Linn Merethe (32) ble utsatt for overgrep som barn – brøt selv grensene til et annet barn

– Jeg følte meg som et stort monster, forteller Linn Merethe Nilsen-Ottersland (32).

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Gjennom deler av barndommen ble Linn Merethe Nilsen-Ottersland (32) utsatt for overgrep.

Det ble verken sett eller snakket om, noe som har preget Linn gjennom hele livet.

– Jeg har et forvrengt bilde av seksualitet, og det har påvirket selvbildet mitt mye mer enn det jeg trodde var mulig. Man lærer seg å sette seg selv nederst, og det tar lang tid å klare og sette seg selv øverst igjen, forteller Linn til God morgen Norge.

Utførte et overgrep

Dette overgrepet resulterte i at hun selv brøt grensene til et annet barn da hun var ti år gammel.

KRYSSET GRENSEN: Da Linn Merethe Nilsen-Ottersland var ti år gikk hun over grensen til et annet barn. Foto: Privat
KRYSSET GRENSEN: Da Linn Merethe Nilsen-Ottersland var ti år gikk hun over grensen til et annet barn. Foto: Privat

– La oss si at et barn blir slått. Da er det stor sannsynlighet for at det barnet også selv vil slå andre, fordi det er det han eller hun har lært. Så dersom et barn blir utsatt for et overgrep, er det stor sannsynlighet for at vedkommende vil gjøre det selv mot andre.

Det var først da Linn ble voksen at hun skjønte at det hun hadde gjort som tiåring var feil.

– Jeg følte meg som et stort monster. Jeg hadde utsatt et barn for noe som er så fryktelig og så vondt. Jeg følte at jeg ikke fortjente å bli anerkjent eller å ha det bra, fordi jeg hadde fysisk skadet et annet menneske. Det traff meg midt i trynet, og det var vondt å innse, forteller hun.

Ikke uvanlig

Dessverre er ikke Linn alene om å ha denne historien.

I en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress fra 2018 kommer det fram at tall fra Kripos viser at antallet anmeldelser av voldtekt med mindreårige gjerningspersoner har økt.

I 2016 var det 60 prosent økning i antall mindreårige som ble anmeldt for voldtekt eller seksuell omgang med barn under 14 år, sammenlignet med det årlige gjennomsnittet i perioden 2012 til 2015.

Også i en rapport fra Redd Barna heter det at tre av ti seksuelle overgrep mot barn og unge er begått av barn og unge selv, ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Sexolog og familieterapeut Thomas Winther påpeker at selv om det er snakk om et overgrep, omtaler vi ikke barn som overgripere.

– Vi sier ikke «overgriper» når det gjelder barn, for det å forgripe seg på noen handler om makt og maktforskjell. Når et barn forgriper seg på et annet barn er det mer likeverdig, og et barn har heller ikke full oversikt over det omfanget som de er med på, sier han og legger til:

– Barn har bare lært. Og veldig mange overgrep er ikke gjort med sadisme og vonde ting. Så som barn vet man ikke at dette er feil, da de tråkket over andre sine grenser.

Må skille mellom lek

Ifølge Winther er det viktig skille mellom seksuell lek og overgrep.

– MELD IFRA: Sexolog og familieterapeut Thomas Winther påpeker at alle har et ansvar om å melde ifra overgrep. Foto: TV 2
– MELD IFRA: Sexolog og familieterapeut Thomas Winther påpeker at alle har et ansvar om å melde ifra overgrep. Foto: TV 2

– Det er sunt at barn lærer seg om forskjeller, og lærer seg om sine grenser og andres grenser når de leker de typiske «mor og far» og «doktor»-lekene. Men når det ligner på voksen seksualitet som suging, slikking eller penetrering, da er det et eller annet som ikke stemmer, for da kommer det fra et sted.

Han forteller at vi de siste årene har blitt flinkere til å snakke om vold, og at vi har blitt flinkere til å se om et barn er blitt utsatt for vold. Når det kommer til overgrep har vi fortsatt en lang vei å gå, ifølge sexologen.

– Vi tør ikke å se om barn har blitt utsatt for seksuell overgrep, for det gjør noe med oss som personer. Det er vondt og vemmelig og selv fagpersoner tør ofte ikke å ta tak i det, sier han og legger til:

– Veldig mange tenker at dette er best å legge under teppet, for da slipper vi å gjøre det vondt verre for den som er utsatt, og vi slipper å ha vondt selv.

Får hjelp

Det var først da Linn ble voksen, at hun skjønte at hun trengte hjelp.

For fire år siden bestemte Linn seg for å gå til psykolog.

– Jeg trengte hjelp til å forstå at jeg selv var et barn, og at de handlingene jeg valgte å utføre var en reaksjon på hva jeg selv hadde opplevd.

Hun forteller at hun måtte få hjelp til å sortere tankene sine, da hun ikke hadde sjans til å gjøre det selv. Hun klarte ikke å forstå hvordan hun kunne gjøre noe sånt, og heller ikke hvordan hun kunne fikse det.

– Jeg kan ikke kontakte det barnet og beklage hva jeg gjorde for 25 år siden. Den muligheten har jeg ikke. Så da må jeg reparere meg selv i stedet, forteller 32-åringen.

– Alle sitt ansvar

Linn er fast bestemt på at det å faktisk tørre å snakke om det kan løse mange av problemene som er knyttet til overgrep blant barn.

– Hvis voksne hadde turt å åpne øynene litt mer, så tror jeg det hadde vært lettere å behandle det også. Man må tørre å være åpen om det, for får du ikke hjelp, så blir du ødelagt.

Winther påpeker at det å melde ifra, er alle sitt ansvar.

– Alle voksne som ser at et barn lider, skal si ifra til noen. Om det er barnevern, politi eller skole; det spiller ingen rolle. Vi skal ta det ansvaret. Også trenger vi at fagpersoner ikke stikker hodet i sanden hver gang vi hører om dette her. De må tørre å snakke med disse barna, for det er ikke så skummelt å snakke om overgrep når vi har gjort det noen ganger.

Han håper også at myndighetene setter problemet høyere på dagsorden, slik at fagpersonene får den forskningen som er nødvendig og stillingene som trengs.

– På den måten kan vi stoppe denne spiralen. Når det kommer til forebyggende arbeid, er kanskje det viktigste vi kan gjøre å hjelpe de barna som allerede har blitt utsatt, slik at de ikke utvikler en skadelig seksuell atferd, avslutter Winther.