Latin-Amerika-ekspert: – Det er ganske dramatisk

Venezuelanere i Norge ser endelig håp for demokrati i hjemlandet, samtidig som Latin-Amerika-ekspert Benedicte Bull mener situasjonen kan ende i en langvarig og fastlåst krise.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Kvelden etter at Juan Guaidó har proklamert seg selv som president i Venezuela, møtes en økonom, en advokat og en IT-konsulent i en leilighet på østkanten i Oslo.

De tre kvinnene fra Venezuela har vært i Norge i mange år.

Hjemme hos Taina Altuve-Rojas spilles det musikk fra hjemlandet og serveres te.

– Alle følelser, både glede og når man er veldig lei så hører man på denne musikken. Det rører noe veldig ved deg, sier Ana Maria Silva-Harper, økonom og lokalpolitiker for Høyre i Drammen.

Taina bryter inn.

– Og nå har vi alle følelsene på oss. Vi er glade, vi er bekymret og vi er frustrerte, men samtidig så har vi håp, sier hun.

De omfavner hverandre, og skåler i te for en bedre framtid for hjemlandet Venezuela.

– Nå venter vi veldig på hva som skal skje videre. Nå er det opp til hvor mye støtte vi får fra det internasjonale samfunnet, sier Sonia Zapata, som er advokat.

Snakker daglig med familien

De får tårer i øynene når de ser å talen hvor Juan Guaidó utroper seg til president. De vet at Nicolas Maduro ikke kommer til å gi fra seg makten frivillig, og at flere trolig kommer til å dø under nye demonstrasjoner.

Hittil har 26 personer mistet livet i de blodige protesten som fulgte kuppforsøket.

De er i kontakt med familiene sine i hjemlandet daglig. Ofte må de fortelle dem via WhattsApp eller sosiale medier hva som skjer, siden informasjonen er begrenset i Venezuela.

– Det finnes ikke medisiner, ikke mat. Det går ikke å leve under sånne omstendigheter, sier Taina.

Juan Guaidó holder et eksemplar av den venezuelanske konstitusjonen under en demonstrasjon mot Nicolas Maduro's government.
Juan Guaidó holder et eksemplar av den venezuelanske konstitusjonen under en demonstrasjon mot Nicolas Maduro's government. Foto: Carlos Garcia Rawlins

De håper Norge kan anerkjenne den midlertidige presidenten. Og lever på håpet om demokrati for Venezuela.

Norges utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide har bedt Nicolas Maduro om å utlyse nyvalg.

– For de aller fleste i Venezuela handler krisen om en økonomi som er på randen av total kollaps, sier professor ved senter for miljø og utvikling ved Universitetet i Oslo Benedicte Bull til TV 2.

Hun forklarer at den økonomiske politikken som har vært ført over flere år har strupet hele produksjonsapparatet i landet og ført til hyperinflasjon og varemangel.

  • Juan Guaidó (35) er utdannet sivilingeniør, og tilhører partiet Voluntad Popular, som er et sentrum-venstre-parti.
  • Han ble valgt inn i nasjonalforsamlingen i 2015, og har vært leder for nasjonalforsamlingen siden 5. januar 2019.
  • Guaidós politiske karrière startet i 2007 da han som student protesterte mot Hugo Chávez, som på dette tidspunktet var i ferd med ytterligere å styrke sin egen makt.
  • Hans mentor har vært opposisjonspolitiker Leopoldo López, som har sittet i husarrest og vært bannlyst fra politikken siden 2014.
    Kilde: NTB/The Guardian

– Det krisen akkurat nå handler om, er makten i landet. Det er opposisjonen som har meislet ut en ny strategi etter at Maduros andre presidentmandat tok tok til den 10. januar, sier Bull.

Maduro vant valget i mai i 2018, men USA, EU og flere søramerikanske land hadde allerede før avstemningen fordømt valget for å mangle demokratisk garanti. Maduros presidentskap anses derfor ikke som legitimt. Derfor har presidenten i nasjonalforsamlingen Juan Guaido rett til å utrope seg selv til president i 30 dager, ifølge konstitusjonen, forklarer Bull.

Det siste døgnet har land som USA, Argentina, Brasil, Chile, Colombia, Costa Rica, Honduras, Guatemala, Panama, Paraguay og også EU anerkjent opposisjonslederen som president.

Militæret en viktig aktør

– Det er ganske dramatisk. Det er jo på en måte en naturlig konsekvens av at de ikke anerkjente valget som skjedde i mai, men det var ikke så mange som så for seg at opposisjonslederen så til de grader ville presse fram en reaksjon.

Krisen handler mye om hvem som skal ha den fysiske kontrollen over statsapparatet, forklarer Bull, og der er det militæret som er den viktige aktøren.

Nicolas Maduro sammen med sin kone Cilia Flores holder det venezuelanske flagget mens han taler fra balkongen i presidentpalasset.
Nicolas Maduro sammen med sin kone Cilia Flores holder det venezuelanske flagget mens han taler fra balkongen i presidentpalasset. Foto: Luis Robayo/AFP

– Ledelsen i hæren og forsvarsministeren har gått ut og sagt at de er lojale mot Maduro, som de alltid har vært. Og de har ingen grunn til å ta avstand fra ham, for de har hatt store fordeler politisk og økonomisk under Maduros regime.

  • Nicolás Maduro har vært president i Venezuela siden 2013.
  • Han var Hugo Chávez' foretrukne etterfølger og da Chávez døde i 2013 tok han over som fungerende president.
  • Ved valget som ble avholdt få måneder senere vant han mot Henrique Capriles Radonski med 50,91 mot 49,39 prosent av stemmene.
  • I mai 2018 vant han mot Henri Falcón med 67,8 mot 20,9 prosent av stemmene. Falón nektet imidlertid å anerkjenne resultatet, og valget ble fordømt som udemokratisk fra en rekke andre nasjoner, deriblant USA og EU.
    Kilde: SNL

Spørsmålet nå er om det finnes grupper andre steder i militæret som vil ta avstand, og om det i det hele tatt har noe mulighet til å organisere seg og å nå fram.

– Det er fremdeles et helt åpent spørsmål.

Volden kan eskalere

Bull mener situasjonen i Venezuela nå er ganske kritisk.

– Nettopp fordi USA ikke anerkjenner Maduro, så etterhvert vil heller ikke USA kunne betale direkte for oljen. Og det er fremdeles Venezuelas viktigste inntektskilde. Så det er økonomisk brennbart, og det er en uholdbar krise med tanke på at du har amerikanske diplomater som Maduro har gitt en 72 timers frist på å komme seg ut av landet, sier Bull.

– Om de tar i bruk makt for å kaste dem ut, vil det være snakk om en veldig vanskelig situasjon.

Hun synes det er vanskelig å forutsi hvordan dette vil ende, men ser for seg at det kan bli en langvarig, fastlåst og vanskelig krise.

– Selv om opposisjonsdemonstrasjonene var fredelige i går, så er det bekymringsfullt at det har vært andre mer spontane opprør rundt omkring i landet, og det kan skape betydelig vold.