#

2SITERT

Takk og god natt, juryordningen

SISTE RUNDE: Juryen i Jensen-saken konkluderte med at Jensen ikke var skyldig i hasj-smugling. Rettens fagdommere satte det avgjørelsen til side.
SISTE RUNDE: Juryen i Jensen-saken konkluderte med at Jensen ikke var skyldig i hasj-smugling. Rettens fagdommere satte det avgjørelsen til side. Foto: Solum, Stian Lysberg
Er det noen som fortsatt vil argumentere for juryordningen?

Uansett hva juryen konkluderte med, ville denne saken blitt stående som bevis på hvorfor det var riktig å fjerne juryordningen.

Saken mot Eirik Jensen var landets siste som gikk for en jury. Den var også en svært komplisert sak, og juryen trengte lang tid for å konkludere.

Til slutt sa fagdommerne at juryen tok feil.

Den krevende saken dro ut i en evighet. Den var så full av beviser og vitner at selv de mest erfarne må ha falt av underveis. Til slutt kom en kjennelse med stort behov for en begrunnelse.

Det fikk den ikke. Det har vært hele konseptet: en jury på ti vanlige borgere er kompetente til å si om noen er skyldige, men ikke i stand til å skrive en begrunnelse.

I stedet fikk den ett nei og to ja, i en kombinasjon som forbauset de fleste: Eirik Jensen har ikke medvirket til innførsel av hasj, men han var korrupt.

Mathias Fischer, kommentator i TV 2.
Mathias Fischer, kommentator i TV 2. Foto: Håvard Solem/tv 2

Både purk og skurk.

Hvorfor mente juryen, i motsetning til tingretten, at hasjbevisene ikke holdt vann? Og hva slags korrupsjon skulle han være egentlig skyldig i?

Mente juryen at tekstmeldingene faktisk handlet om været?

Vi vet ikke.

Det er et fint prinsipp at man skal dømmes av likemenn. En rettsstat kan ikke ha to klasser: en klasse som forstår juss og en som ikke gjør det. Det er en fordel at det ikke er statslojale dommere som bestemmer alt.

Juryordningen kom til Norge i 1887, i tiden der Norge forsøkte å bli et ekte demokrati. Det var et folkelig opprør mot embetsmannsstaten. Parlamentarismen ble innført og stemmeretten ble utvidet.

Nå har ordningen gått ut på dato. Erfaring tilsier at en meddomsrett, der både fagdommere og vanlige folk avgjør skyldsspørsmålet, kan fungere bedre.

Heldigvis er det en slik meddomsrett som skal ta Jensen-saken i neste runde.

Om det var riktig juss av fagdommerne å sette juryens kjennelse til side, er heller ikke opplagt. Jensens advokat John Christian Elden kaller det «et misbrukt av tilsidesettelsesordningen».

Derfor anker han fagdommernes avgjørelse til Høyesterett.

Også kjennelsen i tingretten vekket oppsikt. Mediedekningen hadde vært enorm. Mange nordmenn hadde fulgt Jensen-saken lenge, og de fleste hadde funnet sitt eget svar på spørsmålet «Purk eller skurk?».

Derfor var det også mange som var uenig med konklusjonen i Oslo tingrett da Eirik Jensen ble kjent skyldig.

Forskjellen er at den gangen leste dommer Kim Heger opp en lang, grundig og – for mange – overbevisende dom. Det var mulig for folk å forstå konklusjonen.

Denne gangen klarte ikke selv de mest durkdrevne rettskommentatorene å forklare kjennelsen.

Folk må vite at skyldige blir dømt og uskyldige går fri. Folk må vite at rettssystemet kommer til riktige avgjørelser, at man kan være trygg på rettferdig behandling hvis man havner på tiltalebenken.

Den tryggheten får man ikke av en tommel opp eller tommel ned fra ti tilfeldig utvalgte borgere.

Nå sier vi nei til juryordningen. Vi kan i det minste begrunne hvorfor.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook