#

2SITERT

Han har styrt internasjonal håndball etter eget velbefinnende siden 2000

JUBELTALE: Hassan Moustafa hyllet selvsagt VM-arrangørene. Men får han det som han vil, så blir det endringer i håndballen.
JUBELTALE: Hassan Moustafa hyllet selvsagt VM-arrangørene. Men får han det som han vil, så blir det endringer i håndballen. Foto: Michael Sohn
Nå vil Hassan Moustafa endre håndballen for å tilpasse seg USA.

Håndball-VM er over. Danmark er verdensmestere etter en publikumsfest hjemme i Boxen i Herning.

Det internasjonale håndballforbundets allmektige leder Hassan Moustafa har holdt avslutningstalen sin, der han roste arrangørene både i Danmark og Tyskland.

Aller mest var han opptatt av tilskuertall og hvor mange som har sett kampene på tv rundt om i verden.

For det er kun én ting den godeste Moustafa har i tankene når han snakker om suksess, og det er klingende mynt i IHF-kassen.

Den egyptiske 74-åringen har styrt internasjonal håndball etter eget velbefinnende siden 2000. Kontroversene har vært mange, men Moustafa sitter like trygt.

Han var mannen som brakte politisk tenkning inn i internasjonal håndball. Det var han som først skjønte at det lå et ubenyttet hav av stemmer rundt om i verden.

For frem til Moustafa fant ut at han ville bli president, så hadde internasjonal håndball vært styrt fra Europa.

Med lovnader om økonomisk støtte for å bygge opp håndballen i utviklingsland, så sikret han deres stemmer på IHF-kongressen. Etter hvert hadde han et overveldende flertall.

Slik fikk han presidentjobben i 2000, og slik har han holdt fast på den.

Hans trofaste støttespillere fra Belize, Amerikansk Samoa og Benin har også sørget for at han har fått gjennom alle de forslag han har lagt på bordet for endringer i håndballen.

Endringer som sjelden har vært til det bedre, men ofte har vært til fordel for ham selv. En mann som ikke så noen grunn til å legge frem bilag for reiseregninger på 500 000 sveitserfranc. Det var tross alt ingen som hadde bedt ham om bilag. Ifølge Spiegel ble nesten 700 000 dollar stående på hans konto, selv om IHF hadde betalt dem ut til det egyptiske forbundet i forbindelse med VM i 1999. Først fire år senere, da Spiegel trakk det frem i lyset ble pengene overført til riktig mottaker.

Den mest kontroversielle endringen han har fått på plass, er å få inn i turneringsreglementet at IHF (les Moustafa) kan dele ut et wild card til en nasjon som ikke har kvalifisert seg til VM.

Dette har han fått på plass etter at han i 2014 sørget for å kaste Australia ut av VM for å få plass til Tyskland.

Det var krise for IHF at verdens største håndballnasjon, landet som betaler mest av alle for tv-rettighetene, plutselig ikke ikke var kvalifisert for VM. Moustafa fant et smutthull for å få dem inn. Oceania var nemlig ikke fullverdig kontinentalmedlem i IHF. Dermed var det ut med Australia og inn med Tyskland.

Moustafa syntes dette var helt strålende. På denne måten kunne han sikre seg at alle land han ville ha med i VM var på plass.

Han fikk stemt gjennom at en VM-plass skal være wild card delt ut av IHF, med «no criteria» som grunnlag for tildelingen.

Vi skal ikke sitte på vår høye hest og fordømme dette. For til VM i 2017 var det Norges herrer som nøt godt av denne ordningen. Etter play off-tapet for Slovenia, var det Norge som var det viktige tv-markedet som manglet for Moustafa. Historien husker vi godt, men det var ikke alle som syntes det var like moro at Norge, som egentlig ikke skulle vært i VM, gikk helt til finalen.

Både på kvinne- og herresiden har denne plassen stort sett gått til det sportslig sterkeste laget som ikke har vært kvalifisert. Og hver gang til en europeisk nasjon.

Foran dette VM trodde de fleste at Slovenia skulle få denne plassen, men den gang ei. Slovenia er ikke noe stort kommersielt marked for IHF. Det var derfor viktigere å få med Japan.

For Moustafa har jobbet hardt for å holde seg inne med IOC-president Thomas Bach.

Japan skal arrangere neste OL, og holder på å bygge opp et lag de håper skal hevde seg i Tokyo. Islandske Dagur Sigurdsson er hentet inn som trener, for å være byggherre.

For å klare dette så trenger de topp internasjonal matching. Derfor var det et skjær i sjøen da de ikke klarte å kvalifisere seg til VM.

Da er det godt at IHF-presidenten har en VM-plass i baklommen. For litt goodwill fra IOC og et japansk tv-marked kommer IHF til gode.

At Japan endte sist av de 24 deltakernasjonene er det ingen som bryr seg om.

Det har vært mye fokus på rovdrift på spillerne i dette VM. Dette er en debatt som egentlig har versert lenge. Allerede på starten av 2000-tallet var de store klubbene ute og krevde en mindre krevende kalender.

Og da klubbene organiserte seg og gikk til felles front mot IHF for å få på plass en ordning med lønnskompensasjon og at IHF tok forsikringsansvar for spillerne under VM, så ble de møtt med en kald skulder av Moustafa.

Klubbene gikk rettens vei og vant i første rettsinstans i Tyskland. IHF anket og saken ble etter hvert forlikt.

Under VM i Tyskland og Danmark er 21 spillere blitt skadet, mens 35 måtte melde forfall til mesterskapet på grunn av skader, skriver det danske håndballorakelet Rasmus Boysen på sin Facebook.

Det tette kampprogrammet under VM gjør at skaderisikoen øker dramatisk. Nå har heldigvis IHF skjønt at noe må gjøres før neste VM. Et VM Moustafa allerede har fått utvidet til 32 nasjoner. Hvorfor? For å få flere kamper, flere tilskuere, flere kamper i tv-rettighetspakken. For sportslig forsvarlig er det ikke å dytte inn åtte nye lag.

Men at det loves å se på kampoppsettet betyr ikke nødvendigvis at det blir til det bedre. De kommersielle interessene vil fortsatt gå foran.

Moustafa er selv gammel håndballdommer, men han har åpenbart glemt hvordan det var å stå på banen med fløyte i munnen.

Under VM for kvinner i 2013 kom det som lyn fra klar himmel at han hadde bestemt at det skulle testes ut å mikse dommerparene i President's Cup (VMs b-sluttspill for lagene som ryker ut i gruppespillet). Alle dommerpar ble splittet opp og satt sammen ulikt til hver kamp. Visstnok skal begrunnelsen være å sikre seg mot korrupte dommere.

Det var alt annet enn en suksess. Dommerpar blir gode fordi de over tid bygger opp en forståelse og rutiner sammen. Når de norske dommerne Kjersti Arntsen og Guro Røen ble satt sammen med makkere fra Sør-Korea og Elfenbenskysten, så var det ikke bare problemer med kommunikasjon. Det meste ble galt.

Siden har man hørt lite til dette prosjektet, men i årets VM kom Moustafa på banen med igjen. I President's cup ble igjen dommerparene mikset sammen. Og så lenge ingen dommere tør si meningen sin, så er det nå klassifisert som en suksess.

Moustafa frir seg ikke for å legge seg opp i regelverket heller. Han er mannen som kjempet gjennom den forhatte «7 mot 6-regelen», der man kan ta ut målvakt og erstatte denne fritt med en utespiller.

Få regler har endret håndballen like mye. Og de fleste vil si til det verre. Det er ikke lenger like stor straff å få en spiller utvist, for en kan fortsatt spille med seks utespillere i angrep. Men en har fått flere scoringer i tomt mål fra 25 meter, noe som ikke akkurat er veldig underholdende.

Nå ønsker den samme Moustafa å gjøre endringer i regelverket slik at det blir mindre kroppskontakt. Han skal ha sagt på et trenerseminar under VM at han vil ha bort det fysiske aspektet for å tilpasse seg det amerikanske markedet.

Han vil altså endre idretten for å gjøre verdens største kommersielle marked interessert i håndballen. Det har også gått rykter om at USA kan regne med noen wild cards for å være best mulig rustet til OL i 2028. Også for å gjøre amerikanerne kjent med idretten før de olympiske lekene går av stabelen i Los Angeles.

Moustafa ønsker også å forby klister. La meg si det helt enkelt; håndball med og uten klister er to helt ulike idretter.

Han hevder, uten noen form for dokumentasjon, at det er helsefarlig for barn og unge med klister. Derfor må det bort fra idretten. Spørsmålet er om det ikke er andre hensyn som ligger bak.

Da IHF inngikk en avtale med Molten om å levere baller til VM, så ga Moustafa dem samtidig et mandat til å lage en ball med klisteregenskaper, som han ønsker skal bli den eneste det skal spilles med. Han vil skape et monopol for sin egen samarbeidspartner.

Han er altså blitt 74 år. Egentlig skulle han gått av for lenge siden, men med flertallet i ryggen har han fått hevet den øvre aldersgrensen for vervet.

I noen år prøvde det store håndballnasjonene å mobilisere til kamp mot Moustafa, og stilt med en motkandidat. Men siden Jean Kayser endte opp med 25 av 142 stemmer i 2009, har ingen stilt opp mot ham i presidentvalgene.

Siden den gang har også IHF-familien vokst til 201 medlemsnasjoner, og alle de nye smånasjonene står bak den sittende presidenten.

Det virker altså umulig å fjerne ham, men heller ikke han kan sitte evig.

Entouraget hans er i ferd med å slå litt sprekker. Etter at han prøvde å bruke makten sin til å splitte opp det pan-amerikanske forbundet i et for Nord- og et for Sør-Amerika, så fikk han mange nasjoner på nakken.

Saken gikk helt til CAS, som dømte i favør av nasjonene. Dermed fortsetter Pan-Amerika som et forbund, mot Moustafas vilje.

Vi får bare smøre oss med tålmodighet og håpe at han ikke får ødelagt for mye før han takker av. Og at hans etterfølger ikke fortsetter i samme spor, men setter håndballens beste foran eget maktbehov.

Lik TV 2 Sporten på Facebook