Sjekket fosterreduksjonene – funnene overrasker:

2 av 3 fikk hjelp for å bli gravide

Legene har lenge lurt på hvordan kvinnene som ber om fosterreduksjoner er blitt gravide. Svaret er oppsiktsvekkende.

Tvillingene Nina og Bente Jensen var 43 år, med et brennende barneønske.

Men begge var single, og fikk derfor ikke hjelp av det norske helsevesenet til å bli gravide.

Nina trengte i tillegg eggdonasjon, som etter Bioteknologiloven heller ikke er lov i dag.

Men tvillingene gjorde som mange andre. De dro til en privatklinikk i utlandet og ble gravide der.

– Hadde ikke vi tatt det valget vi har gjort hadde vi vært barnløse rett og slett, sier Bente (47) som fikk sønnen Elias (3) med egne egg og spansk donorsæd.

– Jeg har fått både sæd og eggdonasjon, sier Nina og smiler med døtrene Chantelle (3) og Noelle (2) på fanget.

Overraskende funn

Ved Senter for fostermedisin i Trondheim har legene lenge lurt på hvordan kvinnene som ber om fosterreduksjoner er blitt gravide.

Og nå har de gjennomgått alle fosterreduksjoner siden Justisdepartementets lovtolkning av abortloven åpnet for reduksjon av tvillingfostre uten nemndbehandling i 2016. Resultatet er oppsiktsvekkende.

– Jeg ble ganske overrasket, innrømmer gynekolog og seksjonsoverlege Torbjørn Moe Eggebø ved St. Olavs hospital i Trondheim.

– Vi hadde hatt et inntrykk av at mange av dem som kommer til oss hadde vært til fertilitetsbehandling. Men sammenhengen var enda sterkere enn vi hadde tenkt, sier Eggebø til TV 2.

To av tre

For hele 66 prosent av de gravide som har fjernet ett eller flere friske fostre siden 2016 hadde fått fertilitetsbehandling.

Mange av dem reiser ut fordi Bioteknologiloven gjør det umulig for dem å få hjelp i Norge.​ Men også her hjemme blir kvinner ovegstimulerte.

Så lenge verken eggdonasjon eller fertilitetsbehandling av single kvinner er lov i Norge må de reise ut landet, dersom barneønsket skal bli oppfylt.

– Det har jo vist seg nå at endel kvinner har fått uønsket flerlingsvangerskap på grunn av eggdonasjon i utlandet. Det er ikke så veldig mange, men det er et stort problem for dem det angår, sier gynekologen. Og understreker at dette på ingen måte er kvinnens ansvar.

Eggebø sier det er en belastende og vanskelig situasjon for alle kvinnene som har foretatt fosterreduksjoner ved St. Olavs hospital i Trondheim, det eneste sykehuset i landet som foretar slike fosterreduksjoner.

– Alle kvinnene som har kommet til oss og bedt om dette er i en vanskelig situasjon, sier seksjonsoverlegen.

Et paradoks

For ved utenlandske fertilitetsklinikker er det helt vanlig å sette inn mellom to og fire embryoer. Mens her hjemme setter legene kun inn ett embryo i kvinnens livmor, nettopp for å unngå flerlinger og risikosvangerskap.

– Det er et paradoks i Norge at man strammer inn på eggdonasjon og gjør det forbudt. Det fører til ukontrollerte eggdonasjoner i utlandet, som igjen fører til fosterreduksjon, flerlinger og komplikasjoner i Norge, sier Eggebø.

Han mener nå at tiden for å gjøre eggdonasjon lovlig er overmoden.

– Da ville vi kunne få dette i et ordnet system. Vi kunne kvalitetssikret det. Og vi kunne få gjort det etter anbefalte prinsipper, med bare innsetning av ett egg og dermed unngå flerlingsvangerskap.

– Så en regjering som har som målsetting å redusere aborter, kan risikere det motsatte, at det blir flere aborter?

– Ja absolutt. Eggdonasjon bør bli lovlig i Norge så snart som mulig. Det er en viktig rettighet for kvinner, og det er vanskelig å forstå hva som er galt med det, sier gynekologen.

Fungerende leder av KrF, Olaug Bollestad, vil ikke kommentere denne saken.

32 fosterreduksjoner

Siden den nye lovtolkningen kom i 2016 har gynekologene ved St. Olavs hospital foretatt:

  • 32 fosterreduksjoner av friske fostre
  • Fem firlinger
  • 13 trillinger
  • 14 tvillingsvangerskap.

Ikke kvinnens ansvar

Seksjonsoverlegen er helt klart på at det ikke er de gravide kvinnene som skal bære ansvaret for å havne i en situasjon der ett eller flere fostre må aborteres.

– Hvis en kvinne har et sterkt barneønske og har ventet i mange år, så vil hun si ja dersom legen mener det øker sannsynligheten for barn hvis han setter inn flere egg. Dette er doktorenes sitt ansvar. Dette er ikke kvinnens ansvar. Kvinnen ønsker å bli gravid, men doktorene må informere om risikoen ved å sette inn flere embryoer, sier Eggebø.

Nina fikk komplikasjoner

Nina fikk satt inn to embryoer i Spania, men mistet det ene tidlig i svangerskapet.

– Og det endte jo med at jeg hadde en del komplikasjoner og blødninger frem til jeg var tre måneder på vei, forteller hun.

Nina blødde ut det ene fostret, men det andre forble i livmoren. Da hun reiste tilbake to år senere og ble gravid med lillesøsteren Noelle, valgte hun å bare sette inn ett befruktet egg.

– Og det gikk mye bedre, sier hun.

Mister alle fostrene

– Mange vil jo kanskje lett tenke at disse kvinnene som har reist ut, betalt masse penger og ønsket mer enn noe annet seg barn burde være glad for de barna de får?

– Ja du kan tenkte sånn, men et firlingsvangerskap går stort sett ikke bra. Det er veldig stor risiko for at de vil føde altfor tidlig, og sannsynligvis miste alle fire, forklarer han.

I Drammen er Nina er sjeleglad for at hun ikke endte opp med flere fostre i magen.

– Så det ville vært et kjempestort dilemma for meg. Så jeg er kjempeglad for at jeg gikk for to og ett de gangen jeg gjorde det.

Venstre varsler omkamp

Venstres medlem av helsekomiteen på Carl-Erik Grimstad er svært kritisk til at KrFs motstand mot eggdonasjon kan føre til flere aborter her i landet.

– Ja, det er en problemstilling som er viktig å hode fokus på. Vi kan ikke slippe sånne etiske dilemmaer som det. Og det er nettopp det vi lager en åpning for internt i Venstre. For å følge med på dette, og å passe på at det ikke skjer etiske overgrep i i denne situasjonen.

Regjeringsforhandlingene på Granavolden ga ikke bare glipptak for KrF, for på gen- og bioteknologiområdet fikk partiet det mange oppfatter som vetorett mot endringer. Og venstre har allerede startet omkampen.

– Vår politikk på for eksempel bioteknologi kan ikke settes på vent i løpet av disse to årene. Vi kommer til å utvikle den videre. Vi har et programpunkt som vi gikk til valg på i 2017, og vi har forpliktelse overfor våre velgere til å følge opp det programpunktet. Og det er klart at vi legger ikke det vekk, selv om vi har gått i regjering med KrF nå, sier Grimstad.

Venstre vil altså fortsette å jobbe for eggdonasjon og andre endringer i Bioteknologiloven, uavhengig av KrFs veto i regjeringsplattformen.

– Så er det en åpning i Granavolden-erklæringen for at alle partiene kan bli enige, og det betyr jo at alle partiene må føre en diskusjon på dette.

– Så denne diskusjonen er ikke over med Granavolden-erklæringen?

– Nei, ikke på noen måte, slår han fast.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook