Dette er de villeste deadline day-historiene

Deadline day kan være en panisk affære, noe som har ført til noen veldig spesielle hendelser. Her er noen av de vi husker best.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Ved midnatt stenges overgangsvinduet i Premier League. I tidligere år har Deadline Day vært en svært hektisk dag for managere som vil styrke laget i siste liten.

Tidspresset har også ført til noen utrolige historier. Her er noen av dem:

Peter Odemwingie (West Bromwich til QPR, januar 2013)

Den uzbekistanskfødte nigerianeren var en populær mann blant West Bromwich-fansen, før han leverte et formelt ønske om å forlate klubben noen dager før deadline day i januar 2013. West Brom avslo søknaden, noe som åpenbart gjorde Odemwingie rasende. Angriperen angrep egen klubb på Twitter, der han gjentok ønsket om å bytte klubb.

Rapportene gikk på at QPR-manager Harry Redknapp, en mann som er kjent for å være aktiv på deadline day, var interessert i den nigerianske landslagsspilleren. Klubbene forhandlet, men ingen avtale var i boks da TV 2s utsendte reporter møtte på Odemwingie utenfor Loftus Road.

Odemwingie satt i bilen sin, men var ikke vond å be da reporterne på stedet forsøkte å få ham i tale.

– Jeg har forhåpentligvis ikke kjørt så langt for ingenting, så jeg håper alt ordner seg, sa Odemwingie til TV 2, før han svarte at overgangen var kommet «60 prosent på vei», på spørsmål om hvor nære han var en overgang.

Det ble aldri noen overgang for Odemwingie til QPR, selv om West Brom bekreftet at klubbene forhandlet. Odemwingie unnskyldte oppførselen sin, og tre uker senere var han tilbake i troppen, og kom inn som innbytter mot Sunderland. Manager Steve Clarke fortsatte å bruke Odemwingie som innbytter, noe som fikk han til å angripe klubben på Twitter nok en gang. I september samme år fikk Odemwingie endelig forlate klubben og signere for Cardiff.

Benjani (Portsmouth til Man City, januar 2008)

Portsmouth-manager Harry Redknapp kunne ikke tro sine egne ører da Sven Göran Erikssons Manchester City la ni millioner pund på bordet for Benjani i januar 2008.

Ifølge Redknapp selv var Benjani en spiller som jobbet ekstremt hardt for laget sitt, men som også hadde evnen til å «treffe et fly» med skuddene sine på trening.

Benjani ble ingen suksess i Manchester City.
Benjani ble ingen suksess i Manchester City. Foto: Paul Ellis

Det var bare ett problem med avtalen – spilleren selv var ikke interessert i å flytte på seg. Til slutt klarte likevel Redknapp å overlate Benjani til å dra til flyplassen, med lovnader om at overgangen ville ta karrieren hans til et nytt nivå.

Men alt gikk ikke etter planen, og Benjani gikk med vilje glipp av to fly mens han satt på flyplassen i Southampton, noe som fikk Redknapp til å ta saken i sine egne hender.

– Til slutt dro jeg han med meg ut på rullebanen, og dyttet han inn i et fly, har Redknapp uttalt om hendelsen på flyplassen.

David de Gea (Manchester United til Real Madrid, august 2015)

Overgangen som aldri ble noe av. David de Gea hadde i lang tid blitt koblet til Real Madrid, og det virket som det bare var et spørsmål om tid før en overgang var et faktum. På deadline day sommeren 2015 skulle overgangen endelig bli en realitet. Klubbene ble enige om en avtale der de Gea flyttet til Madrid, og Real Madrids keeper Keylor Navas tok turen til Manchester.

David de Gea var svært nære en overgang til Real Madrid i 2015.
David de Gea var svært nære en overgang til Real Madrid i 2015. Foto: Oli Scarff

Men ting gikk ikke som det skulle, og selv om klubbene tilsynelatende hadde tid til å få overgangen gjennom, ble den aldri noe av. Dette førte til en offentlig skitkasting, der begge klubber gjorde sitt beste for å legge skylden på den andre.

Real Madrid-president Florentino Perez skylte blant annet på United-styrets «manglende erfaring» som gjorde at overgangen gikk i vasken. Begge klubber kom med offisielle uttalelser om hva som hadde skjedd, og ikke uventet mente begge klubbene at de ikke hadde gjort noe galt og at de hadde levert papirarbeidet i tide.

Det vi vet sikkert er at det aldri ble noen Real Madrid-overgang for David de Gea, noe de fleste Manchester United-supportere antakelig er meget glade for.

Robinho (Real Madrid til Manchester City)

1. september 2008 er en merkedag i Manchester Citys historie. Klubben ble kjøpt opp av Abu Dhabi Unted Group Investment av Development Limited, noe som betydde at klubben plutselig fikk store penger å handle for.

Dette satt i gang rykter om storkjøp på deadline day, og City forsøkte å hente Dimitar Berbatov, som var så godt som klar for Manchester United, i siste liten. Den overgangen ble ikke noe av, men klubben klarte å få kloa i brasilianske Robinho like før vinduet stengte.

Robinho var ryktet til Chelsea, og ryktene gikk sterkt om at han var på vei til blåtrøyene fra London. Hovedpersonen selv var faktisk så klar for en overgang til Chelsea at han kom med en noe uheldig uttalelse da han landet i Manchester.

Robinho hadde en frustrerende City-karriere.
Robinho hadde en frustrerende City-karriere. Foto: Andrew Yates

– På den siste dagen kom Chelsea med et fantastisk tilbud og jeg aksepterte, sa Robinho til de oppmøtte reporterne.

– Du mener Manchester City?

– Ja, Manchester, beklager!

Det gikk senere rykter om at overgangen ble gjennomført uten medisinsk sjekk, og uten at Robinho forstod betingelsene i kontrakten sin fullt ut.

Robinho ble aldri noen stor suksess i Manchester, og det ble med 14 ligamål på to sesonger, før han ble sendt på lån til moderklubben Santos.

Carroll og Suarez til Liverpool, Torres til Chelsea (2011)

Få deadline days har vært så innholdsrike som denne januarkvelden i 2011. Regjerende mester Chelsea lå på fjerdeplass på tabellen, ti poeng bak leder Manchester United. Samtidig var det fornyet positivitet i Liverpool, der de til tross for en syvendeplass i ligaen, kunne glede seg over nye eiere, så vel som klubblegenden Kenny Dalglish inn som manager ut sesongen.

Noe jubel ble det for duoen, men langt mindre enn fansen hadde håpet.
Noe jubel ble det for duoen, men langt mindre enn fansen hadde håpet. Foto: Glyn Kirk

Den positive stemningen snudde fort, da lagets store stjerne Fernando Torres gjorde det klart at han ville forlate klubben til fordel for Chelsea. El Niño leverte inn en transfersøknad 28. januar, men denne ble kjapt avvist av Liverpool. Uten at det betydde enden på visa.

Ting holdt seg relativt rolig fram til klokken halv åtte på deadline day, da Liverpool bekreftet at de hadde kommet til enighet med Chelsea. Og da måtte Liverpool handle.

En overgang for Ajax` Luis Suarez hadde vært nære allerede før Torres-situasjonen, men klubben mente det var for risikabelt alene å belage seg på Suarez` scoringer. Løsningen ble Newcastles Andy Carroll, den store spissen som hadde scoret 11 mål i sin første halve Premier League-sesong. Carrolls overgang til Liverpool ble bekreftet kun minutter før vinduet stengte, mens Suarez ble klar tidligere på kvelden. Carroll kostet Liverpool en rekordsum på 392 millioner kroner.

Tjue minutter etter overgangsfristen bekreftet Chelsea Torres-overgangen for en britisk rekordsum på 560 millioner kroner, og for å toppe det hele signerte de samtidig David Luiz fra Benfica.

Liverpool-fansen håpet på et drømmespisspar i Carrol og Suarez, mens Chelsea håpet på en stor målscorer i Torres. I etterkant kan man trygt si at det bare var Suarez som ble den suksessen man hadde håpet.

Carlos Tevez og Javier Mascherano (Corinthians til West Ham, 2006)

De to argentinerne var blant klodens mest ettertraktede spillere sommeren 2006. Klubber som Barcelona, Real Madrid og Manchester United skulle være interesserte, og det meste tydet på overganger til store europeiske klubber for den unge, argentinske duoen.

Dette må være et av Premier League-historiens mest uventede signeringsbilder.
Dette må være et av Premier League-historiens mest uventede signeringsbilder. Foto: Jane Mingay

Derfor kom det som et sjokk da begge signerte for West Ham på deadline day. I stedet for å signere for en europeisk toppklubb, signerte de for laget som foregående sesong hadde kommet på niendeplass i Premier League.

Overgangene virket mystiske og mistenkelige, noe de også var. Ingen visste hvor mye de kostet, hvor lange kontrakter de fikk, hvem som egentlig eide spillerne eller om det var et tegn på at West ham var i ferd med å bli tatt over av nye eiere.

Spillerne ble nemlig ikke kjøpt fra deres forrige klubb Corinthians – de var derimot eid av selskapet Media Sports Investment. Slik involvering fra en tredjepart er ikke lov i England, og West Ham fikk til slutt en rekordbot på drøye seksti millioner norske kroner. Dette ble en stor sak i England i flere år etter overgangen.

Manager Alan Pardew foretrakk store deler av sesongen å starte med Marlon Harewood og Hayden Mullins framfor de argentinske stjernene, noe som til slutt førte til at han fikk sparken. Mascherano fikk det aldri til i West Ham og flyttet til Liverpool midtveis i sesongen, mens Tevez til slutt reddet laget fra nedrykk med syv mål på sesongens ti siste kamper, før han satt kursen mot Manchester og Manchester United.