Konstruktivt og oppbyggende

Juuhl mener det er viktig å støtte opp om de tingene som som man ser virker oppbyggende.

– I for eksempel sorgarbeidelese så kunne jeg vurdert å snakke med min klient om at dette var et alternativ, dersom personen hadde ønsket det.

– Dette er jo totalt harmløst og skader ingen. Jeg opplever dette som noe konstruktivt og oppbyggende, sier Juuhl.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook