Sjokkert over drapsvideoer

Lars fikk videoen av Marokko-drapene opp i nyhetsstrømmen på Facebook. Nå advarer krisepsykolog om at man kan få varige mén av å se sterkt og usensurert innhold på nett.

Det begynner å bli et velkjent fenomen. I en tidsalder der nesten alle har et kamera i lommen, skjer det tidvis at vold og drap blir filmet og publisert på nett.

Mange av disse videoene finner også veien til en av de fremste arenaene for barn og unge - sosiale medier.

– Jeg satt bare og bladde gjennom videostrømmen på Facebook, da det plutselig kom opp en video jeg stusset over. Etter få sekunder skjønte jeg at det var videoen av drapene i Marokko. Den var jeg ikke interessert i å se, så jeg bladde kjapt videre, forteller 18 år gamle Lars Høivik Brattebø.

Han er elev i 3. klasse ved Amalie Skram videregående i Bergen, og har sammen med Ole Flåm Svendsen (18) og Martin Linde Lossius (18) vokst opp med YouTube og alt av sosiale medier i lommen.

De kjenner flere som har opplevd å komme over vold- og drapsvideoer på nett, og ufrivillig få tilsendt groteskt innhold på Snapchat.

– Hvis man åpner en video på snap, så er det jo ikke alltid man rekker å reagere. Hvis den bare viser de mest grusomme øyeblikkene, kan det være nok med bare noen få sekunder. Jeg vet om personer som har fått tilsendt videoen fra de brutale drapene i Marokko, og jeg tror folk kan bli traumatisert av mindre, sier Svendsen.

– Man blir eksponert for veldig mye man ikke har bedt om, og videoer sprer seg utrolig fort over hele verden. Det synes jeg er skummelt, sier Lars Høivik Brattebø. Foto: Joachim Storvik.
– Man blir eksponert for veldig mye man ikke har bedt om, og videoer sprer seg utrolig fort over hele verden. Det synes jeg er skummelt, sier Lars Høivik Brattebø. Foto: Joachim Storvik.

Skremmende virkelighet

Selv om mange tåler å bli eksponert for sterke videoer, er det stadig flere av dagens unge som får ubehagelige opplevelser gjennom sosiale medier.

I en av Norges største undersøkelser om barn og unge sin nettbruk, opplyser Medietilsynet at hele 87 prosent av Norges 9-11-åringer har smarttelefon. Undersøkelsen viser også at opptil 33 prosent opplever det som veldig ubehagelig å se mobbing, krig, sex og terrorisme fra virkeligheten.

– Barn og unge synes det er mye mer skremmende med ting de vet skjer på ekte, enn det som er fiksjon og spill. Når det er fra virkeligheten, blir det mer alvorlig og påvirker oss seere i større grad, sier faglig leder Kjellaug Tonheim Tønnesen i Barnevakten.

Faglig leder Kjellaug Tonheim Tønnesen i Barnevakten sier noe av de viktigste de kan gjøre, er å oppfordre barn og unge til å være kritiske til hva de oppsøker på nett. Foto: Ivar Lid Riise.
Faglig leder Kjellaug Tonheim Tønnesen i Barnevakten sier noe av de viktigste de kan gjøre, er å oppfordre barn og unge til å være kritiske til hva de oppsøker på nett. Foto: Ivar Lid Riise.

Sammen med Medietilsynet og en rekke andre aktører, er Barnevakten med i et «Trygg Bruk»-initiativ som skal hjelpe barn og unge til en tryggere nett-hverdag. Det trengs, mener Tønnesen, for det er mange barn der ute som kommer over innhold de ikke nødvendigvis forstår omfanget av.

– I undersøkelsen har 37 prosent svart at de ikke har snakket med noen om de ubehagelige opplevelsene de har sett på nett. Her må vi foreldre på banen, slik at de som trenger det er trygge på at de kan snakke med oss om det urovekkende, sjokkerende og skremmende man kan komme over, sier hun.

Skadevirkninger

Atle Dyregrov er en av Norges aller mest erfarne krisepsykologer. Han har jobbet tett med mange som har blitt rammet av traumatiske opplevelser, og sier man kan få varige mén av å se groteskt innhold.

– Det er nok liten risiko for skadevirkninger hvis det kun skjer én gang, men hvis man derimot er engstelig og sliter med ting så kan man få mer omfattende reaksjoner, sier han.

Hvilke reaksjoner snakker man om da?

– Man kan få gjenspilt det man har opplevd for sitt indre øye, bli redd og få problemer med å sove fordi dette kommer opp igjen når man legger seg om kvelden. Kjernen i posttraumatisk stresslidelse er jo at du får flashbacks, eller at hendelsen kommer tilbake til deg uten at du har kontroll over det, sier Dyregrov.

Krisepsykolog Atle Dyregrov sier det er regelrett usunt å se for mye støtende innhold. – Man kan bli mindre sensitiv, og det flytter grensene for vår empati og medfølelse, sier han.
Krisepsykolog Atle Dyregrov sier det er regelrett usunt å se for mye støtende innhold. – Man kan bli mindre sensitiv, og det flytter grensene for vår empati og medfølelse, sier han.

Krisepsykologen har lite til overs for trenden med spredning av sjokkerende videoer på nett og i sosiale medier.

– Jeg synes det er en skremmende utvikling. Det at slikt sirkulerer og serverer mer vold til sansene våre, er med på å gjøre oss mindre sensitive. Det flytter grensene for hvor vår empati og medfølelse for andre slår inn, og man trenger stadig sterkere stimuli for å bli påvirket. Det er viktig at vi beholder menneskeligheten vår, og da må vi passe på å ikke stimuleres for mye slik at vi blir harde innvendig, sier Dyregrov.

Han mener foreldre bør interessere seg mer for barns hverdag på nett, og ta litt mer styring.

– Jeg tror foreldre skal være forsiktige med å spørre om barna har sett den og den videoen, for da kan de oppsøke dette innholdet. Det de derimot kan gjøre, er å spørre «du er jo ofte på nettet. Ser du ting der som skaker deg opp eller andre voldelige ting?». Rett og slett delta mer i barn og unges hverdag.

Frykter for de unge

Videregående-elevene Ole, Lars og Martin er gamle nok til å være kritiske til det de kommer over, men de er bekymret på vegne av barn som har smarttelefoner med åpen tilgang til all verdens innhold.

– Jeg tror virkelig man kan få varige mén og bli traumatisert av brutale videoer. Facebook har 13 års aldersgrense, men det er det nok mange som ikke bryr seg om. Det som virkelig bekymrer meg er eksempelvis 8-åringer som får slikt tilsendt ufrivillig. Det fins nok også dem som ikke tør å si ifra fordi de er redd for å få kjeft av foreldrene, sier Svendsen.

– Det fins faktisk veldig unge barn på alle sosiale medier, og de får slikt slengt rett i fleisen uten at de kan gjøre så mye. En person på vår alder vil kanskje kunne lukke det, men et barn er mer nysgjerrig enn vi ville vært. Da blir terskelen lavere for å se det som er upassende, sier Brattebø.

Saken fortsetter under bildet

Både Lars Høivik Brattebø, Ole Flåm Svendsen og Martin Linde Lossius tror det kan være lurt av foreldre å snakke med barna sine om nettvett og smarttelefoner. Her utenfor Amalie Skram videregående skole i Bergen. Foto: Ivar Lid Riise
Både Lars Høivik Brattebø, Ole Flåm Svendsen og Martin Linde Lossius tror det kan være lurt av foreldre å snakke med barna sine om nettvett og smarttelefoner. Her utenfor Amalie Skram videregående skole i Bergen. Foto: Ivar Lid Riise

– Mange måter å løse dette på

Fagdirektør Torgeir Waterhouse i IKT Norge sier det er mange aktører som jobber med å få løst problemet med voldelige videoer på nett. Det er likevel en rekke utfordringer med å lykkes.

– Det er mange måter å løse dette på, men det aller beste er at folk lar være å publisere slikt innhold. Når man har med mennesker å gjøre, vet vi at det kommer til å fortsette. Det er mulig å lage løsninger der man automatisk gjenkjenner video og stillbilder med støtende innhold, men det vil alltid være en risiko for at man fanger opp og fjerner noe som ikke skulle vært fanget opp. I tillegg er det et spørsmål om dette vil gå utover ytringsfriheten, sier Waterhouse.

Fagdirektør Torgeir Waterhouse i IKT Norge mener bedre holdninger hos de som sprer støtende innhold vil ha mye større effekt enn teknologiske løsninger som jakter og fjerner slike videoer. Foto: TV 2
Fagdirektør Torgeir Waterhouse i IKT Norge mener bedre holdninger hos de som sprer støtende innhold vil ha mye større effekt enn teknologiske løsninger som jakter og fjerner slike videoer. Foto: TV 2

Istedenfor å bruke alle krefter på å lage høyteknologiske løsninger som jakter på uønsket innhold, mener Waterhouse det er like viktig å endre holdningene til folk som publiserer og sprer slikt innhold.

– Det viktigste er at folk begynner å tenke seg om, og faktisk reflekterer over hva man deler og hvilke konsekvenser det har for de involverte menneskene. Dette handler i bunn og grunn om hva slags valg mennesker tar, sier Waterhouse.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook