stor mangel på kokker:

På menyen står ønsket om 1000 flere kokker

MOLDE (TV 2): Kokkelærling Håvard (19) jobber hardt for at ungdommen skal få smaken på kokkeyrket. For det mangler over 1000 kokker for å dekke behovet på hoteller, restauranter og serveringssteder.

Håvard Onsøyen står på kjøkkenet på Scandic Seilet i Molde sammen med ivrige 10. klassinger som øver seg for å få smaken på kokkeyrket.

– Det samholdet du har på kjøkkenet, det å kunne glede seg til å dra på jobb og lage mat og tilfredsstille gjester og ha det gøy med kollegaene sine. Det er det beste med å være kokk, sier Onsøyen til TV 2.

Han er lærling på Statholdergaarden i Oslo, og har allerede rukket å vinne NM for lærlinger. Men han innrømmer at valget ikke var helt lett.

– Det var et ganske tøft valg egentlig, men samtidig var det et valg som falt meg helt naturlig. Jeg liker ikke å gjøre det alle andre gjør, sier Onsøyen.

Kokkekrise

Og nå ønsker bransjen at flere gjør slik som Håvard. Ifølge tall fra NAVs bedriftsundersøkelse mangler det minst 1000 kokker her i landet, og søkertallene har vært dramatisk nedadgående. Fra 2012 til 2017 sank de med nesten 20 prosent.

– Søknadene til restaurant- og matfag har stabilisert seg, men etterspørselen etter kokker er og blir stor. Reiseliv er en svært viktig sysselsettingsmotor rundt om i norske kommuner, med til sammen 163.000 årsverk. Siden 2013 har sysselsettingsveksten i reiselivet vært høyere enn i næringslivet, sett under ett. Veksten de siste ti årene er på 30 prosent, og det skapes stadig nye arbeidsplasser, sier Hilde Veum-Wahlberg, som er kommunikasjons- og kompetanserådgiver i NHO Reiseliv.

VEILEDER: Kjøkkensjef Mads André Hansen ved Sentralen stilte opp for å lære ungdomsskoleelevene i Molde å lage mat. Foto: Arne Rovick/TV 2.
VEILEDER: Kjøkkensjef Mads André Hansen ved Sentralen stilte opp for å lære ungdomsskoleelevene i Molde å lage mat. Foto: Arne Rovick/TV 2.

For fagfolkene på restaurant- og matfag ved Rauma videregående skole Åndalsnes er det blodig alvor. Uten flere søkere til kokke- og servitørutdanningen blir linja lagt ned. Nå jobber de med å bryte ned mytene om ugunstig arbeidstid og ekstremt arbeidspress.

– Det å jobbe med mat, og det å jobbe med gjester, det er ferskvare. Det gir en fantastisk følelse av mestring når du lykkes. Samtidig er det mange muligheter etter du har tatt fagutdanning, både i det å gå inn som leder, starte egen bedrift, eller ta etterutdanning i høgskolesystemet, forklarer Ole Tommy Ødegård, som er avdelingsleder for yrkesfag ved Rauma videregående skole.

Elever fristet

Som et ledd i rekrutteringen til yrket, samlet skolen interesserte 10. klassinger fra ungdomsskoler i Molde til fagdag på Scandic Seilet.

– De som er mest interessert har fått lov til å velge en dag sammen med oss der, de skal snakke med og ikke minst jobbe med folk fra bransjen, både lærlinger og kokker. Sammen skal få oppleve å lage mat på høyt nivå sammen med fagpersoner, sier Ødegård til TV 2.

En av de ivrige som vurderer å søke seg til kokkefaget, er Anne Eikrem Hestad.

– Jeg liker å lage mat, men er samtidig usikker på studieretning. Jeg er så ung, og det er så mange valg jeg kan ta, og jeg vet ikke om jeg vil satse på kokk. Men det er veldig kult, så vi får se hva som skjer. Denne dagen her var hvert fall veldig morsom, sier Eikrem Hestad til TV 2.

NYSGJERRIG: Anne Eikrem Hestad vurderer om hun skal sette kokkeutdanning øverst når hun skal velge videregående utdanning før 1. mars. Foto: Arne Rovick/TV 2.
NYSGJERRIG: Anne Eikrem Hestad vurderer om hun skal sette kokkeutdanning øverst når hun skal velge videregående utdanning før 1. mars. Foto: Arne Rovick/TV 2.

Kjøkkensjef Tone Rød på Scandic Seilet synes det var stas å låne bort kjøkkenet til ungdommen.

– Vi er veldig opptatt av rekruttering, og den er i dag svært mangelfull. Norge trenger kokker, og derfor synes vi det er kjempebra å bidra til et sånt prosjekt som dette, sier Rød.

– Hvorfor er det så få søkere?

– Jeg tror kanskje at foreldre setter bremsen på fordi de vet at arbeidstidene er krevende. Det er helt feil! Du kan godt kombinere kokkeyrket med både fritid og familieliv, forklarer kjøkkensjefen.

– Det er sammensatte årsaker. Jeg tror vi over tid har sett at rådgivertjenesten ikke har lykkes helt. Vi er en bransje som har slitt med omdømmet, også er det en viktig hjemmefaktor: Det er ikke så mange som lager mat fra grunnen av lenger. Inspirasjonskilden som tidligere var bestemor og mor er ikke like mye til stede, sier Ole Tommy Ødegård.

UROLIG: Ole Tommy Ødegård ved Rauma videregående skole er svært urolig for at så få søke seg til restaurant- og matfag. Foto: Arne Rovick/TV2.
UROLIG: Ole Tommy Ødegård ved Rauma videregående skole er svært urolig for at så få søke seg til restaurant- og matfag. Foto: Arne Rovick/TV2.

– Hvilke egenskaper kreves?

– Du må ha nok informasjon! Informasjon om at det er mange valgmuligheter og forstå at du er nødt til å ha lyst til å jobbe. Det andre er at du har egenskaper som gjør at du kan tenke og gjøre flere ting samtidig, og du må kunne samarbeide med andre mennesker. Jobber du i tillegg hurtig og er kreativ, så har du kokkeegenskapene i deg, sier Ole Tommy Ødegård ved Rauma videregående skole.

I løpet av vel tre timers hard innsats på kjøkkenet kom elevene ut med en sjuretters streetfood-meny, bestående av blant annet rå kveite med tigermelk, kongekrabbe-dumpling, Jiambingpannekake, laks, grillet smalahoved og dessert.

– Jeg synes det var helt fantastisk. Det smakte veldig godt, mente mamma Astrid Bolstad.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook