Denne uken har flere lest NRK-saken om norske Mats Steen som døde av en muskelsykdom kun 25 år gammel.
Faren Robert Steen har fortalt hvordan gamingverden tente lys for sønnen, og viste seg som en arena hvor han fikk oppleve mange gleder foreldrene trodde han var forut.
Også for 17 år gamle Johannes har gaming blitt en arena for sosialisering, og en arena for å forbedre språklige ferdigheter.
Mobbes på nett
Johannes har en sjelden kromosonfeil, og TV 2 har tidligere fortalt om hvordan han mobbes over sosiale medier.
«Hvorfor er du så stygg egentlig?? Vi trenger ikke stygge folk her i verden..stygge homo»
«Ingen vil se på det stygge ansiktet ditt. Du er et jævla misfoster tror det er på tide å finne tau»
Dette er noen av de mest grove kommentarene Johannes har fått.
Det er likevel internett han tyr til hver eneste dag etter skolen. Siden han fikk Playstation i 2009, er det gamingen han gleder seg aller mest til når han kommer hjem.
– Det er stor forskjell også språklig, for han må kommunisere. Og han tør å snakke med folk, mye mer enn han gjorde før. Det er en stor forskjell, sier moren til Johannes, Eva Midtbø.
Sosialiseres med gaming
Johannes forteller at det kan være vanskelig å kommunisere, men at det bærer frukter.
– Jeg snakker ikke bare norsk, jeg snakker engelsk også, forteller han.
Midtbø sier han nå er sosial fra han drar på skolen til han legger seg. Det hadde han ikke vært om det ikke var for gamingen.
– Jeg hører at han sitter her og ler og har det gøy sammen med venner. Det er jo veldig godt, sier hun.
– Port til verden
Robert Steen er far til Mats «Ibelin» Steen. Foreldrene trodde sønnen levde et ensomt liv, fram til dagen han døde. Da fant de ut at gameren hadde venner over hele verden.
– Først og fremst var vi tilskuere til en verden vår sønn var en deltaker i. Det betydde at vi i liten grad forstod hva som skjedde inne i skjermen, sier Robert og legger til:
– Mats kalte det sin port til verden. Det skjønte vi ikke før han forlot oss.
De siste ti årene hadde han ikke muligheten. I den digitale gamingverden var gutten, som tilbragte sitt liv i rullestol, aldri begrenset av handikappet sitt.
– De siste ti årene hadde han ikke muligheten til å forlate leiligheten sin. Vår store sorg var at han aldri skulle få oppleve å være sterkt tilstede for andre mennesker som en venn eller en kjæreste, forteller Robert.
