BBC: May vil be EU om å gjenåpne brexitforhandlingene

For to uker siden ble Theresa Mays Brexit-plan forkastet. Nå vil hun be EU om å gjenåpne forhandlingene, melder BBC.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Statsminister Theresa May led et forsmedelig nederlag da de folkevalgte forkastet hennes brexit-plan 16. januar. Ingen vet helt hva som skjer videre.

Det er uvisst om Storbritannia får en avtale med EU før landet forlater unionen, om det blir en såkalt «hard brexit» uten en avtale, eller om hele brexit utsettes.

Ny debatt

Tirsdag skal May tilbake til Underhuset for å presentere hva som skal skje videre, og parlamentsmedlemmene skal få si sin mening om prosessen.

Der kommer May til å informere om at hun vil be EU om å gjenåpne forhandlingene, til tross for at EU har avvist dette, skriver BBC.

Sju forslag til avstemming

Underhusets speaker John Bercow vil la sju forskjellige brexitforslag gå videre til avstemning tirsdag kveld.

Bercow liste inkluderer begge de to mest omtalte forslagene som er lagt på bordet foran den skjebnesvangre avstemningen, der de folkevalgte skal ta stilling til veien videre for brexit.

Det ene er et forslag om å kreve endringer i brexitavtalens løsninger for irskegrensa som vilkår for å godkjenne avtalen. Dette forslaget er ført i pennen av sir Graham Brady og har regjeringens støtte.

Et annet forslag er fremmet av Yvette Cooper og er ment å berede grunnen for en utsettelse av brexit hvis ingen avtale er godkjent innen 26. februar.

Det er forventet at flere parlamentsmedlemmer vil forsøke å presse regjeringen til å utsette brexit, eller å gå for en ny folkeavstemning. May har avvist en slik løsning og kalt den udemokratisk.

Skjer det ingen snuoperasjon vil Storbritannia signere skilsmisseavtalen med EU 29. mars i år. Overgangsperioden betyr to år med fulle rettigheter i EU, men uten politisk representasjon.

Irske-grensen

Et av de største dilemmaene for Storbritannia er hvordan de skal håndtere den nye grensen mellom Nord-Irland og EU-landet Irland. Denne grensen mellom blir EUs nye yttergrense etter brexit.

Partene ønsker en åpen grense, men de har motstridende interesser som må løses før en avtale kan komme på plass. Kommer man ikke til enighet stenges grensen for fri flyt av arbeidskraft, varer og tjenester. Det vil resulteres i lange køer ved grenseovergangene, og man frykter også at gamle konflikter på øya vil blusse opp igjen.

EU-parlamentet vil ikke godkjenne brexitavtalen med Storbritannia med mindre avtalens såkalte reserveløsning for Nord-Irland bevares. Denne omtales som en «backstop» for Nord-Irland. Backstopen er kun ment å tre i kraft som en siste utvei hvis ingen annen løsning kommer på plass.

Hovedgrepet er at det da skal innføres en midlertidig tollunion mellom EU og Storbritannia, samtidig som Nord-Irland underlegges store deler av regelverket for det indre marked. Dette er dypt kontroversielt i Storbritannia.

Motstanderne frykter dette er en «felle» som fanger britene i en uønsket tollunion med EU på ubestemt tid.

Advarsler

​Advarslene mot en «hard brexit» hagler fra næringslivet i Storbritannia. Blant de som frykter denne løsningen mest er flyselskapene.

Airbus advarer om at 14.000 arbeidsplasser står i fare på de britiske fabrikkene der flyvinger designes og produseres. Airbus har produksjon i Filton sørvest i England og i Broughton nord i Wales.

– Hvis det blir en brexit uten avtale, blir vi i Airbus nødt til å ta beslutninger som potensielt kan være veldig skadelige for Storbritannia, sier Tom Enders i en video som er lagt ut på selskapets nettside.

Også den amerikanske bilprodusenten Ford advarer.

– En brexit uten avtale vil ramme Fords virksomhet i Storbritannia og rundt om i Europa hard, noe som kan resultere i motbør som kan koste opptil 800 millioner dollar i 2019, heter det i en uttalelse fra selskapet.

Bilprodusenten Jaguar Land Rover sier på sin side at produksjonen stanses i en uke etter at Storbritannia forlater EU 29. mars uansett utfall. Potensielle brexit-problemer oppgis som årsaken.