politiet bekymret:

Ungdom fra hele Østlandet planlegger masseslagsmål

ILLUSTRASJON: Politiet har økt bemanningen på grunn av helgens planlagte slagsmål. Foto: Krister Sørbø / NTB scanpix
ILLUSTRASJON: Politiet har økt bemanningen på grunn av helgens planlagte slagsmål. Foto: Krister Sørbø / NTB scanpix
Politiet frykter at flere hundre unge helt ned i barneskolealder skal møtes for å slåss på Ullensaker i helgen.

– Vi har fått informasjon om det planlagte slagsmålet når vi har snakket med ungdom og andre etterforskere i området. Slagsmålet blir planlagt og avtalt i Snapchat-grupper som vi har fått innsyn i, sier seksjonsleder Magnus Andresen i nærpoliti ved Ullensaker lensmannsdistrikt.

Selv om det er vanskelig å fastslå et antall, sier han at det kan dreie som om flere hundre ungdommer som skal møtes og slåss.

– De yngste går de siste årene på barneskolen, mens de eldste er i begynnelsen av tjueårene, sier Andresen.

Geografisk dreier det som om ungdom fra det sentrale østlandsområdet.

– Det vi er kjent med nå er at det ungdom fra Romerike, Oslo, Ski, Kongsvinger, Østfold, Asker og Bærum, sier seksjonslederen.

Saken ble først omtalt av Romerikes Blad (bak betalingsmur).

Økt bemanning

Ullensaker lensmannsdistrikt forteller at voldshendelser blant ungdom i distriktet har vært hyppigere etter jul.

– Vi har hatt flere tildragelser med vold etter nyttår, og det er helt klart mer enn vanlig. Årsaken til slagsmålet som planlegges nå er antakeligvis flere små konflikter som har vært gående over tid i vinter. Vi tror ikke det er koblet til en konkret hendelse, sier Andresen.

Seksjonslederen bekrefter at de har sett flere tilfeller av unge som poserer med våpen på sosiale medier den siste tiden.

– Det er ikke vanlig at ungdom tar med seg våpen til konfrontasjoner som dette, men det kan skje. Vi har beslaglagt replika av luftvåpen og slagvåpen i forbindelse med slåsskamper tidligere, sier han.

Ungdommene skal møtes på Ullensaker.

– Vi har fått en rekke tips på konkrete steder slagsmålet skal skje, og vi har økt bemanningen og er forberedt innenfor helgen, sier Andresen.

– Straffbart å være tilskuer

I forkant av hendelsen har politiet gjort en rekke forebyggende tiltak.

– Vi har hatt utvidet visitasjonsplikt, som gjør at vi kan visitere individer vi mistenker er involvert i planlegging etter våpen. På denne måten kan vi forebygge skade på liv og legeme. I tillegg har vi innført områdeforbud som gjør at enkelte individer kan få forbud mot å oppholde seg i nærheten av der vi tror slagsmålet skal finne sted, sier han.

Politiet har også hatt tett oppfølging med skolene og foreldrene i områdene det gjelder.

Seksjonslederen minner om at det er svært alvorlig å delta i et slagsmål og at man risikerer straff. Om man er under den kriminelle lavalderen, kan man fortsatt bli anmeldt og gjerningen vil få alvorlige følger.

– Mange møter opp og ser på mens de filmer. Det er også straffbart å være passivt tilskuer fordi man legger et stort press på dem som utfører volden og medvirker til at det skjer, sier Andresen.

Ellers ønsker han å oppfordre alle som har tips i saken til å ta kontakt med politiet. En særlig oppfordring har han til foreldre:

– Det er viktig at dere snakker med ungdommen deres og at dere har kontroll på hva barna skal i helgen. Foreldre har hovedansvar for barna sine, sier han.

Små krenkelser blir store slagsmål

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk fra Politihøgskolen har forsket på ungdom som begår vold.

– Jeg har blant annet sett på hva som skjer i forkant av en voldsepisode. Som regel er det ganske små ting som tolkes som en krenkelse og som utløser voldsepisoden. Det kan være et blikk, en replikk eller en liten konflikt på et utested, sier Bjørnebekk.

Hvis den fornærmede er knyttet til en gjeng eller et nettverk, mener voldsforskeren at krenkelsen kan være nok til at flere ungdommer blir mobilisert til slagsmål.

– Flere ungdommer jeg har snakket med har fortalt at de har en liste på telefonen over andre ungdommer de kan mobilisere hvis konfrontasjoner oppstår. Da sender de bare en melding til mobiliseringslisten sin om hvor man skal møte opp. Visse har fortalt at de har opptil 200 navn på listen og at et høyt antall er ofte forbundet med status, forteller Bjørnebekk.

Mange av ungdomsgjengene er i konflikt eller konkurrerer med andre grupperinger.

– Status og ære betyr mye, og mange lever etter prinsippet om at hvis noen krenker din ære, så må du ta igjen, sier hun.

Forebyggende tiltak

FORSKER: Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen. Foto: Morten Holm / Scanpix
FORSKER: Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen. Foto: Morten Holm / Scanpix

At ungdom slåss er ikke noe nytt, men hvor bredt ungdommen kan nå ut mener voldsforskeren har forandret seg mye i senere tid.

– Både mobilen og sosiale medier har ført til at ungdom kan knytte langt større nettverk enn tidligere, sier Bjørnebekk.

Hun mener at den viktigste forebyggingen mot vold blant unge er å sørge for gode oppvekstvilkår og godt skolemiljø rundt ungdommen.

– Man må gripe inn tidlig og man må gripe inn på rett måte. Man må også se tiltak i forhold til den enkelte og den enkeltes familie. Vi har for eksempel en rekke gode ungdomsprogrammer i Norge hvor vi kan jobbe med ungdommen opp mot skole og fritid, sier hun og legger til:

– Politiet har i tillegg bekymringssamtalen hvor de går i dialog med ungdommen og ungdommens familie. Sammen kartlegger de ungdommens dag for å finne ut hvor problemene ligger og hvor man må sette inn tiltak. I samsvar skal man komme frem til en plan for hvordan ungdommen skal komme ut av et negativt miljø og inn i et bedre, sier Bjørnebekk.

– Politi må få være politi

Bjarne Bjelland skrev i fjor sommer en kronikk i Politiforum. Han er uenig i at mange av de forebyggende tiltakene er effektive og reduserer ungdomsvolden.

– Det har aldri vært så mange forebyggende tiltak og voksne mennesker som jobber spesifikt inn mot vold blant unge i Norge. Det ene tiltaket avløser det andre lenge før det første er ferdig. Kommunen, politi og diverse ungdomstiltak sitter i møter med boller og brus og snakker til man blir rød i kinnene. Og likevel er volden og gjengkriminalitet blant unge like eksisterende som den alltid har vært, sier Bjarne Bjelland.

Bjelland er pensjonert politimann, og kan se tilbake på en lang erfaring hvor han jobbet med straffesaker og forebyggende tiltak for ungdom i Stavanger.

Han mener det er på tide at politi må få lov å være politi igjen.

– Politiet kan ikke drive med barneoppdragelse. Ungdommen bare ler av oss når vi jobber på denne måten. Politiet må gjenvinne autoritet og respekt for å kunne stoppe store slagsmål og ungdomskriminalitet. Politi må få lov å være politi, rett og slett, sier Bjelland.

Vil senke kriminelle lavalder

Et forebyggende tiltak Bjelland har tro på er å senke den kriminelle lavalder. I dag er den kriminelle lavalder 15 år i Norge.

– Vi bør vurdere å senke den kriminelle lavalder til 13 eller 14 år. Man ser at mange av ungdomskriminelle er gjengangere, at bekymringssamtalene ikke fungerer og at de er helt bevisst på de ulovlige handlingene de begår, sier han.

Hvis ungdom straffes tidligere, vil ikke det føre til at flere fortsetter å søke seg til det kriminelle miljøet ettersom de allerede er stemplet?

– Det er motargument som veier tungt. Jeg vil fortsatt hevde at når det er gjentatt kriminalitet og at ungdommen viser manglende vilje til å forbedre seg, at det er nødvendig med tøffere sanksjoner, sier Bjelland.

– Foreldre er nøkkelen

Den aller viktigste forebyggende jobben i kampen mot ungdomsvold og ungdomskriminalitet mener han likevel kan gjøres av familier hjemme rundt kjøkkenbordet.

– Foreldre er den desidert viktigste rollemodellen for en tenåring. I dag er det ofte slik at andre forebyggere skal fortelle familiene hva som nytter, men det vil alltid være ungdommens egen mor og far som kjenner ungdommen best, sier Bjelland, som oppfordrer foreldre til å tørre å gå i vanskelig dialog med barna sine.

– Det er viktig at foreldrene er bevisste og selvsikre i foreldrerollen og viser det for ungdommen sin. Der ligger nøkkelen til forebygging. Det er ikke for pyser å være forelder i dag, avslutter Bjelland.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook