Slik startet en stor bilsuksess
I år setter Passat imponerende rekord.
Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i over 50 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland.
Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere. Denne gangen handler det om Volkswagen Passat av første generasjon, og først og fremst om «flaggskipet» VW Passat TS.
I 1973 slapp Pink Floyd sitt evig-levende album «The Dark Side of the Moon». Låter herfra kunne vi lytte til fra radioen i en annen «ever-green», Volkswagen Passat, som ble lansert dette året, og som hittil er produsert i langt over 29 millioner eksemplarer.
I år vil denne modellen – som nå er i sin åttende generasjon – komme i ny utgave, og den vil bli den første bilmodellen i sitt segment til å passere 30-millioners-merket.
K70 var en fiasko
Det er ingen overdrivelse å fastslå at både motor-journalister og bilkjøpere ventet ekstra spent på denne nye modellen. VW Passat skulle avløse den større sedanen VW K70, som ble lansert i 1970. Den hadde slett ikke levd opp til forventningene. Salget av K70 gikk kort sagt trått, og det hjalp heller ikke stort at jeg var en av de relativt få kundene som falt for denne bilen.
K70 ble Volkswagens første skritt inn i en helt ny verden. Konsernet skrapet sin gamle suksessoppskrift med luftkjølt hekkmotor og bakhjulsdrift – heretter var det motoren foran og drift på forhjulene som skulle gjøre susen!
Her ble K70 en stor skuffelse. Bilen var heller ikke utviklet av Volkswagen, men fulgte med på kjøpet av NSU, og var mer og mindre ferdig utviklet.
Suksess fra første dag
Som ferskinger på det nye konseptet, var det nok svært mange også i VW-ledelsen som var spente på hvordan avløseren ville bli mottatt. Dette var en fullstendig annerledes bil enn K70, tegnet av den meget anerkjente italienske designeren Giorgetto Giugiaro, så designmessig følte man seg nok på ganske trygg grunn.
Spenningen ble raskt utløst: Allerede i 1974 plasserte VW Passat seg på en sterk fjerdeplass på den norske registreringsstatistikken, og senere har den blitt en av Volkswagens mest solgte modeller gjennom tidene!
Fra starten i 1973 kom Passat som kombi-kupé med to eller fire dører. Året etter var stasjonsvogn-modellen Variant på plass, og salget nådde stadig nye høyder.
1973-Passaten veide 860 kilo
Den første Passat-modellen var 4,19 m lang. Dette er litt kortere enn dagens VW T-Roc – og veldig mye kortere enn dagens Passat, som nå har en lengde på 4,89 m! Forskjellen i bredde er nesten enda mer merkbar: 1973-modellen var 1,60 m bred, mens Passat i dag måler gode 1,83 m i bredden. Og mens dagens Passat stasjonsvogn veier fra 1.504 kg og oppover, var egenvekten på 1973-utgaven av VW Passat TS beskjedne 860 kilo!
Likevel ble VW Passat også den gangen regnet som en relativt stor bil med god innvendig plass, på samme måte som den i dag er en av de rommeligste og mest populære familiebilene på markedet.
Dette er de beste blant veteran-klassikerne
Toppmodellen imponerte
I månedene etter lanseringen testet jeg flere forskjellige Passat-modeller i Alle Menn, ikke minst toppmodellen Passat TS gjorde inntrykk:
«TS er betegnelsen på «storebror» i VWs Passat-serie, og HVILKEN storebror! Den har alt det beste fra seriens øvrige modeller, og dessuten dette lille ekstra som stiller den en klasse over,» innledet jeg, og oppsummerte raskt følgende:
«Et svært velproporsjonert og harmonisk karosseri, pent – uten å være prangende. En motor som også påkaller atskillige superlativer. Bremsesystem og girboks vel avpasset til ressursene. Nyheten med negativ sleperadius, og endelig: Et interiør som utmerker seg med god finish og hensiktsmessig utforming og utstyr,» fastslo jeg med bred penn.
«Uhyre kvikk og morsom å kjøre»
TS-modellen skilte seg ellers ut med aluminiumfelger, som absolutt ikke var vanlig den gangen, og doble halogenlykter med lyktespyleranlegg. Innvendig hadde bilen lærtrukket GT-ratt, omdreiningsteller(!), og konsoll med ur, voltmeter og oljetrykkmåler. Motoren leverte på sitt beste 85 hk, 10 hk mer enn LS, og så hadde bilen noe så avansert som bremsekraftregulator!
Kjøreopplevelsen min må åpenbart ha vært svært god, tyder artikkelen i Alle Menn nr. 22 i 1974 på:
«Under panseret finner man den primære årsak til at Passat TS er en uhyre kvikk og morsom bil å kjøre. Motoren på 85 hk DIN – fire sylindre i rekke med et volum på 1,5 liter – gir en akselerasjon fra 0 til 100 km/t på ca. 12,5 sekunder, og en oppgitt maksimalhastighet på ca. 170 km/t. Det burde rekke langt for de fleste,» mente jeg.
VW Golf GTI: Nå blir "sosse-tralla" fra 80-tallet veteranbil
…fristende å presse en smule
Motoren fikk dessuten ros for stor fleksibilitet, lavt bensinforbruk og lange serviceintervaller, med oljeskift hver 7.500 km. eller minst en gang årlig.
Bak rattet opplevde jeg Passat TS som «en uvanlig lett-manøvrert bil, som er noe av det desidert smidigste jeg i det hele tatt har beveget meg omkring med. Den tar en rask vikemanøver helt overbevisende, og den har akselerasjonsressurser langt utover det alminnelige.
Passat TS er en bil det er fristende å presse en smule – når omstendighetene for øvrig tillater dette.
Kontroll – uten rally-trening
Da gjør man nye, behagelige oppdagelser. Retningsstabilitet og veigrep er suverent, og man skal kjøre temmelig hardt for å få den til å krenge nevneverdig. Enda hardere behandling må selvsagt til før den forbereder seg på å trekke av.
Jeg anbefaler ingen å «tyne» den slik at forhjulene slipper, men om så skulle skje, så har man svært gode muligheter til å gjenvinne kontrollen, selv uten rally-trening!
Selvsagt bidrar den negative sleperadiusen til å gi disse gode kjøreegenskapene. Kort sagt går denne nyheten ut på at bilen holder seg stabil selv om det skulle oppstå stor forskjell mellom rullemotstanden på forhjulene og virksomheten av bremsene,» fortalte jeg.
Dette er verdens dyreste folkevogn
Baksetet, ja…
Artikkelen inneholdt også mange godord om førerplass og forseter, med noen små minus for lesbarheten på de ekstra instrumentene. Noe reservert var jeg også i forhold til at bilen var registrert for fem personer:
«Tre personer sitter ikke så aller verst i baksetet, dog under forutsetning av flere faktorer: For det første bør ikke forsetene stå i aller bakerste stilling. Dernest bør de tre bak – eller i alle fall minst to av dem – ikke ha mål noe særlig utover gjennomsnitts-nordmannen. Og endelig bør ikke turen være altfor lang.
Det må også sies at inn- og utstigning til baksetet kunne vært mer lettvint (2-dørs bil).»
Ganske dyr
Totalinntrykket var likevel overveiende positivt, «meget godt», og jeg fremholdt økonomien som et av bilens store fortrinn, «selv om den absolutt ikke kan sies å være rimelig i innkjøp.
For egentlig må man legge ganske mye penger på bordet for å få navnet i vognkortet. I dette tilfellet, våren 1974, kostet en VW Passat TS i Oslo ca. kr. 45.940,-
Noen nøkkeltall for ur-Passaten i TS-utgave:
Motor: 1,5 liter, 85 hk. DIN. Maks dreiemoment ca. 120 Nm v/4.000 omdreininger
Drivverk: Forhjulsdrift. 4-trinns manuell girkasse.
Choke: Automatisk
Bensin: Minst 98 oktan
Dekk/dimensjon: Radial/165/70 SR 13
Lengde x bredde x høyde: 4,19 x 1,60 x 1,36 m
Egenvekt/tillatt totalvekt: 860/1.310 kg
Bagasjerom: 490 l
Bensinforbruk, bytrafikk/landevei: 1.05/ 0,70 l/mil.
Og sikkerhet, da! Her fikk man med både støtabsorberende front og hekk, nakkeputer som forlengelse av seteryggen. 3-punkts sikkerhetsseler av snelletype. støtettergivende rattstamme, god polstring(!), god oversikt fra førersete (!!), laminert glass i frontruten, sikkerhetslåser, blendfritt speil som gir etter ved støt og negativ sleperadius.
Så kom ikke her!
Men litt har det jo skjedd på disse 45 årene…